Jern

Har du nok jern? Mange kvinner i alderen 20 - 55 år får i seg for lite jern. Disse matvarene inneholder mye jern.

FOR LITE JERN: Ved for lite jern kan du utvikle jernmangelanemi.  Foto: Berit Roald, NTB scanpix
FOR LITE JERN: Ved for lite jern kan du utvikle jernmangelanemi. Foto: Berit Roald, NTB scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Jern (Fe) er et mineral som er helt nødvendig for kroppen. Både for lite jern kan føre til anemi. For mye jern er også en sykdom (hematokrose).

Hvorfor trenger vi jern?

- Jern inngår i hemoglobinmolekylet, som er viktig for transport av oksygen rundt i kroppen. Jern er også viktig for muskelens oksygentransport, sier Mathilde Enger, klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus universitetssykehus.

Hemoglobinmolekylet består ifølge SML av en jernforbindelse som kalles hem, og en proteindel (globin). Enger forteller at man skiller mellom to typer jern:

  • Hemjern
  • Ikke-hemjern

LES OGSÅ: Sigdcelleanemi

Hvilken mat inneholder jern?

Ifølge Enger er det en rekke matvarer som er gode jern-kilder.

- Kjøtt, fugl, blåskjell og fisk, er kilder til hem-jern, sier Enger og utdyper:

- Mest jern er det i rødt kjøtt. Også leverpostei, makrell i tomat, kylling, brokkoli, grove kornprodukter og tørket frukt er gode eksempler på jernrik mat. Grove kornprodukter er den viktigste kilden til jern i norsk kosthold siden vi spiser så mye av dette, sier Enger.

Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet behøver vi ulike mengder jern, avhengig av alder og kjønn:

  • Barn 1-5 år: 8 mg
  • Barn 6-9 år: 9 mg
  • Menn 10-17 år: 11 mg
  • Menn 18 år og oppover: 9 mg
  • Kvinner 10-13 år: 11 mg
  • Kvinner 14-60 år: 15 mg
  • Kvinner 60 år og oppover: 9 mg

Dette kan også virke inn på opptak av jern

Ifølge Helsedirektoratet påvirker måltidets sammensetning utnyttelsen av jern i kostholdet. Tilgjengeligheten øker hvis kostholdet inneholder rikelig med vitamin C, kjøtt eller fisk, mens den minsker ved samtidig inntak av polyfenoler og fytinsyre.

- For eksempel vil juice sammen med grove kornprodukter stimulere opptaket av jern, sier Enger.

Hun forklarer at kalsium og koffein har motsatt effekt.

Ikke drikk melk sammen med jerntilskudd.

- Har du påvist jernmangel bør du da ikke drikke melk sammen med jerntilskudd, for eksempel, sier Enger.

Menstruasjonsblødninger og påfølgende jerntap kan variere mye fra kvinne til kvinne. Dette gjør at en del kvinner trenger større jerntilførsel enn andre.

JERN: Jern inngår i hemoglobinmolekylet. Foto: yaruna / Shutterstock / NTB scanpix
JERN: Jern inngår i hemoglobinmolekylet. Foto: yaruna / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Symptomer på jernmangelanemi

Mangel på jern kalles også lav blodprosent, eller jernmangelanemi.

Lommelegen har også en artikkel om jernmangel, årsaker, symptomer og behandling, les mer her.

Mangel på jern kan ifølge Helsenorge forårsake et bredt spekter av symptomer, deriblant:

  • tretthet
  • kortpustethet
  • svimmelhet og ørhet
  • blek hudfarge
  • sår tunge
  • uvanlig sug etter stoffer som ikke er mat, for eksempel jord, is, maling eller leire. Dette kalles pica-syndromet.
  • Tynne negler som kan begynne å bøye seg oppover i kantene (skjenegler)
  • Dårlig muskelytelse (du kan for eksempel ikke være i stand til å trene så lenge som vanlig)
  • Restless legs syndrom. Dette betyr at du har en uimotståelig trang til å bevege beina for å avlede oppmerksomheten fra ubehagelige følelser som kløe og liknende.

Hvis anemien er mild eller utvikler seg langsomt, kan det imidlertid hende du ikke har noen åpenbare symptomer.

For å finne ut om du har jernmangelanemi vil legen ta en blodprøve og gjøre flere tester. Legen vil spesielt se på:

  • størrelsen, fargen og antallet røde blodceller
  • hvor mange nye celler som dannes
  • hemoglobinnivået i blodet
  • hvor mye jern som er i blodet og lagret i kroppen din

Legen din kan gjøre flere tester for å finne ut hvorfor du har jernmangel. For eksempel kan legen undersøke om det er skjult blod i avføringen, og om det er grunn til å undersøke øvre og nedre del av tarmen.

KILDER TIL JERN: Jern finnes blant annet i rødt kjøtt, leverpostei, makrell i tomat, kylling, brokkoli, grove kornprodukter og tørket frukt. Foto: Shutterstock, NTB scanpix
KILDER TIL JERN: Jern finnes blant annet i rødt kjøtt, leverpostei, makrell i tomat, kylling, brokkoli, grove kornprodukter og tørket frukt. Foto: Shutterstock, NTB scanpix Vis mer

For mye jern

Det kan også være skadelig med for mye jern. Man bør derfor ikke ta jerntilskudd uten at det er påvist jernmangel.

– Hvis du får for mye kan jernet hope seg opp i ulike organer. Man skal ikke ta jerntilskudd ukritisk, sier Enger.

For mye jern i kroppen kalles hemokromatose.

I Norge er hemokromatose en relativt vanlig arvelig sykdom hvor det blir for mye jern i kroppen fordi tarmen tar opp for mye jern. Imidlertid er kunnskapen om denne tilstanden noen ganger sparsom, selv hos helsepersonell. Leddsmerter, trøtthet og slapphet kan være symptomene på hemokromatose i et tidlig stadium, og mange kan gå i lengre tid uten at diagnosen blir oppdaget.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer