VIKTIGE KILDER TIL FIBER: Frukt, bær, korn, grovt mel, gryn, poteter, kli og grønnsaker  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VIKTIGE KILDER TIL FIBER: Frukt, bær, korn, grovt mel, gryn, poteter, kli og grønnsaker Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Kostfiber - kroppens feiekost

Fiber forhindrer forstoppelse, gir økt metthetsfølelse, og kan forebygge mange sykdommer. Sørg for å få i deg nok fiber hver dag.

Visste du at fiber kan beskytte deg mot kreft, høyt blodtrykk, forstoppelse og gallestein - og dessuten kan hjelpe deg i å gå ned i vekt?

Listen over fiberens gode effekter på kroppen din er lang. Kostfiber er kroppens egen feiekost. Les mer her, og la deg overbevise.

LES OGSÅ: Fiber forebygger polypper i tarmen

Hvilken mat inneholder fiber?

Kostfiber er et karbohydrat og du finner du i frukt, bær, korn, grovt mel, gryn, poteter, kli og grønnsaker. Selv om fiber ikke gir deg energi, gjør det mye annet bra for kroppen din. Blant annet motvirker det ulike sykdommer, forstoppelse og høyt blodtrykk.

Det finnes forskjellige typer fiber som har ulike effekter i kroppen din. For å sikre deg alle fordelene bør du passe på å spise både frukt, korn og grønnsaker.

Du bør spise 30 gram kostfiber om dagen. En porsjon (75 gram) av lommelegens kornblanding gir deg hele 10 gram fiber. Du kan også lese hvor mye fiber hverdagsmaten din gir deg her.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Jacob Juel Christensen

Jacob Juel Christensen

KOST OG ERNÆRING

Send inn spørsmål

Derfor er fiber bra

  • Gir økt metthetsfølelse, slik at du ikke overspiser og småspiser så lett.
  • Maten blir bearbeidet bedre
  • Motvirker forstoppelse
  • Hjelper til å transportere skadelige stoffer ut av kroppen
  • Kan beskytte mot gallestein
  • Kan beskytte mot ulike tarmsykdommer, bl.a. kreft i tykktarmen

Forebygger og kan brukes i behandling av:

Fiberrik mat har vanligvis også et høyt innhold av viktige mineraler, vitaminer og sporelementer, men gir deg ingen energi. At fiber beskytter mot ulike sykdommer er blant annet basert på data som viser at personer som spiser mye kostfiber sjeldnere får disse sykdommene. Det er derfor sannsynlig at kostfiber er årsaken til denne beskyttelsen. Helt sikre kan forskerne likevel ikke være.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FIBER FOREBYGGER SYKDOM: Fiber motvirker det ulike sykdommer, forstoppelse og høyt blodtrykk Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FIBER FOREBYGGER SYKDOM: Fiber motvirker det ulike sykdommer, forstoppelse og høyt blodtrykk Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kostfiber mot kreft

Et kosthold med mye frukt, grønnsaker og høyt fiberinnhold ser ut til å redusere risikoen for polypper i tarmen, tykktarmskreft og endetarmskreft.

Det gjennomsnittlige inntaket av kostfiber i Norge ligger på ca. 10g daglig. For å redusere risikoen for tykktarmskreft bør inntaket økes til 25-30g kostfiber daglig.

Hvordan få i seg 30 gram kostfiber?
Slik kan du sikre et daglig inntak av 30g kostfiber:
- 1 porsjon usøtet kornblanding 8,3g
- 3 skiver grovbrød (120 g) (100% sammalt mel) 9,0g
- 1 banan (110 g) 3,4g
- 1 porsjon kokte poteter (170 g) 3,5g
- 1 pære (125 g) 5,6g
- 1 gulrot (70 g) 2,0g

Hvordan kan du øke inntaket ditt av fiber?

Sammalt hvete inneholder fire ganger så mye fiber som siktet hvetemel. Den enkleste måten å øke inntaket ditt av kostfiber på er derfor å:

  • spise brød med minst 50- 75 % sammalt mel eller andre grove
  • kornprodukter
  • spise flere og tykkere brødskiver
  • bruke sammalt mel/ gryn i grøt, gjærbakst, pizzabunn, pannekaker og vafler
  • bruke mer poteter, grønnsaker og frukt i hverdagskosten
  • og selvsagt huske de berømte 5 om dagen

Gode tips om grønnsaker

  • La være å kutte opp grønnsakene før du koker dem. Noe kostfiber kan nemlig forsvinne i kokevannet!
  • Du bevarer vitaminene, mineralene og sporstoffene best hvis du spiser grønnsakene rå. Det er også bedre om du dampkoker grønnsakene, eller varmer dem opp i mikrobølgeovnen, i stedet for å koke dem.
  • Du bør spise 30 gram kostfiber om dagen.

Denne saken ble i sin helhet oppdatert 02.08.2017 av fagredaktør/sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved oppdatering: Matportalen.no og Lommelegen om tarmkreft. Opprinnelig skrevet av Andree Levorsen, ernæringsfysiolog, 12. September 2003.