Hvordan forebygge demens?

Det forskes mye på årsakene til at noen utvikler Alzheimer og demens. En sunn livsstil kan minske risikoen.

DETTE HJELPER: Trim, sunn mat, og livsstil. Foto: pikselstock og Oleksandra Naumenko / Shutterstock / NTB
DETTE HJELPER: Trim, sunn mat, og livsstil. Foto: pikselstock og Oleksandra Naumenko / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Demens og Alzeimers sykdom rammer tusenvis av eldre hvert år. Rundt ¾ av alle med demens har typen Alzheimers demens. Sykdommen er en stor belastning for både den som rammes og ikke minst de pårørende. Det forskes mye på årsakene til at noen utvikler Alzheimer, og man får stadig ny kunnskap om hvorfor sykdommen oppstår. Selv om vi vet arv har en stor betydning, er også livsstil en faktor av betydning.

Sjekk blodtrykket

Høyt blodtrykk over lengre tid - og særlig midt i livet - kan blant annet føre til hjertesvikt. Ved hjertesvikt er ikke hjertet lenger i stand til å pumpe blodet slik som før, og væske kan hope seg opp i lungene og spesielt i beina. Det er en kjent sammenheng mellom hjertesvikt og utviklingen av demens. Blodtrykksbehandling for yngre personer er derfor viktig.

Høyt blodtrykk, fedme og diabetes øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det som er skadelig for hjertet ser også ut til å være skadelig for hjernen. Når man blir eldre, er det mye som tyder på at lavt blodtrykk og lav vekt øker risikoen for demens. Grunnen til dette er at begynnende demens i seg selv senker blodtrykket og reduserer vekten. (4)

Hold normal vekt

En studie som inkluderte over ti tusen personer i alderen 40-45 år, viste at dem som led av fedme (BMI over 30) hadde 74% større risiko for å utvikle demens enn dem som hadde normal vekt. Også dem med en noe overvekt (mellom 25,9 og 29,9 i BMI) hadde økt risiko for å utvikle demens. Hos denne gruppen var økt risiko på 35 % (2).

Overvekt øker også risikoen for diabetes type 2, som i sin tur øker risikoen for demens. (5) Både overvekt og diabetes bidrar til endringer i blodkarene. Det oppstår mikroskader og betennelser i blodkar som gir mindre blodgjennomstrømning sentralt i hjernen og i armer og bein.

Stump røyken

Røyking gir innsnevring i blodårer som er en risikofaktor for hjernen. Vi vet at røyking gir økt risiko for demens. De som har røykt i mange år har større risiko for å utvikle demens. Den gode nyheten er at ved røykeslutt normaliseres risikoen med tiden. (4)

Slutt å røyke på 10 dager. Slik gjør du det!

Ta kontroll på blodsukkeret

Dem som har diabetes skal følge godt med på blodsukkeret sitt. Høyt blodsukker over lang tid skader blodårene i kroppen og gir tette åreforkalkning og dårlig sirkulasjon. Forskningen viser at det er en sammenheng mellom det å få diabetes og utviklingen av Alzheimers. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik, men det forskes på temaet. Den letteste måten å finne ut om du har god kontroll over blodsukkeret ditt på, er å måle langtidsblodsukkeret, såkalt HbA1c. Dette kan du gjøre hos fastlegen din, og noen har også en hurtigtest for dette.

VÆR AKTIV: 40 minutter tre ganger i uka - minst. Illustrasjon: Mooi Design / Shutterstock / NTB
VÆR AKTIV: 40 minutter tre ganger i uka - minst. Illustrasjon: Mooi Design / Shutterstock / NTB Vis mer

Gå turer

Hvis du er fysisk aktiv- trener mye eller går på tur, minsker risikoen for å utvikle demens. Dette ble blant annet undersøkt i en studie som kalles Honolulu-Asia Aging study, hvor 2200 menn ble fulgt for å se hvor mange som utviklet demens. Samtidig ble det målt hvor langt de gikk hver dag. Resultatet viste at jo lengre gangavstand man hadde pr dag, jo mindre risiko hadde man for å utvikle demens. Et tilsvarende studie med 19000 kvinner viste det samme resultatet.

Moderat fysisk aktivitet, som tre ganger 40 minutters gange i raskt tempo per uke, kan være nok til å senke risikoen. (4)

Kosthold

Et sunt kosthold med mye fiskefett og fiber vil gjøre mye for kroppen din. Både mage, tarmer, hjerte og hjerne vil få utbytte av riktige vitaminer, sporstoffer og en god balanse mellom proteiner, fett og karbohydrater. I Chicago fant de at eldre mennesker som hadde minst ett fiskemåltid i uken hadde mindre sjanse for å utvikle Alzheimers sykdom enn dem som spiste lite fisk. En studie i USA har også vist at bruken av kolesterolsenkende midler kan motvirke utvikling av Alzheimers sykdom.

Spis mer:

  • Grønnsaker og frukt
  • Fullkornsprodukter
  • Belgfrukter
  • Fisk og planteoljer

LES OGSÅ: Mat som reduserer kolesterolet

Bruk hjernen!

Lite utdanning er en risikofaktor for demens. Hjernen trenger stimuli hele livet. Undersøkelser tyder på at lav mental aktivitet senere i livet også er en risiko. (4)

Kilder

Revisjon 01.11.2021 v. Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilde: 4) Helsenorge.no: Kan demens forebygges? 5) Forskning.no: 10 grep for å forebygge demens 6) Mayoclinic: Diabetes and alzheimers

Referanser, originalartikkel skrevet av Siri Helene Hauge, 31.01.2007:
1. Low blood pressure and dementia in elderly patients: the Kungsholmen project. Guo Z, Viitanen M, Fratiglioni L et al. BMJ 1996; 312:805-808.
2. Obesity in middle age and future risk of dementia: a 27 year longitudinal population based study. Whitmer, R, Gunderson EP, Barret-Connor E. et al. BMJ 2005; 330: 1360.
3. Prevalence of Alzheimer’s disease and vascular dementia: association with education. The Rotterdam study. BMJ, Apr 1995; 310: 970-973.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer