Diabetisk ketoacidose er en alvorlig tilstand som kan oppstå hos dem som har insulinkrevende diabetes. Tilstanden skyldes for lite insulin i forhold til behovet, og kan ofte sees hos de som ikke enda er klar over at de har diabetes. Ketoacidose var den viktigste dødsårsaken hos diabetikere før insulin kom i bruk.

Hva er ketoacidose?

Begrepet ketoacidose viser til to ting: ketoner og acidose i blodet. Ketoner produseres når kroppen ikke får brukt sukker som forbrenningsstoff grunnet for lite insulin, som er et nødvendig hormon for at kroppen skal kunne fullverdig benytte seg av sukker, og bruker derfor heller fettreservene. Ketoner er et biprodukt av denne fettforbrenningen, og kan påvises i urinen ved en enkel prøve kjent som “urinstix”. Begrepet acidose (acid = syre) betyr at blodet er surere enn det egentlig skal være, og er også et resultat av opphopningen av ketoner, som er sure forbindelser. Da kroppen ikke klarer benytte seg av sukkeret i blodet, blir følgelig blodsukkeret ofte veldig høyt. Ketoacidose rammer først og fremst pasienter med diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes. En lignende tilstand kan også oppstå hos de med diabetes type 2, les mer om dette nederst.

Symptomer

Ved utvikling av denne tilstanden vil man kunne bli raskt dårligere uten tilstrekkelig behandling. Ofte vil man i løpet av 2-3 dager eller kortere bli gradvis verre med symptomer som økt tørste, økt vannlating, magesmerter, kvalme og oppkast, samt uttørking på grunn av stort væsketap. Væsketapet vil ofte kunne gi store forstyrrelser av elektrolyttnivåene (blodsaltene) i kroppen, og man kan etterhvert oppleve pustevansker (klassisk dype raske åndedrag), en søtlig lukt fra pusten (acetonlukt), og bevissthetsendringer.

Undersøkelser ved mistanke om ketoacidose

Ved mistanke om tilstanden måler man blodsukkeret, og tar en urinprøve for å se etter ketoner. Hvis blodsukkeret er over 13,9 og urinstixen viser et ketonnivå på 3 eller høyere, har pasienten såkalt truende ketoacidose, og sykehusinnleggelse er nødvendig for behandling. Det tas også flere blodprøver, blant annet for å kartlegge hvor alvorlig en eventuell acidose og elektrolyttforstyrrelse er. Hos barn er kriteriene for diabetisk ketoacidose noe annerledes, men de samme prinsippene gjelder.

Forebygging av ketoacidose

Det er viktig å undersøke blodsukkeret til personer med symptomer som ligner de over. Selv om personen fra tidligere var frisk, kan det være en uoppdaget diabetes som ligger til grunn, og de som ikke enda vet at de har insulinkrevende diabetes er naturlig nok mer utsatt for å utvikle en ketoacidose. For mennesker med kjent diabetes er det viktig å ha kontroll over blodsukkeret sitt. I noen situasjoner, for eksempel ved sykdom eller stress, øker ofte insulinbehovet, og det kan være nødvendig å øke dosen for å holde blodsukkeret på et stabilt nivå.

LES OGSÅ: Diabetes type 1,5 (LADA)

Behandling av ketoacidose:

En diabetisk ketoacidose behandles raskt med store væskeinfusjoner og korrigering av de ofte foreliggende elektrolyttforstyrrelsene, før man også starter opp behandling med insulin. Når tilstanden er mer stabil, vil pasienten utredes for bakenforliggende årsak og settes på forebyggende behandling for å hindre nye tilfeller av ketoacidose.

Høyt blodsukker hos diabetes type 2-pasienter

Mennesker med diabetes type 2, eller ikke-insulinavhengig diabetes, utvikler som regel ikke ketoacidose, fordi de vanligvis har nok egen insulin til å undertrykke fettforbrenningen som lager ketonene. Hos disse, og da særlig hos eldre som ikke er påpasselige med blodsukkeret, tar flere typer medisiner og lett blir dehydrerte, kan imidlertid en alvorlig, lignende tilstand oppstå der man får et altfor høyt blodsukker og opplever følgene av dette - som tørste, et stort væsketap som vil kunne gi alvorlige elektrolyttforstyrrelser, og de symptomer dette igjen kan medføre.

LES MER: Varseltegn på diabetes type 2

Denne saken er i sin helhet oppdatert av lege Rune Erlandsen, juli 2017. Kilder ved oppdatering: 1) Nhi.no 2) LVH. Denne saken ble opprinnelig ksrevet av lege, Siri A.H. Sept. 2006. Kilder: Legevakthåndboken, 2006. Diabeteshåndboken. Stein Vaaler et al. Handbook of medicine. Souhami /Moxham.