Heteslag

Heteslag, heteutmattelse og hetekramper er ulike reaksjoner på usunn overoppheting. Her er symptomene og tegnene du bør kjenne til, slik at du kan yte livsviktig førstehjelp.

VARME OG HETESLAG: Sol og høy temperatur kan medføre heteslag hvis du ikke tar tar forholdsregler. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VARME OG HETESLAG: Sol og høy temperatur kan medføre heteslag hvis du ikke tar tar forholdsregler. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Heteslag kalles også solstikk. Barn, eldre og kronisk syke er mer utsatte for å få heteslag, hovedsakelig grunnet fysiske begrensninger som gjør at man kan oppholde seg for lenge i varmen.

Aktive og unge mennesker, som idrettsutøvere, kan i sterk varme kombinert med hard fysisk aktivitet også kunne pådra seg overoppheting.

Hva er heteslag?

Heteslag defineres som økt kroppstemperatur (over 40 grader), sammen med nevrologiske symptomer som en reaksjon på dette.

Dersom man oppholder seg for lenge i svært varme omgivelser kan kroppens temperaturregulering settes ut av funksjon - kroppen vil rett og slett overveldes av varmen og klarer ikke lenger holde kroppstemperaturen innenfor det akseptable området slik den vanligvis gjør. Resultatet av overopphetingen kan bli at kroppstemperaturen stiger til 40 grader eller mer.

Våre kroppslige prosesser er tilpasset et presist miljø innenfor små intervaller hva gjelder faktorer som surhet, saltholdighet, og ikke minst temperatur. En for høy temperatur i kroppen kan blant annet gi celleskade og -død, igangsette betennelsesreaksjoner, og gi økt opptak av potensielt skadelige stoffer i tarmen. Disse mekanismene vil så kunne føre til påvirkning av sentralnervesystemet og gjøre at det ikke fungerer som normalt.

Heteslag er noe annet enn den mildere formen; heteutmattelse. Les mer om heteutmattelse lengre ned i saken.

LES OGSÅ: Når kan høy feber skadelig?

SYMPTOMER: Detter er tegnene på heteslag. Forebygg når du oppholder deg i varmen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
SYMPTOMER: Detter er tegnene på heteslag. Forebygg når du oppholder deg i varmen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er symptomer og tegn ved heteslag?

Definisjonsmessig foreligger nevrologisk dysfunksjon i tillegg til overoppheting, som påvirket kognisjon eller bevissthetsnivå. Huden er varm og som regel tørr. Vanlige symptomer er:

Hvordan behandles heteslag?

Heteslag er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand. Lege må varsles og behandling bør skje så raskt som mulig. Hovedbehandlingen innebærer naturlig nok å få til en normalisering av den høye kroppstemperaturen. Dette vil ofte være nødvendig å begynne med allerede før diagnosen er stilt på sykehus, ved ekstern nedkjøling på de måter som er tilgjengelige.

Ekstern nedkjøling er å foretrekke også på sykehus, som ved isbad med ispakker mot huden. Væskeinfusjon hører også med til behandlingen, da de aller fleste av disse pasientene vil være dehydrerte.

LES OGSÅ: Hva er normal puls?

Førstehjelp

Ved mistanke om heteslag, må først og fremst lege kontaktes så raskt som mulig. Videre følger noen momenter ved førstehjelp fram til helsepersonell ankommer:

  • Flytt pasienten til skygge eller om mulig til kjølige omgivelser
  • Ta av varme klær
  • Kjøl ned pasienten, for eksempel ved å dynke huden med kjølig vann eller legge kalde pakninger i armhuler og lysker
  • Hjerte-/lungeredning ved hjertestans
UTSATT: Trener du hardt i varme omgivelser, kan du være utsatt for heteslag. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
UTSATT: Trener du hardt i varme omgivelser, kan du være utsatt for heteslag. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Heteutmattelse

Heteutmattelse er en mindre alvorlig tilstand enn heteslag, men forekommer til gjengjeld hyppigere, og kan for eksempel skyldes at man ikke får i seg tilstrekkelig med væske i løpet av en lang dag i varmen.

Heteutmattelse kalles det når det foreligger en overoppheting, men det er fravær av nevrologiske symptomer, og dette er således en mildere tilstand enn heteslag, men som potensielt kan bli alvorlig om vedkommende ikke kjøles ned.

Årsaken til symptomene kan være litt mindre åpenbar sammenlignet med heteslag.

Symptomene på heteutmattelse kan inkludere:

Ved tegn på heteutmattelse bør man drikke rikelig med væske, oppholde seg i et kjølig rom og ta en kjølig dusj eller et kjølig bad. Uten behandling kan heteutmattelse utvikle seg til heteslag.

Søk lege hvis symptomene forverrer seg eller ikke går raskt over.

Kan man bli syk av aircondition?

Hetekramper

Oppheting og svetting kan føre til muskelkramper på grunn av dehydrering og salttap. Hetekramper oppstår oftest hos personer som gjør kraftig fysisk arbeid i varme omgivelser. Om man svetter kraftig under slike forhold kan man tape betydelige mengder væske og salter. Resultatet av dette kan bli muskelkramper med anspente, harde og smertefulle muskler i armer og bein.

Om man mistenker at noen har fått hetekramper:

  • Flytt personen til skygge eller om mulig til et kjølig rom
  • Kjøl ned med kalde omslag over muskler som har kramper
  • Gi saltholdig drikke
  • Hvis muskelkrampene ikke går over, kontakt lege

Kilder:

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert og utvidet mye av lege Rune Erlandsen, mai 2018. Kilder til revisjon: 1) BMJ 2) LVH
Også basert på kortere tekst på Lommelegen av Kaare Moen, lege, 15. juli 2005. Originale kilder: Helse på reisen, Gyldendal Akademisk Forlag

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer