Hva er bryst-reduksjon?

Brystreduksjon er et vanlig plastikkirurgisk inngrep. Les mer om hva som menes med brystreduksjon her.

Av Christian Busch, legeMed brystreduksjon menes kirurgi på brystet hvor hensikten er å redusere brystenes vekt og størrelse. Ved denne operasjonen fjerner man hud og brystkjertelvev på en slik måte at brystene blir passe store til resten av kroppen, og formen blir fin og rund.

Brystvorten må også flyttes oppover for at den skal få riktig plassering på det nye brystet, og de fleste bruker en teknikk som etterlater et horisontalt arr under brystene samt et vertikalt arr rundt brystvortene og ned. Det er varierende hvor synlig disse arrene blir, men uansett er det bare det horisontale arret som blir synlig når pasienten står.

Ved planlegging av operasjonen tar man hensyn til kvinnens kropp, men ender oftest opp med bryststørrelse et sted mellom B og C cup.

Diskusjon om inngrepDet har vært diskusjon om følelsen i brystvorten etter et slik inngrep. Hvis brystene er veldig store, kan faktisk følelsen bli bedre etter operasjonen fordi strekket på nervefibrene opphører. Likevel må man være klar over at følelsen oftest blir dårligere etter et slikt inngrep. Man skjærer også over mye av melkegangene under inngrepet, slik at kun halvparten av de som opereres er i stand til å amme etterpå.

Kvinner med mye plager fra nakke og skuldre pga store bryst, opplever en betydelig lettelse etter et slikt inngrep, og mange blir i stand til å trene, noe de ikke har kunnet tidligere.

Brystreduksjon er et av de vanligste inngrepene innen plastikkirurgi og gjøres ved alle offentlige sykehus med et plastikkirurgisk tilbud. I tillegg gjøres det på de fleste privatklinikker.

En lignende teknikk kan brukes for å redusere heng i brystene, og for å redusere asymmetri, men når man kaller det reduksjonsplastikk, er det vektreduksjonen som er hovedsaken.

Hvem passer operasjonen forBrystreduksjon er en operasjon som egner seg for alle kvinner som har plager av for store, tunge bryst. Det er en fordel å vente til man har fått barn, men dersom plagene er for store, kan man bli operert etter puberteten. Når størrelsen på brystene er forskjellige, er det ofte i seg selv så sjenerende at brystene ikke trenger være så veldig store for å bli operert. Dersom det kun er snakk om heng, men brystene er normalt store, er det mulig å gjøre noe med det, men man vil da ikke få operasjonen dekket av det offentlige.

Pasienten bør være normalvektig før et slikt inngrep, dvs kroppsmasseindeks (”body mass index”; BMI= (vekt i kilo)/(høyde i meter)x(høyde i meter) under 25. Regn ut din BMI her:Ved operasjon av overvektige er det vanskelig å forutsi hvordan brystene vil se ut dersom pasienten senere går ned i vekt, og resultatet kan bli dårlig. Mange overvektige med store bryst vil også oppleve at slanking i seg selv vil gi bryst som er normalt store.

KomplikasjonerBrystreduksjon er relativt stort inngrep med store sårflater, slik at det som ved all kirurgi er fare for sårinfeksjon etter et inngrep. Man kan også få blødning i brystvevet etter operasjonen, og store blodansamlinger må fjernes. Likeledes kan det forekomme gangren/henfall av hud i hudkantene under brystene dersom det blir stramt eller det tilkommer blødning etter operasjonen.

Arrene etter kirurgien kan en sjelden gang bli veldig tydelige, men det er da mulig å rette på dette senere. Man kan også ende opp med uønskede hud eller fettfolder, og disse kan også fjernes senere. Store komplikasjoner er heldigvis sjeldne, og de fleste komplikasjonene retter seg over tid, men forløpet blir da noe forlenget.

Fremgangsmåte for pasienter som tenker på brystreduksjonBrystreduksjon på medisinsk grunnlag er ansett som et offentlig anliggende i dag, og alle helseregioner tilbyr denne operasjonen på det offentliges regning. Hvor dette foregår, varierer fra region til region.

Der hvor det finnes plastikkirurgiske avdelinger eller plastikkirurger tilknyttet kirurgiske avdelinger gjøres det på de offentlige sykehusene. Enkelte lokalsykehus har også generell kirurger som gjør disse operasjonene, men de har da ofte begrensninger i forhold til hvor unge pasienter og hvor store bryster de gjør inngrepet på.

De fleste regioner har også avtale med privatklinikker som gjør forundersøkelsene og operasjonene på regning til det offentlige, men disse avtalene er tidsbegrenset og har et tak på antall inngrep. Oversikten over de forskjellige aktørene finnes på følgende hjemmeside: www.frittsykehusvalg.noPasienter må ha henvisning fra sin fastlege til en slik institusjon før en blir kalt inn til vurdering. Det er ikke lett for fastlegene å følge med på hvilke avtaler som til en hver tid er gjeldende slik at det er greit dersom pasienten selv setter seg inn i alternativene før de går til fastlegen.

Viktige momenter ved konsultasjonen hos kirurgen er vekt, BMI, bryststørrelse og heng. Å kjenne etter knuter i brystene hører også med, men mammografisk undersøkelse er ikke vanlig.

ForberedelserPasienter med store bryst har ofte et ønske om å gå ned i vekt, men nakkesmertene hindrer dem i å trene. Det er likevel en fordel om de oppnår trivselsvekten før operasjonen slik at resultatet blir optimalt. Pasienter som skal opereres, må slutte med eventuell blodfortynnende medisiner før operasjonen.

Dersom man bruker blodfortynnende medikamenter pga kunstig hjerteklaff, er det farlig å slutte med blodfortynnende medisiner. Da må man finne et riktig nivå av blodfortynning før operasjonen.

Det er det en fordel hvis pasientene slutter å røyke minst 14 dager før operasjonen, dette for å redusere faren for gangren i huden etter operasjonen, sårtilhelingen går også senere når man røyker.

De forskjellige sykehusene har ulik praksis i forhold til vasking før operasjonen, og noen instruerer pasientene i å dusje med operasjonssåpe morgenen de skal opereres. Det er vanlig å få skriftlig instruksjon om dette fra institusjonen.

Før operasjonen er det også vanlig å ta smertestillende medikamenter. Dette reduserer behovet for smertestillende etter operasjonen. De fleste gjør disse inngrepene i narkose, og man må da faste før operasjonen (i praksis betyr det som regel at man ikke skal spise og drikke om morgenen før man blir operert).

Selve inngrepetDet er vanlig at selve inngrepet tar fra 1,5 til 2,5 timer. Etter at legen har tegnet opp mens pasienten står oppreist, får pasienten narkose og våkner ikke opp før bandasjen er lagt. Det er vanligst å bruke intravenøs anestesi, og det er da lett å planlegge inngrepet slik at pasienten våkner opp straks siste sting er satt.

Det er lite plager med kvalme ved en slik narkose, men man er litt ør etterpå. Man kombinerer denne narkosen med lokalbedøvelse i såret. Dette reduserer blødningen under operasjonen og er også med på å redusere smertene etter operasjonen. Enkelte privatklinikker utførerer operasjonen i lokalbedøvelse kombinert med ”likegladsprøyte”.

Det vanlige er at man fjerner ca 0,5 kg fra hvert bryst, men det kan selvfølgelig også være mye mer. Det betyr at det er et stort operasjonsfelt som må blodstilles og store sår som skal syes. Det vil også blø en del i bandasjene etter operasjonen, og det legges derfor rikelig med bandasjer som kan suge opp dette blodet.

Etter operasjonenDet er varierende praksis i opplegget etter operasjonen. Det er likevel viktig at hver klinikk har samme praksis slik at personalet blir drillet på lik måte og vet hvordan de skal forholde seg i forhold til ting som måtte oppstå. I tillegg til en stor, stram bandasje, får pasienten en støttende sports-BH etter operasjonen. Den store første bandasjen fjernes vanligvis hos kirurgen etter 2 til 7 dager.

Pasienten skal deretter bruke sports-BH i noen uker fremover, til å begynne med både dag og natt, men etter hvert kun om dagen. I tillegg er det vanlig med en kontroll etter 14 dager for å fjerne eventuelle sting eller klippe knuter som måtte stå ut gjennom arrene. Dersom sårene er fuktige eller det er litt usikker blodsirkulasjon i kantene, fortsetter man med et par kontroller.

Etter operasjonen er det et par ting pasienten selv skal være observant på:

• Først og fremst er det viktig å følge med på blødning/blodansamling i brystet. Brystet blir da hardt og ømt og større enn det andre, blod kan også sive ut i bandasjen. Ved store blodansamlinger må disse tømmes ved hjelp av kirurgi. Dette kan godt gjøres i lokalbedøvelse, men pasienten må da komme til kirurgen for å få vurdert omfanget.

• Videre kan det komme sårinfeksjon. Pasienten vil merke dette som siving fra sårene og røde, hovne og ømme bryst. Også her er det viktig å ta kontakt med kirurgen slik at han kan avgjøre om hva som er best å gjøre, - gi antibiotika, åpne sårene eller bare se det an med daglige sårskift.