Kan vi forstå spiseforstyrrelser?

Ja -¦? Eller bare kanskje -¦ Vi kan uansett forstå mye. Det er viktig å søke å forstå. Jo mer vi føler vi kan forstå, jo bedre kan vi hjelpe. God hjelp - selvhjelp, fra familie og venner eller fra fagfolk - handler om å løfte frem personen bak symptomene.

Spiseforstyrrelser er forvirrende. Hvordan kan hun? Hvordan kan han? Foreldrene er forvirret, kjærester og venner synes det er vanskelig å forstå. Mange behandlere er også forvirrete. Og han eller hun kan være ganske forvirret over seg selv.

Kontroll og selvfølelseKanskje det allikevel lar seg fatte.
Ved spiseforstyrrelser er maten og kroppen blitt et språk for å takle følelser og livsproblemer. Spiseforstyrrelser handler alltid om lav og svingende selvfølelse. Han eller hun erfarer dårlig kontroll over deler av livet. Kontrollen over maten og kroppen kan være forsøk på å oppnå kontroll og bedre selvfølelse. Ved å mestre kroppen og appetitten, mestrer man da noe. Eller maten og kroppen kan være tilfluktsstedet fra ubehagelige og forvirrende følelser. Det er sted å gjemme seg. Enn så lenge.

Kroppens konkrete taleSpiseforstyrrelser er kroppens konkrete tale. Den taler tydelig og overtydelig. Den som er tynget av bekymringer, forsøker å lette seg. Den som opplever et indre kaos, forsøker å glemme i overspisingen. Den som er misfornøyd med seg selv, forsøker å likne en som er ideell. Den som lengter etter kjærlighet, fyller seg med mat.

Det er kanskje dét vi ikke forstår: At det er for enkelt.

Problem og løsningAtferden har som regel en funksjon av å være løsning på noe. Men løsningen blir problemet. Forsøket på å få selvkontroll kan selv komme ut av kontroll. Kropper er mer enn språk. De er også biologi. Det er grenser for hvor mye de kan tuktes. Og da blir vondt til verre. Spiseforstyrrelser er et komplisert samspill mellom biologi og psykologi. Noen opplever selv at det er mest biologi: Kroppen går sine egne veier. Mange andre, særlig de som har hatt problemet noen år, kjenner og erkjenner at det er tanker og følelser på ville veier.

Blandete følelserSentrale trekk i spiseforstyrrelsene er motstridende følelser, blandete følelser og det vi kaller ambivalens. Den som har en spiseforstyrrelse vil og vil ikke, kan og kan ikke, tør og tør ikke. Hun eller han kan være handlingslammet av tvil og sine indre dobbeltheter. Mange beskriver dette som sitt indre kaos..

Vi trenger å forstå at spiseforstyrrelser med sine dobbeltheter ikke behøver å være så forvirrende. La oss forsøke en annen forståelse: Spiseforstyrrelser er tydelige beskjeder om at det er han eller hun som er forvirret og fortvilt.

Mot og motivasjonMange er også ambivalente til å bli friske. Selv om de lider, føler mange at de "får noe". De er redde for å gi slipp på dette. Grunnmuren i behandlingsarbeidet er å fremme motivasjon. God hjelp forutsetter holdning og handling. Handling er konkrete råd og teknikker. Holdning er å anstrenge seg for å forstå. Hjelp handler om å skape trygghet for endring. Og det handler om å fremme mot hos dem som har spiseforstyrrelser: Mot til et bedre liv.

Så enkelt, så komplisert.

Hun & hanSpiseforstyrrelser rammer både jenter og gutter, kvinner og menn. Jenter og kvinner er mest utsatt. Men det betyr ikke at dette er en jente- og kvinnelidelse!

En slik myte gjør det vanskeligere for gutter og menn å søke hjelp. Det er vanskelig nok å ha spiseforstyrrelser, om man ikke i tillegg skal skamme seg over at man lider av "en jentelidelse". På disse nettsidene brukes hun og han bevisst om hverandre.