Kan det være farlig å ta for mye hensyn til smertene sine?

Ja, det er uheldig både å være for opptatt av sine smerter, på samme måte som det ofte er uheldig å ignorere smertene. Nye smerter, akutte smerter, bør ikke fortrenges, men vurderes, forsøkes forklart og tatt hensyn til. Smerter med kjent årsak, som varer over tid, og ikke endrer seg vesentlig, bør til en viss grad "trosses" og man bør forsøke å avlede sin oppmerksomhet på smertene gjennom blant annet aktivitet.

Dette er imidlertid ikke alltid så lett. For det første er det vanskelig å "slå om" fra en strategi når det kommer nye smerter (å ta nye smerter på alvor), til en motsatt strategi når smertene er vurdert og har en kjent forklaring, men likevel vedvarer. Er det sikkert at de kroniske smertene ikke egentlig er et tegn på noe farlig? Kan jeg bli verre hvis jeg provoserer smertene ved aktivitet? 100% sikker på det kan man jo egentlig nesten aldri være.

Men det er etterhvert kommet mye vitenskapelig dokumentasjon for at det har mange skadevirkninger å unngå alt som kan provosere smerter. Nylig har nederlenderen Johan Vlayen og Steven Linton fra Sverige gjennomgått all forskningslitteratur om såkalt "fear-avoidance" i tidsskriftet Pain. De konkluderer med at mye tyder på at frykt for smerte og de følger dette har, nemlig at man unngår å gjøre ting som man tror kan provosere frem eller forverre smerten, har større skadelig effekt på funksjonsevnen og prognosen på lang sikt, enn smerten og smerteintensiteten i seg selv har.

Hvis du har problemer med at du unngår å gjøre mye du pleide å gjøre, fordi du er redd det vil utløse eller forverre smertene dine, er det da noe du kan gjøre med det?