Svette- og rødmeplager
Du har sikkert opplevd det en eller annen gang - du kommer i en pinlig situasjon og du kjenner varmen brer seg utover begge kinn, små svetteperler danner seg i pannen og på ryggen - og du nærmest ønsker at du bare kunne forsvinne ned i jorden.
For noen er dette et stort problem, og svettingen kan være i enorme mengder, mer eller mindre konstant, og kan gi svært store sosiale og følelsesmessige problemer.
Lenge har svetting og rødming vært et område av medisinen hvor både pasienter og leger har kommet til kort. Etter hvert har man fått mer viten om mekanismene bak slike svette- og rødmeplager, og det har også kommet flere behandlingsalternativer, både medikamenter og kirurgiske metoder - hvorav denne saken fokuserer spesielt på det sistnevnte.
Kan hjelpe mot overdreven svette
Hvorfor er noen så plaget med svetting?
Svetting er kroppens måte å kjøle seg ned på, og svetten avkjøler huden når den fordamper.
Svettingen styres av det involuntære (ikke viljestyrte), såkalte “sympatiske nervesystemet”, og mer svette skilles normalt ut av svettekjertlene når kroppstemperaturen stiger, og kroppen ønsker å motvirke dette.
LES OGSÅ: Rødming.
Når man svetter og rødmer mer enn normalt kan det være noe galt med det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet styrer også andre automatiske reaksjoner i kroppen, som tarmbevegelser, hjerterytme og pusting. Det sympatiske nervesystemet tar seg av kroppen når vi er stresset, mens motstykket, det parasympatiske nervesystemet, hovedsakelig er i virksomhet når kroppen er i hvile.
LES OGSÅ: Jeg er så nervøs!
Hos noen personer virker ikke de normale reguleringsmekanismene for det sympatiske nervesystemet som det skal, eller de er overaktive - noe som medfører økt svetting, selv når kroppen ikke trenger å kjøle seg ned. Dette kan være tilfellet uten at det finnes en åpenbar underliggende årsak, og problemet kan løpe i familier (såkalt primær hyperhidrose). Noen få ganger kan det dog dreie seg om en underliggende årsak (sekundær hyperhidrose), og problemet kan da noen ganger fjernes ved å behandle denne underliggende årsaken. Eksempler på underliggende årsaker til overdrevet svetting kan være diabetes, sykdommer i nervesystemet, overgangsalder eller andre hormonelle tilstander, samt medikamentbruk.
Før man prøver kirurgi
Det første man skal gjøre er å utelukke en underliggende årsak til svettingen - denne årsaken må behandles først dersom en slik foreligger. Hvis man ikke finner en underliggende årsak, kan man fokusere på behandlingen av selve svetteproblemet. Kirurgi er som regel forbeholdt alvorlige tilfeller som ikke responderer på annen behandling. Det finnes flere behandlingsalternativer som man først kan prøve før man tenker på kirurgi. Noen av disse inkluderer:
- Reseptfrie antiperspiranter (deodoranter som reduserer svetting), reseptbelagte antiperspiranter og -kremer, samt andre tiltak som god hygiene og regelmessig dusjing, hyppig skifte av sokker, og riktig valg av sokker og fottøy for å minimere svetting.
- Medikamenter som virker hemmende på nervesystemet - disse medikamentene kan hemme nervesignaler, og på denne måten også virke på det sympatiske nervesystemet og svetteproduksjon. Mulige bivirkninger er hovesakelig relatert til hemmingen av det sympatiske nervesystemet, med tørr munn, sløret syn, og blæreproblemer.
- Antidepressiva - Medikamenter mot depresjon kan virke på svetting, og disse vil spesielt kunne være aktuelle ved samtidig depresjon eller andre psykiatriske lidelser
- Botoxinjeksjoner - Botoxtoksinet blokkerer nervesignaler, og kan injiseres i området der man svetter mye. Prosedyren er enkel og ufarlig når den gjøres av trent helsepersonell, og effekten varer i 6-12 måneder. Det kreves flere injeksjoner for hver gang, som kan være smertefulle.
- Mikrobølgebehandling - En relativt ny og lovende metode er bruk av mikrobølger til å permanent ødelegger svettekjertler, som kan gjøres i en eller to seanser der man er smertelindret med lokalbedøvelse.
Kirurgiske behandlingsformer
Sympatektomi (ETS): Sympatektomi er en elegant kirurgisk operasjon der man i full narkose gjør et snitt i armhulen, og med et lite kamera går inn i brystkassen for å finne nerver tilhørende det sympatiske nervesystemet, som løper bak, nærme ryggsøylen. Man kutter så visse nervefibre og forbindelser her, før man trekker seg ut av brystkassen, og syr igjen - og så kan prosedyren gjøres på den andre siden.
Operasjonen tar under en time, og pasienten kan som regel reise igjen etter en dag eller to. Metoden har svært gode resultater. Inngrepet fører til at svetting over brystvortenivå praktisk talt forsvinner, men mange får kompensatorisk svetting på resten av kroppen, men som regel er denne svettingen mild og godt tolerert. Pulsen senkes på en del pasienter med rundt 10%, og noen blir mer følsom for temperatur, med kalde hender og føtter. Over lengre tid er de fleste fornøyde med inngrepet. Det er sjelden komplikasjoner ved inngrepet, men blødning eller lekkasje av luft fra lungen er de vanligste. Noen få får såkalt Horners syndrom, hvor øyelokket på en side henger litt og pupillen blir mindre - årsaken er at man har skadet en nerve som bidrar til å styre øyelokk og -muskulatur.
LES OGSÅ: Vanlige spørsmål og svar etter en operasjon.
Kirurgisk fjerning av svettekjertlene: Dersom den overdrevne svettingen begrenser seg til armhuler eller lysker, kan det være aktuelt å fjerne svettekjertlene, kun i disse områdene. Inngrepet er ganske enkelt, og man fjerner rett og slett det hårrike området der det finnes mange svettekjertler. Inngrepet er ofte svært effektivt, men man vil ofte etterlate arr, og sårinfeksjoner er relativt vanlige - disse kan etterlate enda større arr.
Kilder til revisjon
Opprinnelig skrevet av Roar Pedersen, lege, 22.08.2008. Oppdatert av Rune Erlandsen, lege, 29.06.19.