Lungekreft: Lungekreft er den vanligste kreftformen i Norden
Lungekreft: Lungekreft er den vanligste kreftformen i NordenVis mer

Lungekreft

Symptomer på lungekreft kan oppstå sent i sykdomsforløpet, noe som fører til dårlige prognoser. Oppdages svulsten tidlig, kan pasienten opereres.

Lungekreft er den vanligste kreftformen i Norden. Blant nordmenn er det den nest hyppigste kreftformen hos menn, og den tredje hyppigste hos kvinner.

Lungekreft blir hovedsakelig delt inn i to typer: Ikke-småcellet lungekarsinom (85 prosent) og småcellet lungekarsinom (15 prosent), hvor det finnes flere undergrupper av ikke-småcellet.

LES OGSÅ: Klamydia lungebetennelse

De vanligste undergruppene av ikke-småcellet lungekarsinom

  • Plateepitelkarsinom
  • Adenokarsinom
  • Storcellet Karsinom

For 15 år siden fikk pasientene med ikke-småcellet lungekreft samme behandling, uavhengig av hvilken undertype lungekreft de hadde.

Kreftspesialist: Stein Sundstrøm Vis mer

– I dag er det veldig mye fokus på hvilken type man har, med tanke på hva slags behandling som skal gis, sier Stein Sundstrøm, kreftspesialist ved St. Olavs Hospital, og leder for Norsk onkologisk forening

Røyking utgjør 90 prosent av lungekrefttilfeller

Røyking er hovedårsaken til lungekreft. Omtrent 90 prosent av de som får lungekreft, har fått det på grunn av røyking. Andre risikofaktorer kan være luftforurensning, radongass, asbest-, nikkel- og kromeksponering.

Uheldig arbeidsmiljø kan ha sammenheng med utvikling av lungekreft, men det er uvisst hvor mye.

Det er også 10-15 prosent av ikke-røykere som får lungekreft, i stor grad kvinner. De har ofte en variant av lungekreft som har en spesifikk mutasjon til stede. Disse pasientene kan få ganske presis behandling, forklarer Sundstrøm.

Vanlige symptomer på lungekreft

  • Hoste (vær oppmerksom på endret hostemønster)
  • Dyspnoe (opplevelse av for lite luft, betydelig angst og uro)
  • Hemoptyse (blodhoste, blodspytting)
  • Luftveisinfeksjoner
  • Redusert appetitt
  • Vekttap
  • Tretthet
Lungekreft: En liten svulst kan opereres vekk, og da vil prognosene være gode. Vis mer

Lungekreft blir ofte diagnostisert sent i sykdomsforløpet, da symptomene kan være få og vage.

– En liten svulst i lungen gir ofte ingen symptomer før den ligger mot luftrøret. Det kan også oppstå en blødning fra svulsten slik at man hoster opp blod, sier Sundstrøm.

Lungekreft utvikler seg vanligvis hos personer over 40 år, ofte mellom 60- og 80-årsalderen.

– Når en pasient merker symptomene er ofte svulsten så stor at det ikke går an å operere. Rundt 25 prosent av de som får diagnosen kan få kirurgisk hjelp, sier Sundstrøm.

LES OGSÅ: KOLS - en sykdom med langvarig redusert lungefunksjon og hoste.

Rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen: Vibeke Jensen Simonsen Vis mer

Stadig flere får lungekreft

Det er stadig flere personer som utvikler lungekreft i Norge. I 2014 var det 3019 nordmenn som fikk diagnosen.

– Det er fremdeles flest menn som får lungekreft, men antall kvinner har økt de siste årene. Dette gjelder hovedsakelig kvinnene som røyket på 70-tallet. Lungekreft kan man få mange år etter at man sluttet å røyke, sier Vibeke Jensen Simonsen, rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen.

Det kan ta veldig lang tid fra cellene begynner å utvikle seg unormalt, til man blir diagnostisert med lungekreft. Småcellet lungekarsinom er ofte mer aggressiv.

– Dersom lungekreften har spredt seg til andre organer på diagnosetidspunktet, er progosen dårlig.

Kan pasienten opereres kan prognosen være god. Uten mulighet for operasjon er prognosen ved begge typer lungekreft forholdsvis dårlig.

LES OGSÅ: Forskjellen på godartet og ondartet kreft

Behandling mot lungekreft

Dersom kirurgi ikke er et alternativ, vil pasienten ofte bli behandlet med cellegift eller strålebehandling.

– Immunterapi har vist seg å ha god effekt på en viss type lungekreft. Behandlingen er godkjent i Norge, men foreløpig ikke godkjent som behandling gitt i offentlige sykehus.

LES OGSÅ: Lungefibrose

Lungekreft og spredning
Både småcellet og ikke-småcellet lunge­kreft kan vokse inn i nærliggende orga­ner eller spre seg til andre områder enn utgangspunktet. Dette heter metastaser. Spredningen kan skje via lymfe- og blodbanen. Den første spred­ningen skjer vanligvis til lymfeknutene. Andre steder lungekreften kan spre seg til er lever, binyrer, skjelett, hjerne eller den andre lungen. Av og til kan spredning skje til benmargen også.
Kilde: Kreftforeningens brosjyre "Lungekreft" 2007

Prognose ved lungekreft

For pasienter med tidlig oppdaget ikke-småcellet lungekreft som blir operert, er fem-års overlevelse opptil 65 prosent. Langtidsoverlevelsen hos pasienter med spredning er på kun én prosent.

– Lungekreftbehandling blir stadig bedre, slik at pasientene får forlenget levetid. Vi jobber med at pasientene skal kunne leve med sykdommen, og samtidig ha god livskvalitet, sier Simonsen.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.