Med et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig, ifølge Helsedirektoratet.

For den generelle befolkningen anbefales det at man dekker sitt behov for næringsstoffer med vanlig mat, det vil si at man spiser helt vanlig mat, variert, og i passe mengder.

Vitamintilskudd kan ikke erstatte grønnsakSer.

– Jeg vil anbefale et plantebasert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og med begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Det er lurt å unngå unødvendige restriksjoner i kostholdet, sånn som å kutte ut gluten eller meieriprodukter, i og med at matvarer med dette er gode kilder til mange næringsstoffer, opplyser Jacob Juel Christensen, klinisk ernæringsfysiolog og svarlege på Lommelegen.no.

LES OGSÅ: Sitronvann - er det virkelig en vidunderdrikk?

Disse trenger kosttilskudd

Det er noen undergrupper av befolkningen som kan trenge kosttilskudd.

• Personer med lavt energiinntak (6,5-8 MJ/dag) bør vurdere å ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet
• Personer som har meget lave energiinntak (mindre enn 6.5 MJ/dag) bør alltid ta et multivitamin–/ mineraltilskudd i tillegg til kostholdet. Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite.
• Personer med lavt immunforsvar (som følge av intensiv behandling mot for eksempel infeksjoner, kreft)
• Personer med sykdommer som gjør at næringsstoffer tas dårlig opp i kroppen (malabsorbsjonstilstander)
• Personer som har fjernet deler av mage-tarmkanalen etter kirurgiske inngrep (for eksempel fedmeoperasjon)
• Personer med omfattende matvareoverfølsomhet. For eksempel vil de fleste som utelater meieriprodukter fra kostholdet ha behov for kalsium- og jodtilskudd.
• Enkelte kan ha behov for jerntilskudd. Dette gjelder særlig kvinner som menstruerer.
• Kvinner i fertil alder bør ta folat hver dag fra én måned før forventet befruktning og graviditetens første 2-3 måneder.
• Kvinner i fertil alder fra ikke-vestlige land har høyere forekomst av vitamin-D-mangel enn etnisk norske kvinner. De som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med lite sol.

Kilde: Helsedirektoratet

Omega-3 og folat nødvendig

Jern, omega-3, vitamin D og folat er de vanligste vitaminene vi mangler fra tid til annen.

– Hvis man har fått påvist mangel hos legen, bør man selvsagt til et tilskudd. For eksempel hvis man får påvist jernmangel, som er ganske vanlig hos kvinner. Men det er ikke så mange næringsstoffer vi kan måle på samme måte som jern, så det er ikke alltid like lett, forklarer Christensen.

Hvis du ikke spiser fet fisk, bør du ta tran eller et annet omega-3-tilskudd, selv om fisk bør være hovedkilden.

– Det samme gjelder for vitamin D, som man også får fra fet fisk. Her vil tran være et fint tilskudd. Når det kommer til energiinntak/kaloriinntak, er det sånn at de som spiser veldig lite mat, fordi man for eksempel er liten, veier lite, ofte kan trenge et generelt kosttilskudd med alle vitaminer og mineraler, sier Christensen.

Det er også et tilskudd som mange flere burde bruke, nemlig folat for kvinner i fertil alder.

– Studier viser at kvinner i fertil alder burde ta et tilskudd av folat fra én måned før forventet befruktning, og i løpet av de første 2-3 månedene av svangerskapet, forteller Christensen.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Symptomer på vitaminmangel?

Du klarer ikke å kjenne på kroppen at du mangler vitaminer.

– I vår del av verden blir vitamin- og mineralmangler sjeldent til noe mer enn en sub-klinisk situasjon, som betyr at det ikke blir til reell sykdom, forklarer Christensen.

Men det er ikke vanlig å bli testet for vitaminmangel hos legen, så om du er i tvil må du be om en test hos legen selv.

– Man har gode målinger for jern og kan derfor fastslå jernstatus ganske bra, men jern er unntaket. For de fleste næringsstoffer har man ikke så gode målinger for å fastslå status av. Hvilket betyr at man må tolke resultatet varsomt, påpeker Christensen.

LES OGSÅ: Forskjellen på legemidler, homeopatiske legemidler og naturmedisin

Vær forsiktig med naturmidler og kosttilskudd

Vitamin B3, vitamin D og vitamin A er vitaminer som kan gi alvorlige reaksjoner og farlige forgiftninger hvis man bruker for mye av det.

– De fleste naturmidler og kosttilskudd har ingen særlig virkning og er stort sett ufarlige. Men har de en virkning, vil de også ha bivirkninger. «Ingen virkning uten bivirkninger», advarer Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

Han vil råde folk å være særlig skeptisk til produkter som lover hurtig eller kraftig virkning, for eksempel på smerter.

– Det kan være et tegn på at det er tilsatt legemidler på en ulovlig måte. Kosttilskudd eller naturmidler har ikke sterke eller kraftige virkninger, sier han.

LES OGSÅ: Bruker du blodfortynnende medisiner?

Ikke bruk kosttilskudd hvis ...

– Fortell det til legen hvis du bruker naturmidler eller vil starte med naturmidler. Ellers må leger også bli flinkere til å spørre pasienter om de bruker naturmidler, råder Madsen.

Vær spesielt forsiktig med naturmidler og kosttilskudd i følgende situasjoner:

• Når du bruker blodfortynnende legemidler
• Når du bruker legemidler mot avstøtning av et transplantert organ
• Når du bruker legemidler mot HIV
• Når du bruker legemidler mot epilepsi
• Når du bruker legemidler mot kreft
• Når du har alvorlige sykdommer og bruker mange medisiner

– Det kommer stadig nye kosttilskudd og naturmidler på markedet. Ofte er kunnskapen om disse nye produktene svært begrenset, og det er oftest ikke gjort noen undersøkelser for å se om disse produktene går sammen med legemidler, påpeker Madsen.

LES OGSÅ: Trenger du egentlig vitamintilskudd?