Heteslag kalles også solstikk. Barn, eldre og kronisk syke er mer utsatte for å få heteslag, hovedsakelig grunnet fysiske begrensninger som gjør at man kan oppholde seg for lenge i varmen.

Aktive og unge mennesker, som idrettsutøvere, kan i sterk varme kombinert med hard fysisk aktivitet også kunne pådra seg overoppheting.

7 tegn på heteslag

Hva er heteslag?

Heteslag defineres som økt kroppstemperatur (over 40 grader), sammen med nevrologiske symptomer som en reaksjon på dette.

Dersom man oppholder seg for lenge i svært varme omgivelser kan kroppens temperaturregulering settes ut av funksjon - kroppen vil rett og slett overveldes av varmen og klarer ikke lenger holde kroppstemperaturen innenfor det akseptable området slik den vanligvis gjør. Resultatet av overopphetingen kan bli at kroppstemperaturen stiger til 40 grader eller mer.

Våre kroppslige prosesser er tilpasset et presist miljø innenfor små intervaller hva gjelder faktorer som surhet, saltholdighet, og ikke minst temperatur. En for høy temperatur i kroppen kan blant annet gi celleskade og -død, igangsette betennelsesreaksjoner, og gi økt opptak av potensielt skadelige stoffer i tarmen. Disse mekanismene vil så kunne føre til påvirkning av sentralnervesystemet og gjøre at det ikke fungerer som normalt.

Heteslag er noe annet enn den mildere formen; heteutmattelse. Les mer om heteutmattelse lengre ned i saken.

LES OGSÅ: Når kan høy feber skadelig?

Hva er symptomer og tegn ved heteslag?

Definisjonsmessig foreligger nevrologisk dysfunksjon i tillegg til overoppheting, som påvirket kognisjon eller bevissthetsnivå. Huden er varm og som regel tørr. Vanlige symptomer er:

• hodepine,
• kvalme
• svimmelhet
• rask puls
• Tilstanden kan raskt forverres med utvikling av forvirring, redusert bevissthetsnivå, kramper og koma. Potensielt kan tilstanden lede til varig organskade og i verste fall død.

Hvordan behandles heteslag?

Heteslag er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand. Lege må varsles og behandling bør skje så raskt som mulig. Hovedbehandlingen innebærer naturlig nok å få til en normalisering av den høye kroppstemperaturen. Dette vil ofte være nødvendig å begynne med allerede før diagnosen er stilt på sykehus, ved ekstern nedkjøling på de måter som er tilgjengelige.

Ekstern nedkjøling er å foretrekke også på sykehus, som ved isbad med ispakker mot huden. Væskeinfusjon hører også med til behandlingen, da de aller fleste av disse pasientene vil være dehydrerte.

LES OGSÅ: Hva er normal puls?

Førstehjelp ved heteslag: Dette kan redde liv

Førstehjelp

Ved mistanke om heteslag, må først og fremst lege kontaktes så raskt som mulig. Videre følger noen momenter ved førstehjelp fram til helsepersonell ankommer:

• Flytt pasienten til skygge eller om mulig til kjølige omgivelser
• Ta av varme klær
• Kjøl ned pasienten, for eksempel ved å dynke huden med kjølig vann eller legge kalde pakninger i armhuler og lysker
• Hjerte-/lungeredning ved hjertestans

Heteutmattelse

Heteutmattelse er en mindre alvorlig tilstand enn heteslag, men forekommer til gjengjeld hyppigere, og kan for eksempel skyldes at man ikke får i seg tilstrekkelig med væske i løpet av en lang dag i varmen.

Heteutmattelse kalles det når det foreligger en overoppheting, men det er fravær av nevrologiske symptomer, og dette er således en mildere tilstand enn heteslag, men som potensielt kan bli alvorlig om vedkommende ikke kjøles ned.

Årsaken til symptomene kan være litt mindre åpenbar sammenlignet med heteslag.

Symptomene på heteutmattelse kan inkludere:

• Kraftig svette
• Blek hudfarge
• Tretthet og svakhet
• Muskelkramper
• Svimmelhet
• Hodepine
• Oppkast eller kvalme

Ved tegn på heteutmattelse bør man drikke rikelig med væske, oppholde seg i et kjølig rom og ta en kjølig dusj eller et kjølig bad. Uten behandling kan heteutmattelse utvikle seg til heteslag.

Søk lege hvis symptomene forverrer seg eller ikke går raskt over.

Kan man bli syk av aircondition?

Hetekramper

Oppheting og svetting kan føre til muskelkramper på grunn av dehydrering og salttap. Hetekramper oppstår oftest hos personer som gjør kraftig fysisk arbeid i varme omgivelser. Om man svetter kraftig under slike forhold kan man tape betydelige mengder væske og salter. Resultatet av dette kan bli muskelkramper med anspente, harde og smertefulle muskler i armer og bein.

Om man mistenker at noen har fått hetekramper:

• Flytt personen til skygge eller om mulig til et kjølig rom
• Kjøl ned med kalde omslag over muskler som har kramper
• Gi saltholdig drikke
• Hvis muskelkrampene ikke går over, kontakt lege

Kilder:

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert og utvidet mye av lege Rune Erlandsen, mai 2018. Kilder til revisjon: 1) BMJ 2) LVH
Også basert på kortere tekst på Lommelegen av Kaare Moen, lege, 15. juli 2005. Originale kilder: Helse på reisen, Gyldendal Akademisk Forlag