Hva er en cyste?

Cyster kan finnes over alt på kroppen. Som regel er det helt ufarlig, men de kan gi plagsomme symptomer.

CYSTER: Et ganglion til venstre og en talgcyste til høyre. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
CYSTER: Et ganglion til venstre og en talgcyste til høyre. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En cyste er en lukket sekk som er fylt med luft, væske eller annet materiale. Cyster kan oppstå overalt i og på kroppen din. Du kan få cyster i huden, i skjelettet, og ulike organer.

– En cyste kan inneholde luft, væske eller semi-solide eller solide materialer. Hvis det er verk i den er det ikke en cyste, men en abscess, sier Nina Bryhn, lommelegens indremedisiner. – Cyster er vanlige over alt på kroppen, både innvendig og utvendig. Man kan få cyster på alt fra huden til indre organer.

LES OGSÅ: Pigmentflekker, grunn til bekymring?

Indremedisiner: Nina Bryhn Foto: Privat
Indremedisiner: Nina Bryhn Foto: Privat Vis mer

Hvorfor cyster oppstår

De aller fleste cyster er godartede – om de gir symptomer skyldes det vanligvis størrelse eller hvor den er lokalisert.

– Cyster kan oppstå på grunn av feil under fosterutvikling, gjennom blokkering av kanaler i kroppen, enten i huden eller andre steder slik at en cyste formes, eller via infeksjoner, inflammatoriske sykdommer, og visse arvelige sykdommer, sier Bryhn.

De fleste cyster er godartede, men noen ganger kan kreft forårsake cyster. (1)

Ulike typer cyster

Det finnes en lang rekke ulike typer cyster. Her ser vi på noen av de vanligste formene.

EPIDERMOID CYSTE: på kinnet til 7 år gammel gutt. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library
EPIDERMOID CYSTE: på kinnet til 7 år gammel gutt. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library Vis mer

Epidermoide cyster

Epidermoid cyster er små, godartede cyster i huden, som vokser sakte. De finnes ioftest i ansiktet, hodebunnen, nakken, ryggen eller på kjønnsorganene. Årsaken til at de oppstår er en opphopning av keratin under huden. De ser ut som hudfargede, solbrune eller gulaktige kuler fylt med tykt materiale. De kan bli hovne, røde og smertefulle hvis de blir betente. (2)

TALGCYSTE: Når det blir betennelse i en cyste, er det ikke lengre en cyste, men en abcess. Her lokalisert bak øreflipp. Foto: Wikimedia Commons: Tnek46
TALGCYSTE: Når det blir betennelse i en cyste, er det ikke lengre en cyste, men en abcess. Her lokalisert bak øreflipp. Foto: Wikimedia Commons: Tnek46 Vis mer

Talgcyster

Talgcyster kalles også aterom, og er en forstørret talgkjertel i huden. De er helt ufarlige. Størrelsen kan variere, fra størrelse som en ert til størrelse som et egg. Talgcyuster er ufarlige, men kan bli meget ømme og vonde hvis de blir infisert, da kaller vi det en abscess.

LES MER: Talgcyster

CYSTE: Cyster kan oppstå overalt inne og utenpå kroppen. Her er et ganglion på framsiden av håndledd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
CYSTE: Cyster kan oppstå overalt inne og utenpå kroppen. Her er et ganglion på framsiden av håndledd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Ganglion

Et ganglion er en cyste som oppstår når det skjer forandringer i en leddkapsel. Den aller vanligste plassen for ganglon er baksiden av håndleddet. Ganglier kan variere i størrelse, men er vanligvis mellom 1–2 cm store. Et ganglion er helt godartet. Mye belastning av håndleddet, som for eksempel arbeid der håndleddet står mye i ytterstillinger, kan være årsak.

LES MER: Kul på hånden? Den kan være et ganglion

Bartholinske cyster

De Bartholinske kjertlene ligger ved skjedeinngangen. Hvis utførselsgangene til kjertlene blokkeres, fylles kjertlene med væske og det dannes væskefylte hulrom (cyster). En slik kjertel som blir infisert, kan bli til en smertefull byll, og trenger behandling.

LES MER: Betennelse i de Bartholinske kjertler

Cyster i brystene

Cyster kan også oppstå i brystene som væskefylte hulrom. De kan medføre ubehag, særlig i tiden rett før menstruasjon. De ses vanligvis godt på ultralyd. Behandling er som regel unødvendig, men dersom de medfører smerter eller bekymring, kan en lege drenere vekk væske ved å tappe cysten for væske med en tynn nål. Cyster har en tendens til å komme tilbake. De kjennes glatte og spente i overflaten.

LES MER: Godartede kuler i brystene

TVILLING: En cyste som oppstår øverst, mellom rumpeballene. Kan bli svært vond hvis den blir betent. bIllustrasjon: NTB 'Scanpix/Shutterstock
TVILLING: En cyste som oppstår øverst, mellom rumpeballene. Kan bli svært vond hvis den blir betent. bIllustrasjon: NTB 'Scanpix/Shutterstock Vis mer

Tvilling (pilonidalsykdom)

Denne cysten har flere navn. Hudleger kaller dem gjerne pilonidalcyste og sakralcyste. Mens på folkemunne kalles det «tvilling». Cyste oppstår i huden på korsryggen, og inneholder ofte inngrodd hår. Pilonidalcyster kan vokse i klynger og noen ganger skape et hull eller hulrom i huden. Etter hvert blir det ofte en betennelse i cysten og den blir da vond. Behandling inkluderer drenering av cyste eller kirurgisk fjerning. (5)

Cyster på eggstokkene

Cyster er vanlige å finne på eggstokkene hos kvinner i fertil alder, og kalles folikkelcyster. Cystene kan komme og gå, men hos noen kvinner kan det utvikle seg et stort antall cyster som forstyrrer hormonproduksjon og menstruasjon. Dette kan være symptom på PCOS – polycystisk ovariesyndrom, som er en vanlig hormonell lidelse hos kvinner. På en vanlig gynekologisk undersøkelse kan en gynekolog se om cystene ser små og «normale» ut, eller om den/de er store, voksende eller misfarget. Da er det behov for videre utredning med blodprøver og noen ganger MR. Hvis man får smerter i mage og underliv, samt feber og menstruasjonsforstyrrelser, bør man oppsøke lege.

LES MER: Cyster på eggstokkene

CYSTER I EGGSTOKKENE: Eggstokken til venstre har mange cyster. Foto: NTB Scanpix
CYSTER I EGGSTOKKENE: Eggstokken til venstre har mange cyster. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Cyster i nyrene

Nyrecyster er væskefylte hulrom i nyrene. Man finner vanligvis nyrecyster i den såkalte nyrebarken, som er det ytre laget av nyrene. De fleste nyrecyster oppstår uten at man vet årsaken. Om lag annenhver person over 50 år har ufarlige cyster i nyrene, uten å ha noen symptomer eller plager. En sjelden gang kan de forårsake skade eller utvikle seg til kreft.

LES MER: Cyster i nyrene

Cyster i lever

Cyster i leveren forekommer hos omtrent 5 %. Disse cystene inneholder væske. Det er sjeldent at levercyster gir plager eller symptomer. (6) Levercycster uten symptomer påvises ofte tilfeldig ved MR eller CT undersøkelser.

Cyster i munnen

I munnen vår har vi mange spyttkjertler. Hvis utførselsgangen til en spyttkjertel blir tilstoppet, kan man også utvikle cyster her. Cyster som oppstår ved tilstopping av spyttkjertler i munnen, kalles mucocele (i leppen) eller ranula (i munngulvet).

LES MER: Mucoceler og ranulaer – blemmer i munnen

Cyster i kneet

Cyster kan også oppstå i ledd. I kneet er det to typer cyster som kan oppstå. Disse cysten oppstår ofte som et resultat av en annen sykdom eller skade i kneet. Symptomene er at man får en kul bak eller på utsiden av kneet.

LES MER:

Kilder:

Revisjon 16.04.2020 av Lofthus. Kilder ved revisjon: 1) Mayoclinic: Tumor vs. cysts 2) Healthline: Cysts 3) Betterhealth: Cysts 4) SML.no: Cyster 5) Mayoclinic.org: Epidermoid cyst 6) Clevelandclinic: Liver cysts

Bildet øverst er fra Wikimedia Commons: Tnek46 at English Wikipedia

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer