SVIMMELHET VANLIG: Lavt blodsukker er ikke farlig, med mindre du får det i situasjoner hvor du må være vålen og klar - som ved bilkjøring.  Foto: Shutterstock
SVIMMELHET VANLIG: Lavt blodsukker er ikke farlig, med mindre du får det i situasjoner hvor du må være vålen og klar - som ved bilkjøring. Foto: ShutterstockVis mer

Lavt blodsukker - føling

Når blodsukkeret er under 3,5 mmol/l vil de fleste merke ubehag og få føling. Føling er svært vanlig ved diabetes type 1, og man skiller mellom lett, moderat til alvorlig føling.

Lavt blodsukker (hypoglykemi) kalles for føling. Man sier at blodsukkeret er lavt når det er under 4 mmol/l. (Blodsukkeret måles i millimol per liter)

Føling er veldig vanlig hos de som har diabetes og pasienter som bruker diabetesmedisin. For lavt blodsukker er et symptom på for mye insulin.

Blodsukker under 2.8 - 3.0 mmol/l kan føre til føling, men mange har ikke føling selv om de har lave blodsukkerverdier. Pasienter med diabetes bør derfor ha kontinuerlig blodsukkermåling.

Dette er normalt og unormalt blodsukker

Medisiner kan gi lavt blodsukker

Lavt blodsukker er mest vanlig hos pasienter med diabetes type 1, som bruker insulin. Hypoglykemi er også vanlig hos pasienter med type 2 diabetes som bruker medisiner som sulfonylurea (amaryl, mindiab, glibenklamid e.l.) eller glinider (starlix). Disse medisinene reduserer leverproduksjon av glukose og stimulerer glukoseforbrenning i kroppen, og kan dermed føre til lavt blodsukker (føling).

Pasienter med type 1 diabetes kan ha opptil to episoder med lavt blodsukker per uke og en prekær, livstruende episode med lavt blodsukker per år. Pasienter med type 2 diabetes har færre episoder, men over tid nærmer de seg samme frekvens som type 1 pasienter.

Lavt blodsukker er derfor en stor byrde for pasienter med diabetes, og det er veldig viktig at de kjenner igjen symptomer og vet å behandle dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: LADA (diabetes)

Symptomer på lavt blodsukker

Symptomer kan deles inn i nevrogene symptomer, som er forbundet med det autonomiske nervesystemet og nevroglykopeniske symptomer. Det vil si symptomer som har med hjernens reaksjon på lavt blodsukker å gjøre.

Svetting, skjelving, hjertebank, synsforstyrrelser og økt matlyst eller sult er vanlige symptomer på føling (2)

Lavt MÅL BLODSUKKERET: blodsukker (betyr at du har blodsukkerverdi på på 3.9 mmol/ l eller lavere. Foto: Shutterstock
Lavt MÅL BLODSUKKERET: blodsukker (betyr at du har blodsukkerverdi på på 3.9 mmol/ l eller lavere. Foto: Shutterstock Vis mer

Nevrogene symptomer inkluderer:

  • skjelvinger
  • hjertebank
  • angst
  • svette
  • sultfølelse
  • nummenhet

Nevroglykopeniske symptomer inkluderer:

Symptomene kan variere fra person til person, og endres over tid. (2)

LES OGSÅ: - Diabetes type1 krever enorm egeninnsats

Lavt blodsukker uten diabetes?

Lavt blodsukker er ganske uvanlig hos pasienter som ikke har diabetes. Når det likevel oppstår, skyldes det ofte en bestemt årsak.

Det kan eksempelvis skyldes:

  • medisiner
  • alkohol
  • akutt sykdom
  • underernæring
  • kortisolmangel
  • svulster som utskiller stoffer som fører til lavt blodsukker

Hvem skal måle blodsukker?

Føling - fire alvorlighetsgrader:

  • Lett føling - Det holder å få i seg karbohydrater, som søt drikke eller glukosetabletter
  • Litt alvorligere føling - Man må avbryte det man holder på med og drikke søt drikke eller druesukker. Etterpå bør man spise karbohydrater, som brød, knekkebrød eller lignende.
  • Alvorlig føling - Man må få hjelp av andre. Drikke søt drikke om mulig. Deretter innta brød, knekkebrød ...
  • Insulinsjokk - Nedsatt bevissthet, og man klarer verken spise eller drikke. Andre må hjelpe. Hos noen kan gjentatte insulinsjokk føre til redusert hukommelse. Denne tilstanden er spesielt farlig for små barn. Mål blodsukkeret for å avgjøre lavt eller høyt blodsukker. Hvis man ikke vet, skal man alltid handle som om det skyldes lavt blodsukker. (3)
DOBBELTSYN: Ved alvorlig føling kan man se dobbel, få problemer med å snakke og bli forvirret.  Foto: Shutterstock
DOBBELTSYN: Ved alvorlig føling kan man se dobbel, få problemer med å snakke og bli forvirret. Foto: Shutterstock Vis mer

Symptomer på alvorlig føling er (2)

  • talevansker
  • dobbeltsyn
  • forvirring
  • sterkt unormal, eventuelt voldsom, oppførsel
  • koma

LES OGSÅ: Varseltegn på diabetes type 2

Behandling av lavt blodsukker

Ved lavt blodsukker hos pasienter med diabetes, er målet å forandre behandlingen av den underliggende sykdommen for å unngå disse episodene så mye som mulig. Akutt må blodsukkeret bringes opp ved å heve konsentrasjonen av glukose i blodet.

Ved blodsukker verdier som er lavere enn 3.9 mmol/l bør man begynne behandle seg selv for å unngå føling. Noen mener denne verdien bør være 3.5 mmol/l før man begynner behandling. Det viktigste er å være klar over at man er i en risikosone og må være observant.

Ketoacidose: En alvorlig tilstand ved ubehandlet diabetes

Førstehjelp ved føling

Den viktigste førstehjelpen for diabetikere med føling er å få hevet blodsukkeret. Det kan gjøres ved at man spiser eller drikker sukkerholdige produkter.

FÅ OPP BLODSUKKERET: En lett føling kan behandles med mat eller søt drikke. Foto: Shutterstock
FÅ OPP BLODSUKKERET: En lett føling kan behandles med mat eller søt drikke. Foto: Shutterstock Vis mer

Dette kan få opp blodsukkeret raskt:

  • glukose tabletter
  • 5-6 sukkertøy
  • litt over en desiliter fruktjuice eller sukkerholdig brus
  • en spiseskje honning
  • sukkerholdig syltetøy eller sukker
  • sukkergelé

Hvis man har diabetes og mistenker at man har lavt blodsukker, men ikke kan måle blodsukkeret, er det viktig å behandle det som om man har lavt blodsukker.

Hvis følingen ikke går over, må lege kontaktes. Ring eventuelt 113.

Behandlingen da blir intravenøs tilførsel (direkte inn i blodårene) av konsentrert sukker. Ved alvorlig lavt blodsukker ved diabetes type 2 hos en som bruker tabletter, bør vedkommende inn på sykehus grunnet tablettenes lange virketid. (2)

Man bør også alltid ha et armbånd eller et kjede som viser andre at man er diabetiker.

Kilde:

UpToDate (1)

Helsedirektoratet (2)

Diabetesforbundet (3)