Johannesurt er et naturlegemiddel som selges reseptfritt på apotek til bruk mot lettere depresjon.

Andre betegnelser på Johannesurt er prikkperikum (norsk), hypericum perforatum (latinsk) og St. Johns Wort (engelsk)

LES OGSÅ: Medisiner mot depresjon

Hva er johannesurt?

Johannesurt er en viltvoksende urt som er flerårig. Den vokser i Europa og i vest-Asia. Planten har gule blomster og blir sirka 30 – 80 cm høy.

Johannesurt kan kjøpes reseptfritt på apoteket, eller hos helsekost-butikk.

Hvordan virker johannesurt?

Den nøyaktige virkningsmekanismen er fortsatt uavklart.

Det er blitt isolert flere stoffer som johannesurten innholder der flere stoffer kan ha farmakologisk aktivitet.

Det antas per i dag at hovedvirkestoffet i johannesurt er hyperforin.

Hyperforin virker inn på følgende neurotransmittersystemer (transmitter = budstoff):

• serotonin
• dopamin
• noradrenalin

LES OGSÅ: Symptomer på depresjon

Bivirkninger av johannesurt

Johannesurt tåles vanligvis bra, men kan i noen tilfeller føre til følgende bivirkninger (listen er ikke nødvendigvis uttømmende):

• Mageplager
• Allergiske reaksjoner
• Uro
• Tretthet
• I sjeldne tilfeller: psykose

(1, 3)

Pasientgrupper og tilstander der en bør være forsiktige ved bruk av johannesurt er (listen er ikke nødvendigvis uttømmende):

Bruk av andre medisiner

Johannesurt har innvirkning på en rekke andre medisiner. Johannesurt kan blant annet øke nedbrytingen av andre legemidler som for eksempel: Warfarin, narkotika, midler mot sopp med mer slik at disse har dårligere effekt.

Hos andre legemidler kan johannesurt øke effekten. Dersom man for eksempel kombinerer johannesurt med nyere antidepressiva fra SSRI-gruppen kan det føre til et serotonergt syndrom, et syndrom som er potensiell livsfarlig.

Ikke bruk Johannesurt sammen med andre antidepressiva - det er svært farlig!

Det anbefales at man alltid rådfører seg med lege før man starter å bruke johannesurt dersom man tar andre legemidler i tillegg.

LES OGSÅ: Angst eller depresjon - hva er forskjellen?

Gravide og ammende bør ikke bruke johannesurt

Det foreligger manglende kunnskap om bruk av johannesurt under graviditet og amming. Johannesurt bør derfor ikke brukes av gravide og ammende.

Barn bør ikke bruke johannesurt

Det foreligger manglende kunnskap om bruk av johannesurt hos barn. Johannesurt bør derfor ikke brukes hos barn. (6, 7)

Flere grupper som ikke bør bruke johannesurt:

• Pasienter med fotosensitivitet. Pasienter som tidligere har hatt en allergisk reaksjon eller som har kjent fotosensitivitet bør ikke bruke johannesurt uten å ha rådført seg med lege først.
• Pasienter som har en annen kjent psykiatrisk sykdom i tillegg til depresjon, pasienter som lider av demens eller pasienter som skal opereres bør drøfte bruk av johannesurt med lege. (6)

​LES OGSÅ: Depresjon hos barn

Innholdet varierer fra tablett til tablett

I tillegg påpeker Uptodate at johannesurt mangler standardisering. Legemidler har et standardisert innhold, noe som vil si at hver eneste tablett av en gitt legemiddelpakning inneholder både akkurat de samme innholdsstoffene samt et definert innhold av selve virkestoffet.

Legemidler må gjennom grundig testing slik at man derfor vet mye om bivirkninger og interaksjoner. Dette gjelder også preparater som inneholder johannesurt som er godkjent som legemiddel. Ved andre midler enn legemidler som inneholder johannesurt eller andre former av johannesurt vet man ikke nøyaktig hva som er innholdet slik at både interaksjoner og bivirkninger blir mer uforutsigbare.

Innholdet av farmakologisk aktive substanser i johannesurt kan derfor variere, avhengig for eksempel av hvor planten er blitt dyrket og når den er blitt høstet samt måten preparatet fremstilles på.

De aktive stoffene i johannesurt reagerer dessuten på fuktighet, lys og temperatur.

​

Har johannesurt effekt – hva sier vitenskapen?

Dessverre kan vi ikke gi et klart ja eller nei på om Johannesurt hjelper mot depresjon. Det foreligger flere studier om effekten av johannesurt, men ikke alle studier er av god nok kvalitet.
Oppsummeringen av studiene forteller dette:

• Cochrane har i 2009 sett på 29 studier der til sammen 5489 pasienter med depresjon var tatt med i studiene. Studiene sammenlignet effekten av johannesurt mot placebo (= narremedisin) og mot andre antidepressiva over en periode av 4 – 12 uker. Cochrane konkluderte med at johannesurt var virksom sammenlignet med placebo og at det hadde mindre bivirkninger enn antidepressiva (trisykliske antidepressiva og SSRI).
• I følge Uptodate kunne studier fra USA ikke støtte disse funn.
• I følge faktaarket fra NIFAB har johannesurt muligens effekt mot depresjon.
• I henhold til amerikanske og engelske retningslinjer for behandling bør johanneurt ikke brukes for behandling av alvorlig depresjon.
• I henhold til anbefalingene i Uptodate bør johannesurt ikke brukes i behandling mot depresjon fordi funnene i studiene er inkonsistente når det gjelder å bevise virksomheten av johannesurt samtidig som johannesurt påvirker en rekke andre legemidler.

Kilder: 1) Uptodate 2) Cochrane.org 3) Helsebiblioteket 4) Tidsskriftet.no 5) NCCIH.NIH 6) Nifab 7) relis.no