Kosttilskudd - trenger vi det?

Svært få har behov for kosttilskudd. Vær spesielt forsiktig med naturmidler og kosttilskudd når du bruker medisiner.

KOSTTILSKUDD: Vitamin- og mineraltilskudd kan ikke erstatte et godt og variert kosthold. Foto: NTB SCANPIX / VG/Fotograf: Sørbø, Krister
KOSTTILSKUDD: Vitamin- og mineraltilskudd kan ikke erstatte et godt og variert kosthold. Foto: NTB SCANPIX / VG/Fotograf: Sørbø, Krister Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Med et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig, ifølge Helsedirektoratet.

For den generelle befolkningen anbefales det at man dekker sitt behov for næringsstoffer med vanlig mat, det vil si at man spiser helt vanlig mat, variert, og i passe mengder.

Vitamintilskudd kan ikke erstatte grønnsakSer.

– Jeg vil anbefale et plantebasert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og med begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Det er lurt å unngå unødvendige restriksjoner i kostholdet, sånn som å kutte ut gluten eller meieriprodukter, i og med at matvarer med dette er gode kilder til mange næringsstoffer, opplyser Jacob Juel Christensen, klinisk ernæringsfysiolog og svarlege på Lommelegen.no.

LES OGSÅ: Sitronvann - er det virkelig en vidunderdrikk?

Disse trenger kosttilskudd

Det er noen undergrupper av befolkningen som kan trenge kosttilskudd.

  • Personer med lavt energiinntak (6,5-8 MJ/dag) bør vurdere å ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet
  • Personer som har meget lave energiinntak (mindre enn 6.5 MJ/dag) bør alltid ta et multivitamin–/ mineraltilskudd i tillegg til kostholdet. Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite.
  • Personer med lavt immunforsvar (som følge av intensiv behandling mot for eksempel infeksjoner, kreft)
  • Personer med sykdommer som gjør at næringsstoffer tas dårlig opp i kroppen (malabsorbsjonstilstander)
  • Personer som har fjernet deler av mage-tarmkanalen etter kirurgiske inngrep (for eksempel fedmeoperasjon)
  • Personer med omfattende matvareoverfølsomhet. For eksempel vil de fleste som utelater meieriprodukter fra kostholdet ha behov for kalsium- og jodtilskudd.
  • Enkelte kan ha behov for jerntilskudd. Dette gjelder særlig kvinner som menstruerer.
  • Kvinner i fertil alder bør ta folat hver dag fra én måned før forventet befruktning og graviditetens første 2-3 måneder.
  • Kvinner i fertil alder fra ikke-vestlige land har høyere forekomst av vitamin-D-mangel enn etnisk norske kvinner. De som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med lite sol.

Kilde: Helsedirektoratet

Omega-3 og folat nødvendig

Jern, omega-3, vitamin D og folat er de vanligste vitaminene vi mangler fra tid til annen.

– Hvis man har fått påvist mangel hos legen, bør man selvsagt til et tilskudd. For eksempel hvis man får påvist jernmangel, som er ganske vanlig hos kvinner. Men det er ikke så mange næringsstoffer vi kan måle på samme måte som jern, så det er ikke alltid like lett, forklarer Christensen.

Hvis du ikke spiser fet fisk, bør du ta tran eller et annet omega-3-tilskudd, selv om fisk bør være hovedkilden.

– Det samme gjelder for vitamin D, som man også får fra fet fisk. Her vil tran være et fint tilskudd. Når det kommer til energiinntak/kaloriinntak, er det sånn at de som spiser veldig lite mat, fordi man for eksempel er liten, veier lite, ofte kan trenge et generelt kosttilskudd med alle vitaminer og mineraler, sier Christensen.

Det er også et tilskudd som mange flere burde bruke, nemlig folat for kvinner i fertil alder.

– Studier viser at kvinner i fertil alder burde ta et tilskudd av folat fra én måned før forventet befruktning, og i løpet av de første 2-3 månedene av svangerskapet, forteller Christensen.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Symptomer på vitaminmangel?

Du klarer ikke å kjenne på kroppen at du mangler vitaminer.

– I vår del av verden blir vitamin- og mineralmangler sjeldent til noe mer enn en sub-klinisk situasjon, som betyr at det ikke blir til reell sykdom, forklarer Christensen.

Men det er ikke vanlig å bli testet for vitaminmangel hos legen, så om du er i tvil må du be om en test hos legen selv.

– Man har gode målinger for jern og kan derfor fastslå jernstatus ganske bra, men jern er unntaket. For de fleste næringsstoffer har man ikke så gode målinger for å fastslå status av. Hvilket betyr at man må tolke resultatet varsomt, påpeker Christensen.

LES OGSÅ: Forskjellen på legemidler, homeopatiske legemidler og naturmedisin

Overlege Steinar Madsen med flere kosttilskudd.  Foto: VG/Fotograf: Solstad, Fredrik
Overlege Steinar Madsen med flere kosttilskudd. Foto: VG/Fotograf: Solstad, Fredrik Vis mer

Vær forsiktig med naturmidler og kosttilskudd

Vitamin B3, vitamin D og vitamin A er vitaminer som kan gi alvorlige reaksjoner og farlige forgiftninger hvis man bruker for mye av det.

– De fleste naturmidler og kosttilskudd har ingen særlig virkning og er stort sett ufarlige. Men har de en virkning, vil de også ha bivirkninger. «Ingen virkning uten bivirkninger», advarer Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

Han vil råde folk å være særlig skeptisk til produkter som lover hurtig eller kraftig virkning, for eksempel på smerter.

– Det kan være et tegn på at det er tilsatt legemidler på en ulovlig måte. Kosttilskudd eller naturmidler har ikke sterke eller kraftige virkninger, sier han.

LES OGSÅ: Bruker du blodfortynnende medisiner?

Ikke bruk kosttilskudd hvis ...

– Fortell det til legen hvis du bruker naturmidler eller vil starte med naturmidler. Ellers må leger også bli flinkere til å spørre pasienter om de bruker naturmidler, råder Madsen.

Vær spesielt forsiktig med naturmidler og kosttilskudd i følgende situasjoner:

– Det kommer stadig nye kosttilskudd og naturmidler på markedet. Ofte er kunnskapen om disse nye produktene svært begrenset, og det er oftest ikke gjort noen undersøkelser for å se om disse produktene går sammen med legemidler, påpeker Madsen.

Naturmidler som kan ha uheldige virkninger sammen med medisiner, ifølge Legemiddelverket.

Naturmiddel (eKsempler på bruk)VirkningEksempler på legemidler som påvirkes

Aloe vera, produkter til å drikke (for velvære, rense kroppen)

Kan redusere blodsukkeret

Insulin og andre legemidler som senker blodsukkeret – økt risiko for lavt blodsukker

Black cohosh, klaseormedrue (mot overgangsplager)

Usikker virkning

Enkelte legemidler mot multippel sklerose – økt risiko for leverskade

Ginkgo biloba, tempeltre (mot aldring, for velvære)

Hemmer blodplater

Blodfortynnende legemidler - økt risiko for blødninger Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) – økt risiko for blødninger

Ginseng (mot aldring, for velvære)

Kan hemme blodplater

Blodfortynnende legemiddel (warfarin, Marevan) – mulig økt risiko for blødninger

Grønn te, konsentrert, gjelder ikke te som drikkes (for velvære)

Inneholder K-vitamin som øker blodets evne til å levre seg

Blodfortynnende legemiddel (warfarin, Marevan) – kan gi nedsatt virkning og risiko for blodpropp

Hvitløk, konsentrert, gjelder ikke hvitløk til matlagning) (mot kreft, forkjølelse, høyt kolesterol)

Kan hemme blodplater og øke nedbrytningen av legemidler

Legemidler mot HIV- risiko for svikt av behandlingen

Blodfortynnende legemidler - økt risiko for blødninger

Ingefær (mot kvalme)

Kan hemme blodplater

Blodfortynnende legemidler – økt risiko for blødninger

Johannesurt, prikkperikum (mot depresjon)

Øker nedbrytning og gir mindre virkning av mange legemidler

P-piller – risiko for uønsket svangerskap

Blodfortynnende legemidler – økt risiko for blodpropp

Kreftlegemidler – risiko for redusert virkning mot kreft

Potensmidler – mindre virkning

HIV-midler – risiko for svikt av behandlingen

Propolis (mot infeksjoner)

Usikker virkning

Blodfortynnende legemidler – økt risiko for blødninger

Solhatt (forebygging av forkjølelse)

Påvirker immunsystemet

Legemidler mot avstøtning av transplanterte organer – kan kanskje gi økt risiko for avstøtning

Legemidler mot multippel sklerose – kan kanskje gi økt risiko for nye anfall

Stevia (søtningsmiddel som også diabetikere kan spise)

Kan påvirke nyrefunksjonen

Legemiddel mot bipolar lidelse (litium) – kan gi økt mengde i blodet og tegn på forgiftning

Tranebær (mot urinveisinfeksjon)

Usikker virkning

Blodfortynnende legemiddel (warfarin, Marevan) – mulig økt risiko for blødninger

LES OGSÅ: Trenger du egentlig vitamintilskudd?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer