Hvordan få hjelp?

ARTIKKELEN ER UNDER REVISJON!

Det offentlige hjelpeapparatet er delt inn i helsetjenesten, sosialtjenesten og trygdevesenet.

HelsetjenestenEr delt inn i primærhelsetjenesten, også kalt førstelinjetjenesten, og sekundærhelsetjenesten, kalt andrelinjetjenesten eller spesialist-
helsetjenesten.

Primærhelsetjenesten Er kommunal og består i hovedsak av allmennleger, hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester samt skolehelsetjenesten.

I Norge har man nå innført fastlegesystem, og alle bor i en kommune som har ansvar for tilbud om hjemmebaserte tjenester eller skolehelsetjeneste. Langt de fleste plager og problemer av helsemessig karakter behandles i førstelinjetjenesten. Dersom man trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, for eksempel fra psykisk helsevern, må man først oppsøke primærhelsetjenesten for deretter å bli henvist.

Legevakttjenesten er en del av primær-helsetjenesten og er kommunal. I enkelte store byer har man og psykiatrisk legevakt
som kan være organisert enten som kommunal, fylkeskommunal eller som et samarbeidsforetak.

Andrelinjetjenesten, spesialisthelsetjenesten.
Psykisk helseverntilbud består av ulike nivåer, poliklinikker, dagsentra, distriktspsykiatriske sentra og sykehusfunksjoner. De fleste pasientene behandles ved psykiatriske poliklinikker. Poliklinikkene kan være av allmennpsykiatrisk karakter, dvs. at man behandler alle typer psykiske lidelser. Noen kan og være delt opp i underavdelinger som alderspsykiatrisk poliklinikk, rusteam, ungdomspsykiatrisk poliklinikk osv. Tilbudet som gis ved poliklinikker kan være alt fra enkle engangsvurderinger til mer langvarig sammensatt behandling. Poliklinikkene er ofte knyttet til sykehusavdelinger.

DagavdelingerDet finnes dagavdelinger både i annenlinjetjenesten, og i kommunene. Dagavdelingene i kommunene har mer et aktivitetspreg mens dagavdelingen i annenlinjetjenesten gjerne har spesifikke behandlingsprogrammer for mennesker med for eksempel angst, spiseforstyrrelser, tvangslidelser eller lignende.

Distriktspsykiatriske sentraEr den modellen Stortinget har valgt å benytte. Disse sentrene kan variere fra å være enkle sykehjem, med legetilsynsfunksjoner, til å være bemannet som svært gode lokalsykehus. Det er nå kommet normer for hva disse skal inneholde. Ved disse sentrene skal både mennesker med akutte problemer, og mennesker med behov for langtidsoppfølging være tilknyttet. Man skal ha bred og  sammensatt kompetanse, og spesielt være opptatt av samarbeid med førstelinjetjenesten og sammenheng i behandlingskjeden.

SykehusPsykiatriske sykehus er høyspesialiserte avdelinger som inneholder ulike former for tilbud. Det kan være allmennpsykiatriske sengeposter med både akutt- og langtidsfunksjoner. Det kan være alderspsykiatriske poster, poster med spesialkompetanse i behandling av aggresjon og vold, foruten rene ungdomspsykiatriske og barnepsykiatriske avdelinger.

Man kan bli innlagt i sykehus både frivillig og etter tvangsparagraf. 60% av alle innleggelsene er frivillig, mens langt de fleste innleggelsene er som øyeblikkelig hjelp.

Sykehusoppholdet kan variere fra en dag til flere år. Gjennomsnittlig liggetid er under 30 dager. Svært mange av førstegangsinnleggelsene blir aldri noensinne innlagt igjen.

Spesialister i selvstendig praksisSpesielt i større byer og tettsteder kan det være privatpraktiserende spesialister man kan henvises til, både psykiatere og psykologer. For å få time hos en spesialist må man henvises gjennom primærlegen. Privatpraktiserende spesialister behandler langt de samme lidelser som offentlige poliklinikker, men i mindre grad de med alvorlig langvarige og sammensatte problemer.

Politiets rolle: 
Politiet har ansvar for å se til og overvåke at lov og orden blir overholdt.

Politiet har ansvar for etterforskning av uregelmessigheter og lovovertredelse, samt pågripelse av mistenkte.

Politiet har og ansvar for å bistå befolkningen ved ulykker og katastrofer.

Når det gjelder psykisk helsevern har politiet en særskilt plikt til å hjelpe til slik at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kommer under behandling. Det skjer både ved at politiet har plikt til å bistå med transport ved tvangsinnleggelse, dersom det er nødvendig, og ved at politiet er tutor (underskriver) på innleggelse.