Hirsutisme: Økt behåring og uønsket hårvekst

Økt behåring er som regel normalt, men en sjelden gang kan mye kroppshår være tegn på underliggende sykdom. Det finnes behandling for uønsket hårvekst..

HIRSUTISME: Bilde av ung kvinne med økt hårvekst i ansikt. Årsaken til økt kroppsbehåring er ikke fullt kartlagt, selv om det er antatt å være forbundet med en hormonelle forstyrrelser. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
HIRSUTISME: Bilde av ung kvinne med økt hårvekst i ansikt. Årsaken til økt kroppsbehåring er ikke fullt kartlagt, selv om det er antatt å være forbundet med en hormonelle forstyrrelser. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Det er ikke nødvendigvis en sykdom med økt hårvekst. Det er store individuelle forskjeller. Noen har litt mer behåring enn andre, sier allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin, Petter Brelin.

Han ramser opp individuelle variasjoner:

  • Kjønn
  • Arv
  • Etnisitet

Hvis det er en medisinsk årsak som ligger bak den økte hårveksten kalles det på fagspråket hirsutisme. Hirsutisme, vil si at kvinner har mannlig preget hårvekst, med tilløp til bart, skjegg i ansikt, hår på brystkassen og økt hårvekst på armer og ben.

- Kroppshår er normalt, men en del synes det er skjemmende. Det er først og fremst kvinner som bekymrer seg for dette, sier Brelin.

LEGEN SVARER: - Jeg har svarte hår på overleppe og overalt, jeg synes det er flaut - hva kan jeg gjøre?

Tre typer hår:
  • Lanugohår, dunhår i fosterlivet, hos voksne ved alvorlig anorexia nervosa og kreft
  • Vellus hår, kommer i barnealder. De er tynne, myke, lyse, oftest opp til 2 mm lange, ikke forbundet med fettkjertler. De dekker hele kroppen, bortsett fra lepper, håndflater og fotsålene
  • Terminal hår er lange, tykke, stive og pigmenterte. De finnes på hodet, i ansiktet, under armene og i pubesregionen. Hos menn også på trunkus og ekstremiteter.
Kilde: Legeforeningens nettsider

Når hårvekst er tegn på sykdom

- Man får kanskje mer kroppshår etter hvert som man blir eldre. Så blir man enda eldre og da forsvinner det igjen, sier Brelin.

Han forteller at noen sykdommer kan gi symptomer som økt behåring.

- Hvis man har hatt en tendens til relativt mye behåring hele sitt voksne liv, er du antakelig født sånn. Men hvis dette endrer seg brått er det greit å ta en tur til legen, sier Brelin.

Han legger til at hormonelle endringer som stemmeforandring og mentale endringer sammen med rask økning i behåring kan være tegn på sykdom.

LEGE: Petter Brelin, allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin. Foto: Sykehuset i Østfold
LEGE: Petter Brelin, allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin. Foto: Sykehuset i Østfold Vis mer

Årsak til hirsutisme

Hirsutisme forekommer hos 5-15 % av kvinner i reproduktiv alder, ifølge Veileder i gynekologi.

Som regel finner man ingen årsak til den økte hårveksten. Sett bort ifra arv og etnisitet er det ifølge Norsk Helseinformatikk disse årsakene som kan ligge bak:

  • Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand med forandringer i eggstokkene, som medfører at normal hormonbalanse forstyrres. Tilstanden starter i aldersgruppen 15-25 år, og den kan ramme 2-6% av kvinner i menstruerende alder. Den har en snikende debut karakterisert ved uregelmessige blødninger, sjeldne menstruasjoner, eventuelt opphør av menstruasjon, hirsutisme, overvekt og akne. Cyster på eggstokkene er også et vanlig symptom.
  • Sjeldnere årsaker er hormonelle forandringer på grunn av forstyrrelser i eggstokkene, binyrene, hypofysen.

LES OGSÅ: Myomer, muskelknuter på livmoren kan gi kraftige blødninger

HÅRFJERNING: Laser kan brukes ved hårfjerning.  Foto: NTB Scanpix
HÅRFJERNING: Laser kan brukes ved hårfjerning. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Oppfølging og behandling

Petter Brelin forteller at hvis man finner medisinske årsaker til den økte hårveksten, vil dette behandles.

- Vi tilbyr diagnose og behandler eventuelt sykdommen. Det finnes en rekke kosmetiske måter å fjerne hår på, sier Brelin.

I Veilederen for gynekologi beskrives oppfølgingen og behandlingen på følgende måte. Legg merke til at dette er behandling for kvinner som ikke har barneønske.

Permanent hårreduksjon:

  • Laser. 3-4 behandlinger i løpet av ett år med diode eller alexandrite laser. 30-50 % hårreduksjon i opptil seks mnd. Deretter en til to vedlikeholdsbehandlinger i flere år.
  • Elektrolyse. Effektiv i øvede hender. Krever gjentatte behandlinger første år, deretter en til to årlige vedlikeholdsbehandlinger i flere år. Kan kun brukes i et avgrenset område.
  • Medikamentell behandling, med start opptil seks måneder før, og deretter samtidig med elektrolyse eller laserbehandling. Gunstig for å optimalisere behandlingseffekten. Behandlingen kan fortsette noen få år etter stopp med laser.
  • Barbering, napping, tråd, voks og andre former for hårfjerning øker ikke hårveksten.
  • Vektreduksjon hos overvektige er viktig for å senke insulinnivået. Hirsutisme blir ikke vesentlig bedre av å slanke seg, men det hindrer forverring.

Medikamentell behandling har begrenset effekt og varer kun så lenge pasienten står på behandlingen. Hår vokser langsomt og effekten kommer først etter cirka 6 måneder.

Oppfølging/behandling ved barneønske:

  • Medikamentell behandling mot hirsutisme opphører mens man forsøker å bli gravid, er gravid eller ammer.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer