Jod er et viktig næringsstoff som vi får i oss gjennom maten, men jod er også et grunnstoff med kjemisk symbol: I.
Hvorfor trenger vi jod?
Jod er nødvendig for produksjonen av hormonene tyroksin (tetrajodtyronin, T4) og trijodtyronin (T3) i skjoldbruskkjertelen (thyreoidea).
LES MER: Derfor trenger vi jod
Jod i mat
De viktigste kildene for jod i norsk kosthold er saltvannsfisk, melk og koksalt tilsatt jod. Fiskepålegg kan være en betydelig kilde til jod: for eksempel makrell i tomat og kaviar. Melk og flere typer meieriprodukter inneholder også relativt mye jod og er per i dag den viktigste kilden til jod i norsk kosthold. Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er beriket med jod, som så skilles ut i melken. Egg har også et betydelig innhold av jod. (1, 2, 4)
LES OGSÅ: Vitamin-D mangel

Anbefalt inntak av jod
Det anbefalte daglige inntaket av jod er ifølge norske anbefalinger:
- Fra 10-års alder og opp: 150 µg jod per dag
- For gravide: 175 µg jod per dag
- For ammende: 200 µg jod per dag.
- For barn under to år: 90 µg jod per dag
(2)
Mangel på jod
Mangel på jod er utbredt globalt, og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen for lavt inntak av jod. (1)
For lite jod i kosten fører til struma og eventuelt lavt stoffskifte (hypotyreose).
Jod og røykere
Røyking påvirker skjoldbruskkjertelen via ulike mekanismer og kan forsterke effekten av jodmangel.
Jod og graviditet
Behovet for jod øker under graviditet, primært fordi det skjer en samtidig økning av produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og i utskillelse av jod via nyrene. (2)
I følge Nasjonale retningslinjer for svangerksapsomsorgen (juni 2018) bør gravide anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod per dag dersom de:
- Har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt
- Spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag (jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring).
- Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.
Jodmangel hos gravide
Alvorlig jodmangel hos gravide kan føre til lavt stoffskifte (hypotyreose) og struma hos mor og varierende grader av fysisk og psykisk utviklingshemming hos foster. Mange hjernefunksjoner blir påvirket ved mangel på jod fordi skjoldbruskkjertelhormonene er avgjørende for normal utvikling av sentralnervesystemet, blant annet dannelsen av nerveceller, synapser og myelinisering. (2)
Gravide anbefales også tilskudd av folat
Jod og amming
Jod skilles ut med morsmelken. Barnet får dekket sitt behov for jod gjennom morsmelken, og det er derfor viktig at ammende mødre får i seg tilstrekkelig med jod gjennom kostholdet.
Hvis mor røyker har dette en negativ effekt på morsmelken. Jod-innholdet i morsmelken hos røykere er omtrent halvert sammenlignet med jodinnholdet hos ikke-røykende mødre. (2)
Jod og spedbarn
Morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter i Norge er beriket med jod og vil, sammen med morsmelk, kunne dekke barnets jodbehov.
Barn som ikke får berikede barnematprodukter og som får lite melkeprodukter vil være utsatt for jodmangel.
LES OGSÅ: Vitaminer: En oversikt

Veganere og jod
Personer som utelater kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter fra kostholdet, har få eller ingen jodkilder fra mat.
Norsk vegansamfunn har tilknyttet to ernæringsfysiologer, og skriver på sine nettsider at de eneste kildene til jod i et vegansk kosthold er sjøgrønnsaker, jodberiket salt og tilskudd og at det derfor er viktig å inkludere disse i kostholdet.
Veganere bør, ifølge Ernæringsrådet, være klar over at de også være utsatt for å få for mye jod hvis de bruker tang- eller taretilskudd. Dette vil også gjelde for andre grupper vegetarianere. (2)
LES MER: Kostråd til veganere
Melkeallergi og jod
Melk er en viktig kilde til en lang rekke næringsstoffer. Hvis man har melkealleri og ikke drikker melk, må man være oppmerksom på at du kan være bli for jodmangel. Når man fjerner melk fra kostholdet, fjerner man samtidig en matvaregruppe som bidrar med å dekke kalsiuminntaket, jodinntaket, proteininntaket samt en stor del av B-vitamin og sporstoffinntaket. Det er derfor viktig at melka erstattes med matvarer som bidrar med de samme næringsstoffene. Ettersom de fleste utvikler toleranse for melk allerede innen 3-årsalder er det viktig med regelmessig oppfølging fra lege for å vurdere tidspunkt for reintroduksjon. (3)
LES OGSÅ: Laktoseintoleranse
Kosttilskudd med jod
Som kosttilskudd finnes jod både i egne tilskudd og som ingrediens i multivitamin- og mineral tilskudd, og innholdet varierer gjerne fra 50 til 150 µg. Tilskudd kan kjøpes som tabletter på apotek. Maksimumsinnhold pr. anbefalt døgndose av jod er 225 µg ifølge forskrift om kosttilskudd. (2)
Vær forsiktig med tang- og taretilskudd
I tillegg finnes en rekke tang- og taretilskudd på markedet der jodinnholdet angis i prosent, f.eks. 0.5-1%. Noen tang- og tarearter kan inneholde svært høye jodnivåer. Både gravide og ammende kvinner bør derfor være svært forsiktige med tang- og tareprodukter og ikke overskride den maksimale dagsdosen på 225 µg fra kosttilskudd. Tang- og tareprodukter med ukjent eller svært høyt innhold av jod bør ikke brukes i det hele tatt. (2)
For mye jod
Hva skjer hvis du får for mye jod?
Et for høyt inntak av jod kan påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen og føre til forstyrrelser i balansen mellom T4 og T3, noe som først og fremst er alvorlig for gravide og ammende. (2)
1) Tandfonline 2) Ernaeringsradet.no 3) Naaf.no 4) Matportalen 5) Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2018