DETTE ER KOLS: Kols er en kronisk betennelsestilstand i lunger og luftveier. Video: Lommelegen.no Vis mer Vis mer

KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som har endret luftveiene slik at pustekapasiteten er varig redusert. Røykere er spesielt utsatt.

Kronisk obstruktiv bronkitt vil si at du har hatt hoste med oppspytt i mer enn tre av årets måneder i mer enn enn to påfølgene år. Sykdommen skyldes nesten alltid tobakksrøyking, men annen luftforurensning kan også spille en rolle. Tilstanden skyldes kroniske betennelsesforandringer i luftveiene, med forstørrelse av slimkjertlene og økt slimproduksjon. Etter hvert danner det seg også arr i luftveiene.

Emfysem vil si at veggene i luftrørsblærene i lungene er ødelagt. Mange som har emfysem har også kronisk bronkitt, og røyking er den vanligste årsaken. Emfysem kan også oppstå etter mange år med alvorlig astma.
KOLS er en vanlig dødsårsak verden over. Diagnosen blir ofte satt sent, og det kan virke som at både sykdommens alvorlighetsgrad og utbredelse lett blir undervurdert.

Omtrent 4 til 6 % av den norske befolkningen har KOLS. Sykdommen er sjelden før 40-års alder, men deretter stiger forekomsten fram mot 70 år.

LES OGSÅ: Mykoplasma lungebetennelse gir langvarig tørrhoste

Årsaker til KOLS

De vanligste årsakene til KOLS er kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem.

Mangeårig røyking er skyld i over 90 % av tilfellene med KOLS.

Andre årsaker er visse typer forurensning. Alvorlig astma kan føre til KOLS-utvikling. Hyppige lungeinfeksjoner i barndommen viser seg også å være en risikofaktor for utvikling av KOLS. Genetisk mangel på et leverprotein, AAt.

KOLS: De vanligste årsakene til KOLS er kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem. Vis mer

Differensialdiagnoser

Andre sykdommer som kan ligne på KOLS:

Kilde: Legevakthåndboken/Bryhn

Symptomer ved KOLS

Ved KOLS kommer ofte symptomer ikke før alvorlig skade har blitt gjort på lungene. Symptomene blir verre over tid, og hvis man fortsetter å røyke går denne utviklingen raskere.

  • Langvarig hoste med oppspytt
  • Anstrengelser fører til tung pust, og dette blir verre jo lenger sykdommen har vart
  • Pipende pust
  • Brysttetthet
  • Mye slim i lungene når man våkner
  • Blå lepper og/eller fingernegler, et tegn på oksygenmangel, cyanose
  • Hyppige luftveisinfeksjoner
  • Lavt energinivå
  • Vekttap
  • Hevelse i ben, ankler og føtter
  • Pulmonal hypertensjon

Slik stilles diagnosen

Typiske symptomer (langvarig hoste med slim og tung pust) hos en person som har røkt i mange år vil gi mistanke om KOLS, men for å stille diagnosen må det gjøres en spirometri (pusteprøve). Spirometrien viser pustekapasiteten og lungekapasiteten. Ved KOLS viser spirometrien reduserte verdier (i forhold til forventet verdi tilpasset alder og kjønn), også etter behandling med inhalasjonsmedisin.

Fjerning av slim ved KOLS

SPIROMETRI: Denne undersøkelsen viser pustekapasiteten og lungekapasiteten. Vis mer

Generell behandling av KOLS

  • Røykestopp. Dette er det beste du kan gjøre for deg selv dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom. Både hoste, oppspytt og pustevansker blir bedre hvis du slutter å røyke!
  • Trening. Styrking av muskler i armer og bein og bedret kondisjon, gir bedre livskvalitet og større fysisk kapasitet hos personer med KOLS. Det finnes organsierte treningsprogrammer for andre med samme sykdom.
  • Opplæring. Kunnskap om sykdommen gir bedre mestring; sørg derfor for at du får god undervisning i hva KOLS er og hvordan du skal takle gode og dårlige perioder.
  • Vaksiner. Alle med KOLS anbefales årlig influensavaksine, og pneumokokkvaksine hvert 10. år.
  • Sykehusinnleggelse. Aktuelt ved alvorlige pusteproblemer.

LES MER OM BEHANDLING AV KOLS HER

KOLS- og astma - dette bør du huske på hvis du skal reise med fly

Medisinering:

Inhalasjon av glukokortiokoider (kortison). Kan gi bedring hos noen, særlig hos dem med mange utbrudd med forverring og med dårlig pustefunksjon. Det anbefales at kortisoninhalasjon skal prøves ut i en periode på 1,5 til 3 måneder. I denne perioden må pustekapasiteten måles flere ganger ved hjelp av spirometri for å vurdere effekten. Hvis pustekapasiteten ikke bedres, bør medisineringen avsluttes. Eksempler på inhalasjonsmedisiner med kortison er Aerobec, Beclomet, Giona, Pulmicort og Flutide.

Inhalasjonsmedisiner som utvider trange luftveier. Disse medisinene bedrer pusten, men påvirker ikke utviklingen av sykdommen. Det finnes ulike grupper medisiner som kan utvide luftveiene. Mye brukt er såkalte langtidsvirkende beta2-agonister (f eks Serevent® og Oxis®) eller antikolinergika (f eks Atrovent® og Spiriva®). Det er også mulig å bruke en kombinasjon av beta2-agonister og et antikolinergikum.

Glukokortikoid (kortison) tabletter. Kan være aktuelt i perioder med forverrelse av symptomene. Noen har tabletter liggende hjemme som de kan starte med ved forverring, i påvente av legetime.

Antibiotika. Ved akutt forverrelse av symptomene, kan årsaken være en luftveisinfeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Ved bakterieinfeksjoner er behandling med antibiotika aktuelt. Amoxicillin er mye brukt.

Oksygen. Hjemmebehandling med oksygen (surstoff) er aktuelt hvis oksygenopptaket i lungene blir svært dårlig.

LES OGSÅ:

Dette er spirometri
For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Du puster inn i spirometeret via et munnstykke (som det mannen på illustrasjonen ovenfor holder i hånden). Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene:
1. Mengde (volum) luft som pustes ut
2. Strømningshastigheten til denne luften (flow)
Tilsammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kallas derfor en lungefunksjonsprøve.
Kilde: Lhl.no

Kols​​forverringer​

Ifølge Helsenorge.no opplever mange kolspasienter plutselige forverringer av sykdommen fordi slimhinnene blir mer betente og reaktive. Forverringene kommer ofte i forbindelse med infeksjoner (både virusinfeksjoner og bakterielle infeksjoner) eller andre påvirkninger av irriterende gasser eller røyk. I halvparten av tilfellene finner en ingen klar årsak. Forverringene gjør det trangere i luftveiene og det blir særlig tungt å puste ut.
Forverringene kan være livstruende ved alvorlig kols og fører ofte til innleggelse med behov for pustehjelp.

Prognose for kols

Mennesker med kols har ofte flere diagnoser og sykdommer samtidig. Ifølge Helsenorge.no dør de fleste kols-pasienter av hjertesykdom. Men også ved kolsforverringer er dødeligheten høy. Blant pasienter som legges inn i sykehus døde i 1990-årene døde 10% under innleggelsen, 25%​​ i løpet av to år, og halvparten i løpet av fem år. Dette var høyere enn dødeligheten av akutt hjerteinfarkt og mange kreftsykdommer.

Denne artikkelen ble oppdatert i sin helhet 12.08.2016 av lege Nina Bryhn.

Basert på originalartikkel skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger. Tirsdag 17. February 2004.