Jod

Jod er et viktig næringstoff som vi får i oss gjennom maten. Flere grupper er utsatt for mangel på jod.

JOD I FISK: Sjøfisk og sjømat er den maten med høyest innhold av jod.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
JOD I FISK: Sjøfisk og sjømat er den maten med høyest innhold av jod. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Jod er et viktig næringsstoff som vi får i oss gjennom maten, men jod er også et grunnstoff med kjemisk symbol: I.

Hvorfor trenger vi jod?

Jod er nødvendig for produksjonen av hormonene tyroksin (tetrajodtyronin, T4) og trijodtyronin (T3) i skjoldbruskkjertelen (thyreoidea).

LES MER: Derfor trenger vi jod

Jod i mat

De viktigste kildene for jod i norsk kosthold er saltvannsfisk, melk og koksalt tilsatt jod. Fiskepålegg kan være en betydelig kilde til jod: for eksempel makrell i tomat og kaviar. Melk og flere typer meieriprodukter inneholder også relativt mye jod og er per i dag den viktigste kilden til jod i norsk kosthold. Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er beriket med jod, som så skilles ut i melken. Egg har også et betydelig innhold av jod. (1, 2, 4)

LES OGSÅ: Vitamin-D mangel

JOD I MELK: Det er gjennom melkeprodukter nordmenn får dekket sitt jodbehov. Mange melkeprodukter er jodberiket, det vil si tilsatt jod. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
JOD I MELK: Det er gjennom melkeprodukter nordmenn får dekket sitt jodbehov. Mange melkeprodukter er jodberiket, det vil si tilsatt jod. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Anbefalt inntak av jod

Det anbefalte daglige inntaket av jod er ifølge norske anbefalinger:

  • Fra 10-års alder og opp: 150 µg jod per dag
  • For gravide: 175 µg jod per dag
  • For ammende: 200 µg jod per dag.
  • For barn under to år: 90 µg jod per dag

(2)

Mangel på jod

Mangel på jod er utbredt globalt, og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen for lavt inntak av jod. (1)

For lite jod i kosten fører til struma og eventuelt lavt stoffskifte (hypotyreose).

Er jodmangel et stort problem i Norge?
- Forskere i Norden har kartlagt jodinntak de siste årene, og mange tror at flere populasjoner har jodinntak som er littegrann for lavt, men uten at det er klassisk, alvorlig jodmangel. Vi kan kalle det for en marginal eller sub-klinisk mangel. Denne tilstanden kan muligens være ganske vanlig, og man jobber nå for å finne ut hvor viktig den er for helsa til særlig barn og unge.

Jod og røykere

Røyking påvirker skjoldbruskkjertelen via ulike mekanismer og kan forsterke effekten av jodmangel.

Jod og graviditet

Behovet for jod øker under graviditet, primært fordi det skjer en samtidig økning av produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og i utskillelse av jod via nyrene. (2)

I følge Nasjonale retningslinjer for svangerksapsomsorgen (juni 2018) bør gravide anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod per dag dersom de:

  • Har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt
  • Spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag (jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring).
  • Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.

Jodmangel hos gravide

Alvorlig jodmangel hos gravide kan føre til lavt stoffskifte (hypotyreose) og struma hos mor og varierende grader av fysisk og psykisk utviklingshemming hos foster. Mange hjernefunksjoner blir påvirket ved mangel på jod fordi skjoldbruskkjertelhormonene er avgjørende for normal utvikling av sentralnervesystemet, blant annet dannelsen av nerveceller, synapser og myelinisering. (2)

Gravide anbefales også tilskudd av folat

Jod og amming

Jod skilles ut med morsmelken. Barnet får dekket sitt behov for jod gjennom morsmelken, og det er derfor viktig at ammende mødre får i seg tilstrekkelig med jod gjennom kostholdet.

Hvis mor røyker har dette en negativ effekt på morsmelken. Jod-innholdet i morsmelken hos røykere er omtrent halvert sammenlignet med jodinnholdet hos ikke-røykende mødre. (2)

Jod og spedbarn

Morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter i Norge er beriket med jod og vil, sammen med morsmelk, kunne dekke barnets jodbehov.

Barn som ikke får berikede barnematprodukter og som får lite melkeprodukter vil være utsatt for jodmangel.

LES OGSÅ: Vitaminer: En oversikt

SJØMAT ER GOD JODKILDE: Selv om nordmenn får mest jod gjennom melk, har sjømat et langt høyere innhold av jod. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SJØMAT ER GOD JODKILDE: Selv om nordmenn får mest jod gjennom melk, har sjømat et langt høyere innhold av jod. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Veganere og jod

Personer som utelater kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter fra kostholdet, har få eller ingen jodkilder fra mat.

Norsk vegansamfunn har tilknyttet to ernæringsfysiologer, og skriver på sine nettsider at de eneste kildene til jod i et vegansk kosthold er sjøgrønnsaker, jodberiket salt og tilskudd og at det derfor er viktig å inkludere disse i kostholdet.

Veganere bør, ifølge Ernæringsrådet, være klar over at de også være utsatt for å få for mye jod hvis de bruker tang- eller taretilskudd. Dette vil også gjelde for andre grupper vegetarianere. (2)

LES MER: Kostråd til veganere

Melkeallergi og jod

Melk er en viktig kilde til en lang rekke næringsstoffer. Hvis man har melkealleri og ikke drikker melk, må man være oppmerksom på at du kan være bli for jodmangel. Når man fjerner melk fra kostholdet, fjerner man samtidig en matvaregruppe som bidrar med å dekke kalsiuminntaket, jodinntaket, proteininntaket samt en stor del av B-vitamin og sporstoffinntaket. Det er derfor viktig at melka erstattes med matvarer som bidrar med de samme næringsstoffene. Ettersom de fleste utvikler toleranse for melk allerede innen 3-årsalder er det viktig med regelmessig oppfølging fra lege for å vurdere tidspunkt for reintroduksjon. (3)

LES OGSÅ: Laktoseintoleranse

Kosttilskudd med jod

Som kosttilskudd finnes jod både i egne tilskudd og som ingrediens i multivitamin- og mineral tilskudd, og innholdet varierer gjerne fra 50 til 150 µg. Tilskudd kan kjøpes som tabletter på apotek. Maksimumsinnhold pr. anbefalt døgndose av jod er 225 µg ifølge forskrift om kosttilskudd. (2)

Vær forsiktig med tang- og taretilskudd

I tillegg finnes en rekke tang- og taretilskudd på markedet der jodinnholdet angis i prosent, f.eks. 0.5-1%. Noen tang- og tarearter kan inneholde svært høye jodnivåer. Både gravide og ammende kvinner bør derfor være svært forsiktige med tang- og tareprodukter og ikke overskride den maksimale dagsdosen på 225 µg fra kosttilskudd. Tang- og tareprodukter med ukjent eller svært høyt innhold av jod bør ikke brukes i det hele tatt. (2)

For mye jod

Hva skjer hvis du får for mye jod?

Et for høyt inntak av jod kan påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen og føre til forstyrrelser i balansen mellom T4 og T3, noe som først og fremst er alvorlig for gravide og ammende. (2)

1) Tandfonline 2) Ernaeringsradet.no 3) Naaf.no 4) Matportalen 5) Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2018

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer