Hjelp, jeg fant en kul!

En nyoppdaget kul eller en klump et sted på kroppen er en vanlig grunn til bekymring. Men en kul trenger ikke være kreft, de aller fleste har en helt ufarlig forklaring.

BEKYMRET FOR TEGN PÅ KREFT: Noen kjenner normale strukturer i kroppen og blir bekymret for disse, andre kan oppdage hudforandringer eller tegn på infeksjon. Oppsøk lege for å avklare om oppdagelsen gir grunn til videre undersøkelse. Foto: NTB / Shutterstock.
BEKYMRET FOR TEGN PÅ KREFT: Noen kjenner normale strukturer i kroppen og blir bekymret for disse, andre kan oppdage hudforandringer eller tegn på infeksjon. Oppsøk lege for å avklare om oppdagelsen gir grunn til videre undersøkelse. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det har i de senere årene vært fokusert svært mye på forskjellige krefttyper som kan oppdages via hudforandringer. Enten synlige forandringer i selve huden, eller underliggende forandringer det er mulig å kjenne ved hudkontakt. Spesielt gjelder dette ulike typer hudkreft, men også brystkreft hos kvinner og testikkelkreft hos menn.

Les også: Hva er kreft?

Økt fokus gir tidlig diagnostisering

Økt fokus på mulige tegn på kreftsykdom har ført til at folk flest er blitt svært flinke til å undersøke seg selv og dermed blir flere slike krefttilfeller oppdaget på et tidlig stadium. Hvis man oppdager en kul eller klump så blir man naturlig nok bekymret og frykten er oftest for kreft. Heldigvis viser det seg at de fleste slike kuler og klumper er godartede, men noen ganger skjuler det seg også en mer alvorlig sykdom bak.

Les også legesvar: Hvordan skal man sjekke sine egne bryster?

Forskjellige godartede kuler

Det finnes svært mange ulike tilstander som kan gi hudforandringer, kuler, klumper eller andre former for hevelse eller ujevnhet i huden eller i underliggende strukturer. Her gjennomgås noen vanlig godartede (ikke kreftsykdom) årsaker til slike forandringer:

Lymfeknuter

Lymfeknuter er noe alle mennesker har og de er en viktig del av vårt immunsystem. Disse knutene finnes i forskjellige størrelser rundt om i kroppen vår og noen er så store at de kan føles gjennom huden. Som oftest vil en slik følbar lymfeknute ikke være tegn på en farlig sykdom, noen er naturlig store mens noen vokser og blir betente (lymfadenitt) på grunn av infeksjon et sted i kroppen.

Det er likevel slik at mange krefttyper kan potensielt spre seg via lymfesystemet vårt og forårsake forstørrede lymfeknuter, men i slike tilfeller blir de ofte over 2 cm store. Det vanligste stedet og kjenne lymfeknuter av en viss størrelse, uten at det er tegn på sykdom, er i lysken.

Finner man en enkel lymfeknute som ikke forsvinner etter et par dager til en uke bør den sjekkes hos lege. Antageligvis vil det bare dreie seg om en litt langtrukken infeksjon, men ved bekymring er det best og være sikker. Dette gjelder også ved lymfeknuter som vokser raskt og/eller blir smertefulle.

Les mer om hovne lymfeknuter

LYMFEKNUTE PÅ HALSEN: En forstørret lymfeknute på halsen til et barn med halsinfeksjon. NTB / Shutterstock.
LYMFEKNUTE PÅ HALSEN: En forstørret lymfeknute på halsen til et barn med halsinfeksjon. NTB / Shutterstock. Vis mer

Talgcyste (aterom)

Aterom er et ord som kommer fra gresk og betyr hvetemelsgrøt. Dette er en ufarlig hudcyste som består av talg og har en grøtlignende konsistens, det utvikler seg når en talgkjertel blir tettet igjen. Siden et aterom ligger i selve huden vil det bevege seg sammen med denne og huden kan ikke beveges over kulen. Man finner dem oftest på hodet, på overkroppen eller i skrittet.
Denne tilstanden er ufarlig men slike cyster kan av og til bli betente og dermed smertefulle. De kan fjernes ved et enkelt kirurgisk inngrep.

Les også: Forstørret talgkjertel i huden (aterom)

CYSTE I HUDEN: Aterom på nakken til en ung mann. Kan gi smerter og behov for drenasje. Foto: NTB / Shutterstock.
CYSTE I HUDEN: Aterom på nakken til en ung mann. Kan gi smerter og behov for drenasje. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Fettkul (lipom)

Et lipom er en godartet ansamling av fettvev som ligger like under huden. Disse kan oppstå over alt i kroppen vår men er altså mest vanlig like under huden. De vanligste stedene er på overkroppen og på armene, og mange har flere enn en. I motsetning til ved ateromer så kan huden her beveges over kulen.
Noen ganger kan de bli så stor at de forhindrer bevegelse i ledd eller de blir svært kosmetisk skjemmende, i slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å få dem fjernet kirurgisk. Å fjerne lipomer er et enkelt og greit inngrep som ofte gjøres av allmennleger.

Les også: Lipom: Fettkuler i huden

STOR KUL: Svært stor fettkul ved albuen. Et lipom på denne størrelsen vil vanligvis fjernes kirurgisk. Foto: NTB / Shutterstock.
STOR KUL: Svært stor fettkul ved albuen. Et lipom på denne størrelsen vil vanligvis fjernes kirurgisk. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Ganglion

Dette er cyster som oppstår i forbindelse med leddkapsler spesielt i hånd- og fingerledd. De er fylt med leddvæske og er forårsaket av svakheter i det vevet som leddkapslene består av.
Ganglioner er helt godartet men kan ofte forårsake smerte og innskrenket bevegelighet i leddet, i slike tilfeller kan de fjernes kirurgisk.

Les også: Kul på hånden? Det kan være et ganglion

KUL FRA HÅNDLEDDET: Et ganglion med typisk plassering på håndleddet. Foto: NTB / Shutterstock.
KUL FRA HÅNDLEDDET: Et ganglion med typisk plassering på håndleddet. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Verkebyll (Abscess)

En verkebyll er en lokal ansamling av puss som er omkranset av vanlig vev. Abscesser er ofte forårsaket av en skade gjennom huden slik at bakterier har kommet til. Slike tilstander er ofte ekstremt smertefulle og huden over blir rød, hoven og spent. Man kan ofte føle at kulen er myk og lar seg presse ned. Verkebyller bør behandles med åpning og tømming, ofte trenger man også antibiotikabehandling, selv om dette er lite effektivt ved Abscesser.

Les også: Dette er en verkebyll

ABSCESS PÅ MAGEN: Stor og rød hevelse på magen. En slik verkebyll vil gi betydelige smerter. Foto: NTB / Shutterstock.
ABSCESS PÅ MAGEN: Stor og rød hevelse på magen. En slik verkebyll vil gi betydelige smerter. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Brokk

Et brokk er en betegnelse på at et organ eller en del av et organ presses gjennom en åpning et eller annet sted på kroppen. Det vanligste er at en del av tarmen kommer ut mellom muskel- og bindevev på steder der disse vevene er svake. Dette skjer ofte i lysken eller ved navlen, det er også ganske vanlig at personer som har hatt operasjoner i magen får brokk gjennom operasjonsarret. Hvis brokket blir svært stort eller er til stor sjenanse så kan det opereres.
Av og til kan det vevet som er presset ut (som oftest tarm) komme i klemme og dermed stå i fare for å miste blodtilførselen, i slike tilfeller må det opereres raskt.

Les også: Brokk: Kan oppstå i lyske, navle og i lår

UTPOSING I NAVLEN: Et brokk med typisk plassering ved navlen. Foto: NTB / Shutterstock.
UTPOSING I NAVLEN: Et brokk med typisk plassering ved navlen. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Godartede kuler i brystene

Uskyldige kuler i brystene er svært vanlig hos kvinner. Det anbefales derfor at kvinner sjekker sine egne bryster, ikke kun for å oppdage sykdom, men også for å bli kjent med den normale anatomien. En kul i brystene kan ha mange ulike årsaker og påvirkes av alder, tid i syklus, graviditet og amming.

Les også: Ulike godartede kuler i brystene

SJEKK DEG SELV: Ved sjekk av brystene anbefales det å bruke 2-3 fingre på en hånd og presse hud og brystvev mot underliggende strukturer. Undersøk også armhulen. Foto: NTB / Shutterstock.
SJEKK DEG SELV: Ved sjekk av brystene anbefales det å bruke 2-3 fingre på en hånd og presse hud og brystvev mot underliggende strukturer. Undersøk også armhulen. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Har jeg en ondartet kul?

Selv om de aller fleste kuler og klumper som man oppdager på kroppen er godartede så er det et faktum at det enkelte ganger er tegn på alvorlig sykdom. I henhold til kreft så er det vanligste at sykdom sprer seg via lymfesystemet og gir forstørrede lymfeknuter, som igjen kan kjennes som kuler, dette kalles metastaser. Kreft i selve lymfesystemet (lymfom) gir også ofte forstørrede lymfeknuter og det samme gjelder enkelte typer blodkreft (leukemi). Det er vanskelig å gi noen beskrivelse av hvordan en godartet kul kjennes og ser ut i forhold til en ondartet, det er derfor ofte lurt å få en lege til å se på deg slik at han eller hun kan undersøke den grundig.

Når bør jeg kontakte lege?

Du bør gå til lege heller en gang for mye enn en gang for lite. Det er unødvendig å gå rundt å bekymre seg for en kul når et enkelt legebesøk kan avklare at dette er en ufarlig tilstand eller i få tilfeller at det er noe mer alvorlig. En kul som vokser raskt, blir smertefull, og/eller forandrer farge bør uansett undersøkes av lege.

LES OGSÅ: Kul eller utvekst på øyet

Kilder:

Opprinnelig skrevet av Sturla Pilskog, lege og publisert 25.05.05. Oppdatert av legestudent med lisens Brage Ulvmoen 21.05.19.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer