Strekk: En muskelstrekk gjør vondt, og for noen kan det ta lang tid før de kan trene igjen.
Strekk: En muskelstrekk gjør vondt, og for noen kan det ta lang tid før de kan trene igjen.Vis mer

Hva er egentlig en strekk?

En strekkskade er en muskelstrekk, og hvor stor skaden er varierer. Men prinsippet er det samme: Hold deg i ro, og start forsiktig med opptreningen igjen.

En strekk kalles også muskelstrekk, strekkskade eller overstrekk. Rammer skaden låret, blir det ofte kalt lårhøne på folkemunne. Den medisinske betegnelsen er muskelruptur.

Ved en strekk blir muskelfibre revet over. Enkelt forklart betyr det at muskelaturen ryker.

– Dette skjer fordi strekkraften som muskulaturen utsettes for er sterkere enn holdfastheten i muskulaturen, slik at muskelfibrene slites over, sier Jon Schjelderup, idrettsmedisiner og spesialist innen allmennmedisin. Schjelderup driver sin egen praksis i Amalieskramklinikken i Bergen.

LES OGSÅ: Senebetennelse - hvilke symptomer gir det?

Ulike grader av strekk

Idrettsmedisiner og spesialist innen allmennmedisin: Jon Schjelderup Vis mer

Det finnes forskjellige grader av strekk – alt fra at noen få muskelfibre ryker, til en fullstendig overrivning av hele muskelen (ruptur).

  • Vanligst er en delvis (partiell) overrivning av muskulaturen - partiell overrivning.

– Hvis det er en liten muskelruptur merker man det ved at man får akutte smerter i muskulaturen, og smertene gjør at man begynner å halte eller må stoppe helt opp hvis man for eksempel løper eller jogger. Mange beskriver det som om man får et spark i muskulaturen eller blir truffet av en stein, sier Schjelderup.

  • Fullstendig overrivning kalles muskelruptur og er heldigvis en relativt sjelden tilstand, som krever operativ behandling så snart som mulig. Får man en alvorlig strekk, vil dette gi blødning, og man mister både kraften og bevegeligheten i det leddet muskelen virker på. Etter hvert vil blødningen føre til hevelse i muskulaturen.

– Man kan vurdere graden av en muskelruptur ved å gjøre en klinisk undersøkelse på kraft og bevegelighet. Det vil gjøre vondt å ta på stedet, og etter hvert vil man kunne kjenne en fordypning eller et søkk der skaden var.

Her får man oftest strekk
  • Leggmuskelen gastrocnemicus
  • Biceps i overarm
  • Quadriceps. Stor muskel, midt foran på låret

Lårene mest utsatt for strekk

Teoretisk sett kan man få en strekk i alle muskler, men lår og legger er mest utsatt.

– Spesielt idrettsutøvere som driver med eksplosive øvelser, slik som sprint og hopp, er utsatte, men også fotballspillere, forklarer Schjelderup.

Det er ikke bare idrettsutøvere som får strekk, det kan like gjerne skje med mosjonister.

– Mosjonister er mindre trent, så da skal det ikke så mye kraft til sammenlignet med en som driver med regelmessig trening på høyere nivå.

LEGEN SVARER: Akutt muskelskade under fotballtrening

Akutt behandling av strekk: RICE-prinsippet

Når uhellet er ute, er det ifølge Schjelderup viktig å følge RICE-prinsippet for behandling av skade:

  • Rest (hvile)
  • Ice (is)
  • Compression (kompresjon)
  • Elevation (elevasjon – å holde den skadde kroppsdelen i en posisjon høyere enn hjertet).

– Kompresjon er kanskje like viktig som is for å stoppe blødningen. Man bør holde seg i ro de første 48-72 timene, og deretter så smått begynne å bevege seg.

LES OGSÅ: Behandling ved overtråkk eller forstuing av fot

Strekk: Det er viktig å legge is på muskelen som har fått strekk. Vis mer

Viktig med opptrening

Dersom man får en strekk blir ødelegges muskelcellene. Disse «spises opp» og fraktes bort av immunsystemet, og nye umodne muskelceller vokser der skaden var.

– Disse modnes etter hvert, og overtar funksjonen til de muskelcellene som ble ødelagt av rupturen. På den måten overtar de nye muskelcellene funksjonen til de gamle muskelcellene.

Det er viktig med opptrening: Spesielt at den foregår systematisk med trinnvis økning av belastningen.

– Man kan begynne med isometrisk kontraksjon, det vil si at man strammer muskulaturen uten å bevege den. Når man kan stramme maksimalt uten at det gir smerter, kan man begynne å bevege muskelen under økende belastning, sier Schjelderup.

Les også: Kan du trene når du går på antibiotika?

Ikke gå for fort frem!

Det er viktig å starte rolig, og ikke gå for fort frem. Restitusjonstiden etter en skikkelig muskelstrekk er på rundt 12 uker.

– Når det ikke gjør vondt å gå, kan man forsiktig begynne å jogge. Man skal ikke løpe før man kan jogge uten smerter. Deretter kan man øke belastning, tempo og intensitet, men ikke hoppe over noen trinn, det er veldig viktig.

Ved en mindre strekkskade er rehabiliteringstiden kortere, men prinsippet skal følges på samme måte.

– Noen er utålmodige og går for fort frem, og da er det lett å få en ny skade. Man må ha is i magen – det tar den tiden det tar, forklarer Schjelderup.

Jumpers knee rammer også stadig flere mosjonister.

Hvordan forebygge strekk

For å kunne forebygge strekk må man i første omgang tenke på to ting: Styrketrening og gradvis økning av belastning innenfor den idretten eller aktiviteten man holder på med.

For eksempel strekk i leggen skjer ofte på grunn av for tidlig oppstart med høy intensitet under løping, samtidig som at musklene er for svake slik at de ikke tåler belastningen.

– Slike skader oppstår gjerne når man blir for ivrig under trening eller ved uskyldige sprinttester med treningskamerater, sier Thor Einar Andersen, medisinsk ansvarlig ved Idrettens Helsesenter.

Les også: Når barn skader seg

For å unngå strekk er det også viktig med oppvarming. Oppvarming kan også bidra til å redusere sjansen for strekkskader.

– Det viktigste er å trene seg gradvis opp i den idretten eller aktiviteten man holder på med, slik at muskulaturen kan vende seg til belastningen, forklarer Andersen.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.