Køhlers sykdom

Køhlers sykdom er en sykdom i fotens ben som særlig rammer barn.

Køhlers sykdom er en sjelden sykdom i fotens bein. Oftest finner man den hos barn i alderen seks til ti år. Det var den tyske røntgenlegen Alban Køhler (1874-1947) som først beskrev de karakteristiske røntgenfunnene i 1908.

Ved Køhlers sykdom skjer en midlertidig nedsatt blodforsyning til en eller flere av fotens knokler. Manglende blodforsyning fører til at vevet i knokkelen dør og at knokkelen faller sammen. Hvis sykdommen blir oppdaget tidlig nok, slik at man får avlastet nok til at blodforsyningen reddes, vil knoklene imidlertid bli reddet fra å kollapse.

Avhengig av hvilke knokler som er angrepet deles sykdommen ofte inn i Køhler I og Køhler II. Ved Køhler I er det knokkelen os navikulare som er berørt, mens det ved Køhler II (også kalt Freibergs sykdom) er andre, tredje eller fjerde metatarsalhode som blir angrepet. Køhler I rammer som oftest bare den ene foten, og mens Køhler I som regel rammer gutter i tre- til tiårsalderen, rammer Køhler II oftest tenåringsjenter.

Årsaker

Selv om man er usikre på hva årsaken til sykdommen kan være, spekuleres det i om overanstrengelse av en svak knokkel kan forårsake avaskulær nekrose, som fører til at knokkelen faller sammen. Nekrosen er selvbegrensende og kalles også osteochondrose.

Os naviculare er det siste benet i foten som forbenes, og dette kan være årsaken til at det er utsatt. Skader og gjentatte episoder med manglende blodforsyning er en teori om årsaken til Køhler II.

Tegn på sykdommen: hvordan merker man den?Barnet begynner som oftest å halte på grunn av smerte og hevelse i fotens midtre del. Køhler I gir smerter på innsiden av foten, og ofte ser vi at barnet går på utsiden av foten for å kompensere for smertene på innsiden (medialsiden).

For å stille diagnosen må man ta røntgen av begge føttene. Ved Køhler I viser røntgen lavere bentetthet og tap av normalt benmønster. Ved Køhler II kan røntgen vise forandringer som økt tetthet i metatarshodet og avflating, kollaps, hulrom og utvidelse av metatarsofalangealleddet. Også MR kan brukes for å påvises lidelsen.

Det er viktig å skille Køhler I og II fra stressbrudd, betennelser i seneskjeder og Mortons nevrinom. Ved Køhler II får man smerter ved berøring der andre og tredje metatarshode befinner seg.

Behandling

Gips av benet til nedenfor kneet er ofte den beste behandlingen, og trening i moderate doser er også anbefalt.

Ved Køhler I anbefales gips i fire til seks uker. Deretter bør man få laget en såkalt ortose for å støtte fotens lengdebue. Utsiktene til total helbredelse er gode. Knokkelen gjenvinner sin normale form før foten er utvokst, og forbeningen er fullført i løpet av to år.

Ved Køhler II er kunnskapen om behandlingen dårligere og mindre systematisert, men avlasting og bruk av stiv såle er vanlig å anbefale. Sykdommen vil for de fleste tilheles spontant.

Det er med andre ord sjelden behov for kirurgi, selv om man må henvises til en ortopedisk kirurg.

Kilder

Artikkelen ble opprinelig skrevet av Eyolf Klæboe Faleide, lege. 15.05.2009
Revidert av Christian Amdahl, lege. 02.11.2018
Kilder ved revisjon:
uptodate.com