Hjelpemidler for demente

Rundt om i landet vårt er det mange som bekymrer seg for sine foreldre, ektefeller og venner. Demens rammer alle typer mennesker (dog flest eldre), og det kan være tungt å se sin kjære endre seg. Men det finnes hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere og sikrere.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjelp finnes!I hverdagen til en person med demens er det mye som endrer seg. Ting man før tok som en selvfølge, som for eksempel å vite når man bør holde seg inne, kan bli vanskelig å forstå. Glemsomhet og forvirring preger ofte en dement person og kan forårsake ulykker. Ofte er det de pårørende som kan fortelle hvor behovet er størst, og hvilke hjelpemidler som trengs. Da kan det være greit å vite hvilke hjelpemidler som finnes, og hvordan man kan få tak i disse! Det anbefales å starte så tidlig så mulig med nye hjelpemidler, for å gjøre pasienten mest mulig kjent og vant med apparatene.

Telefon med bilde-knapperÅ være istand til å ringe til sine nærmeste er viktig for alle, men kanskje spesielt en person som er rammet av demens. Å huske nummer er vanskelig for de fleste, men også det å håndtere en telefon kan bli problematisk. Da kan en bildetelefon være løsningen. Kjempeknotten (avbildet) er et produkt fra Falck Vital. Dette er et lite apparat som man kobler til telefonen. På dette apparatet kan man plassere bilder av personer - ved å trykke på bildet ringer man automatisk til vedkommende. På Clas Ohlson kan man kjøpe en telefon "Picture phone" med ni programmerbare bildeknotter (hvit telefon avbildet). Her er noen knapper på selve tastaturet erstattet med bilder av de nærmeste pårørende. Denne koster kr. 298,-.

Komfyrvakt
Komfyrvakt er det mest utlånte hjelpemiddelet fra hjelpemiddelsentralen. Denne hjelper deg med å slå av strømmen på komfyren etter en forhåndsinnstilt tid. Det finnes også komfyrvakter som reagerer på temperatur. Slik kan man unngå mulig brann som kan oppstå etter matlaging.
I vanlige elektriske butikker finnes også andre tidsbrytere som automatisk slår av strømmen til f.eks. kaffetrakteren etter en forhåndsinnstilt tidsperiode.

DørtalerEt problem kan være at personer med demens ikke klarer å holde rede på natt og dag, og vandrer ut om natten kun iført pyjamas. En dørtaler kan være redningen - denne festes til døren og aktiveres når denne åpnes. Dørtaleren kan da programmeres til for eksempel å gi beskjeden "Nå er det natt, det er bedre å være inne nå". Beskjeden kan leses inn av en person som pasienten kjenner stemmen til.

Felles fjernkontrollEn felles fjernkontroll for tv, radio og cd-spiller kan forenkle hverdagen. Med store knapper er den enkel å betjene, også for dem med dårlig syn.

Huskeklokken MemoDette er et hjelpemiddel som gir forhåndsinnspilte talebeskjeder. Den kan fortelle deg hva klokken er, hvilken dag det er, eller gi daglige og ukentlige faste beskjeder. Beskjedene kan spilles inn av pårørende, slik at det er kjente stemmer som høres. Grei å bruke til f.eks. å minne en på å ta medisinene!

FallalarmEldre som faller og eventuelt brekker et ben er ikke et nytt problem - men spesielt stor er sjansen for fall hos demente. En fallalarm kan ikke hindre et fall, men varsler dersom uhellet er ute. Dette og alle ovennevnte hjelpemidler distribueres via Falck Vital og kan sees på deres hjemmeside, se lenke oppe på siden. Der kan du også kikke på flere hjelpemidler.

Elektronisk kalender - Forglemmegei!
Inger Hagen er ingeniør og har lenge jobbet med demente og hjelpemidler for disse. Hun har selv laget en elektronisk kalender (Forglemmegei) som viser dag og dato. Den har et batteri som selv følger med tiden dersom strømmen kobles fra. Da trenger man ikke stille inn tiden igjen dersom strømmen har vært borte. I tillegg har hun en kalender som viser dato, og om det er natt, dag, kveld eller morgen. Dette kan være fint å ha for dem som er døgnville. Studier hos EUs prosjekt ENABLE har vist at folk kan ha god nytte av dette hjelpemiddelet. Begge kan man kjøpe på hennes hjemmesider som du finner en lenke til oppe på siden, men kan også søkes som hjelpemiddel via hjelpemiddelsentralen.

Nattbordslampe
Det å slå lyset av og på kan være problematisk for noen. Hvis man beveger seg i mørket øker dette sjansen for fall og ulykker. Et hjelpemiddel for dette er en bryter som automatisk slår på lyset når man forlater sengen. Kombinasjonen fra Falck Vital med Kari Styringsboks og en Sengebryter vil være en løsning her.

Tekstmeldinger som påminnerMange eldre bruker mange medisiner og det kan være vanskelig å huske om man har tatt dagens medisin og når den skal taes. En mulig løsning kan være å abonnere på teksmeldinger som minner deg på å ta medisinen til riktig tid. Firmaet Medical Compliance Systems tilbyr en slik tjeneste - send epost trfos@frisurf.no for mer informasjon.

Hvem har rett på hjelpemidler?Dersom en person har vært kronisk syk i mer enn 2 år har han eller hun rett på hjelpemidler betalt av det offentlige. For å søke om disse hjelpemidlene bør du ta kontakt med fastlegen eller ergoterapeut. Disse kan dokumentere behovet for hjelpemidler og ta kontakt med hjelpemiddelsentralen. Du kan eventuelt selv ta kontakt med hjelpemiddelsentralen der du bor for å få tips fra dem. Man kan også selv kjøpe hjelpemidler, men dette er dyrt.

I tillegg til de hjelpemidlene som er nevnt her finnes det flere tilgjengelig - ta kontak med din lokale hjelpemiddelsentral, så kan de fortelle deg mer.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer