- Det er ikke nødvendigvis en sykdom med økt hårvekst. Det er store individuelle forskjeller. Noen har litt mer behåring enn andre, sier allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin, Petter Brelin.
Han ramser opp individuelle variasjoner:
- Kjønn
- Arv
- Etnisitet
Hvis det er en medisinsk årsak som ligger bak den økte hårveksten kalles det på fagspråket hirsutisme. Hirsutisme, vil si at kvinner har mannlig preget hårvekst, med tilløp til bart, skjegg i ansikt, hår på brystkassen og økt hårvekst på armer og ben.
- Kroppshår er normalt, men en del synes det er skjemmende. Det er først og fremst kvinner som bekymrer seg for dette, sier Brelin.
LEGEN SVARER: - Jeg har svarte hår på overleppe og overalt, jeg synes det er flaut - hva kan jeg gjøre?
Når hårvekst er tegn på sykdom
- Man får kanskje mer kroppshår etter hvert som man blir eldre. Så blir man enda eldre og da forsvinner det igjen, sier Brelin.
Han forteller at noen sykdommer kan gi symptomer som økt behåring.
- Hvis man har hatt en tendens til relativt mye behåring hele sitt voksne liv, er du antakelig født sånn. Men hvis dette endrer seg brått er det greit å ta en tur til legen, sier Brelin.
Han legger til at hormonelle endringer som stemmeforandring og mentale endringer sammen med rask økning i behåring kan være tegn på sykdom.
Årsak til hirsutisme
Hirsutisme forekommer hos 5-15 % av kvinner i reproduktiv alder, ifølge Veileder i gynekologi.
Som regel finner man ingen årsak til den økte hårveksten. Sett bort ifra arv og etnisitet er det ifølge Norsk Helseinformatikk disse årsakene som kan ligge bak:
- Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand med forandringer i eggstokkene, som medfører at normal hormonbalanse forstyrres. Tilstanden starter i aldersgruppen 15-25 år, og den kan ramme 2-6% av kvinner i menstruerende alder. Den har en snikende debut karakterisert ved uregelmessige blødninger, sjeldne menstruasjoner, eventuelt opphør av menstruasjon, hirsutisme, overvekt og akne. Cyster på eggstokkene er også et vanlig symptom.
- Sjeldnere årsaker er hormonelle forandringer på grunn av forstyrrelser i eggstokkene, binyrene, hypofysen.
LES OGSÅ: Myomer, muskelknuter på livmoren kan gi kraftige blødninger
Oppfølging og behandling
Petter Brelin forteller at hvis man finner medisinske årsaker til den økte hårveksten, vil dette behandles.
- Vi tilbyr diagnose og behandler eventuelt sykdommen. Det finnes en rekke kosmetiske måter å fjerne hår på, sier Brelin.
I Veilederen for gynekologi beskrives oppfølgingen og behandlingen på følgende måte. Legg merke til at dette er behandling for kvinner som ikke har barneønske.
Permanent hårreduksjon:
- Laser. 3-4 behandlinger i løpet av ett år med diode eller alexandrite laser. 30-50 % hårreduksjon i opptil seks mnd. Deretter en til to vedlikeholdsbehandlinger i flere år.
- Elektrolyse. Effektiv i øvede hender. Krever gjentatte behandlinger første år, deretter en til to årlige vedlikeholdsbehandlinger i flere år. Kan kun brukes i et avgrenset område.
- Medikamentell behandling, med start opptil seks måneder før, og deretter samtidig med elektrolyse eller laserbehandling. Gunstig for å optimalisere behandlingseffekten. Behandlingen kan fortsette noen få år etter stopp med laser.
- Barbering, napping, tråd, voks og andre former for hårfjerning øker ikke hårveksten.
- Vektreduksjon hos overvektige er viktig for å senke insulinnivået. Hirsutisme blir ikke vesentlig bedre av å slanke seg, men det hindrer forverring.
Medikamentell behandling har begrenset effekt og varer kun så lenge pasienten står på behandlingen. Hår vokser langsomt og effekten kommer først etter cirka 6 måneder.
Oppfølging/behandling ved barneønske:
- Medikamentell behandling mot hirsutisme opphører mens man forsøker å bli gravid, er gravid eller ammer.
Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.