Kroniske smerter i korsryggen

Ved korsryggsmerter som har en varighet på mer enn 12 uker, regnes det som kroniske korsryggsmerter. Ofte er årsaken ukjent.

Korsryggsmerter: mertene sitter i nedre del av ryggen, og smerten stråler av og til ned i rumpeballene Foto: NTB Scanpix
Korsryggsmerter: mertene sitter i nedre del av ryggen, og smerten stråler av og til ned i rumpeballene Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kroniske korsryggsmerter har en varighet over 12 uker. Smertene sitter i nedre del av ryggen, og smerten stråler av og til ned i rumpeballene, bak på låret eller til lysken. I 85 prosent av tilfellene er det ingen kjent årsak til smertene.

Akutte korsryggsmerter vil ofte forsvinne etter noen få uker.

Mulige årsaker til kroniske smerter i korsryggen

  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Slag
  • Bekhterevs sykdom (en kronisk betennelsessykdom som gir gradvis økende smerter og stivhet i korsryggen – dominert av nattsmerter og morgenstivhet)
  • Scheuermanns sykdom (en vekstforstyrrelse i ryggvirvlene)
  • Ryggslitasje
  • Kreft

Genetiske faktorer, livsstil og psykososiale forhold kan også spille en rolle.

LES OGSÅ: Lumbago - eller hekseskudd - går over av seg selv

Kroniske smerter i korsryggen: 85 prosent av alle korsryggsmerter er uspesifikke. Foto: NTB Scanpix
Kroniske smerter i korsryggen: 85 prosent av alle korsryggsmerter er uspesifikke. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dersom smertene er spesifikke, for eksempel ved en skade, vil man ha behov for tilpasset behandling.

– Ved uspesifikke smerter vil den beste måten å håndtere problemet på, være å bruke sunn fornuft. Vær fysisk aktiv, men ta hensyn til symptomene når det blir ille, har Paul Jarle Mork fortalt til Lommelegen tidligere.

Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.

LES OGSÅ: Osteoporose kan gi ryggsmerter

Professor og forsker: Paul Jarle Mork Foto: Privat
Professor og forsker: Paul Jarle Mork Foto: Privat Vis mer

Fysisk aktvitet reduserer korsryggsmerter

Hva slags livsstil man har, kan være avgjørende for hvor raskt man kommer tilbake til vanlige rutiner.

– Ikke sitt eller stå for mye. Varier mellom forskjellige aktiviteter – det er lurt å supplere med styrke- og bevegelighetstrening. Kyndig veiledning er lurt. Noen har spesielle behov som det må tilrettelegges for, sier Mork.

Ryggsmerter er ofte tilbakevendende. Mange har hatt det før, og vet at det går over etter hvert. Hvis man derimot har smerter som har oppstått etter et kraftig slag mot ryggen, kan det være mistanke om fraktur eller skade, og da bør man oppsøke lege.

– Vedvarende ryggsmerter, eller smerter som kommer og går over lang tid, bør undersøkes hos en lege. Men som oftest vil det med tiden gå over av seg selv.

Svai rygg? Normal svai eller uttalt lordose eller kyfose?

De fleste vil raskt bli bedre

80-90 prosent av alle som opplever smerter i korsryggen, vil bli bedre etter 8-12 uker. Har man fortsatt smerter etter såpass mange uker, er det lurt å oppsøke lege.

– Pasienter med akutte korsryggsmerter blir som regel bra etter at det har gått noen uker, men hvis man fortsatt har mye smerter kan det være for eksempel prolaps, som bør utredes hos en lege, har Håkon Sjøbrend, spesialist i ortopedisk kirurgi, med spesialisering innen ryggkirurgi, fortalt Lommelegen tidligere.

På grunn av smertene vegrer mange seg for å være aktive og bevege seg. Det vil kun gjøre vondt verre.

– Vi ser god effekt hos de som er litt i aktivitet. Da stivner ikke musklene. Noen blir passive på grunn av smertene, og da knyter det seg i ryggen, noe som fører til at det gjør enda mer vondt. Det beste er å ta litt smertestillende så man kommer seg opp på beina, sier Sjøbrend.

Det er viktig å unngå belastning på ryggen og vridning samtidig – dette kan føre til prolaps.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer