Godt utstyr - halve slitet

Skuldrene verker og ryggen knirker. Hvilke belastninger utsetter du kroppen for når du skal nyte hardt tiltrengt fritid?

Behovet for å eie sitter dypt i den norske folkesjelen. Vi er villige til å arbeide hardt for å tilfredsstille dette behovet. Først legger vi mye tid og penger i å få boligen vår i komfortabel stand, og når dette er gjort, setter vi i gang med et nytt prosjekt, nemlig å bygge eller kjøpe hytte. Og kanskje nøyer vi oss ikke bare med en hytte. Nei, vi må eie noe både ved sjøen og på fjellet for å få utnyttet fritiden maksimalt. Når vi på forhånd er slitne, og alt skal brukes og vedlikeholdes, kan fritiden bli mer preget av stress enn av avkopling.

Det primitiveVi nordboere må ha en medfødt trang til det primitive. Siden boligene våre er blitt både romslige og komfortable flytter vi den primitive standarden over til hytta. Nå finnes det riktig nok mange luksushytter i Norge, men fremdeles er vel disse er i mindretall? De fleste av oss oppsøker ikke luksustilværelsen når vi virkelig skal feriere over lengre tid. Nei, da reiser vi på hytta, og går tilbake til en standard som vi har forlatt i hverdagen.

Ren nostalgi
Er det vårt tidligere hjem vi søker, der vi hadde et mindre komplisert liv før forbrukersamfunnet og tidsklemma innhentet oss? Er det ren nostalgi som får oss til å tro at en dose primitivt levesett vil gi oss en flik av fordums tider og dermed ro i sjelen?

Kombinerer vi trangen til det primitive med et realt byggeprosjekt er det duket for en virkelig vellykket norsk hytteferie. Da får det ikke hjelpe at kroppen verker etter intensivt arbeid som må være ferdig på begrenset tid.

Den nøysomme nordboeren
For å overleve i vårt barske land har nordboeren alltid måttet være nøysom og utnytte alle ressurser. Ikke noe skulle kastes. Med velstand kom forbrukersamfunnet som foreslår stadige fornyelser av interiøret i hjemmet. Siden vi er et hjemmekjært folkeferd bruker vi mye ressurser på å ha et trivelig hjem til enhver tid. Vi elsker å pusse opp bolig og inventar. Men hvor skal vi gjøre av det gamle?

Løsningen ligger snublende nær: Vi tar det med på hytta! Der finner vi nok en plass til det som blir skiftet ut hjemme. Alt er jo fullt brukbart, så kaste det kan vi i hvert fall ikke!

Hyttelivets gleder
Konsekvensen er at hyttene ofte er så fullstappet av møbler, serviser, nips og gamle tepper at det er nesten umulig å komme frem. Og dette til tross for at hytta som regel er mindre enn boligen vår! Faktisk virker det ganske hemmende for trivselen. Barna blir stadig passet på for ikke å dunke i diverse bordkanter, og familiens eldre blir loset over teppekanter i håp om å unngå fall og lårhalsbrudd. Vi ønsker å ha det primitivt i betydningen enklere enn hjemme når vi er på hytta, men kan fort komme til å oppleve at virkningen er motsatt: Livet på en hytte som er fylt opp av det vi ikke lenger trenger hjemme kan fort bli upraktisk og tungvint og føre til unødige belastninger på kroppen.

Sjekk hytta nåMed stadig mer fritid burde vi være mer opptatt av hvordan kroppen vår har det når vi er på hytta. Alt trenger ikke være like primitivt. Ta en sjekk og finn ut hva som kan gjøres mer hensiktsmessig. Utskiftninger trenger ikke å være så dyre. Overlat ditt overflødige hytteinventar til loppemarked og bruktbutikker, så får alle mer plass til fri bevegelse. Husk at andre kan være sjeleglade for å overta det du ikke skal bruke lenger. Eventuelle antydninger til dårlig samvittighet burde dermed fordufte som dugg for solen når du på denne måten kan gjøre både deg selv og andre en tjeneste samtidig!

Her får du gode tips til et hytteliv som minsker belastningene på kroppen din når du ferierer:

Sengen. Hva savner vi norske mest etter ferieukene våre? Jo, det er sengen vår. Hjemme har vi oppgradert sengekomforten, men hvor har den gamle madrassen blitt av? Den har selvfølgelig havnet på hytta! Som regel er den da omtrent 10 år gammel allerede, men vi synes den er litt for god til å kasseres. Den kan duge på hytta i noen år til, selv om den er ganske nedsunket på midten. Hvis vi stapper den oppi den gamle sengen som har annerledes og ukurante mål blir den kanskje som ny igjen?

Når vi er unge og myke former ryggen seg etter underlaget, og vi kan ligge hvor som helst på hva som helst. Alt i 40 - årsalderen begynner kroppen å stivne, og etter hvert er det underlaget som må forme seg etter oss. Det gjelder å finne madrassen som er rett for din kropp, og en slik skal du unne deg både hjemme og på hytta. Feil liggestilling fører ofte til strekk på, eller sammenklemming av leddstrukturer og muskulatur, slik at vevet blir overbelastet eller feilbelastet. Konsekvensen er at du føler deg lite uthvilt og ganske stiv når du skal stå opp, og det er ikke hyggelig i ferien.

Hodeputen. Puten er like viktig som underlaget vi sover på, den er jo egentlig en del av soveunderlaget vårt. Puten må være tilpasset både underlaget og kroppen din, slik at nakken støttes i en god hvilestilling som verken er for høy eller for lav. Det er ofte slik at når nakken hviler godt, faller resten av kroppen til ro i en god stilling av seg selv. Derfor burde vi unne oss noe bedre enn billige hytteputer i ferien! Farmors svære, gamle dunputer passer kanskje heller ikke nakken din lenger, men de kan jo brukes til etterfyll i slunkne dundyner dersom du har vondt for å kvitte deg med dem.

Hyttemøbler. Kanskje har møbler og annet inventar levd et langt liv før det havnet på hytta? Ta en sjekk på komforten i sittemøblene. Kjenner du både fjærer og fjøler gjennom stoppen, bruk puter til støtte under setet og i korsryggen dersom det ikke passer å investere i noe nytt akkurat nå. Det kan også være lurt å sitte forskjellige steder, slik at belastningen i alle fall blir variert!

Har du vondt i ryggen kan det uansett være bra å sitte omvendt på en spisestuestol med armene hvilende på toppen av ryggstøtten. Kanskje finnes der også en gyngestol slik at du kan få litt variert bevegelse mens du sitter? Sjekk at sittehøyde og bordhøyde passer noenlunde sammen.

Belysning. På hytta skal det være intimt og koselig. Dette understreker vi gjerne med dunkel belysning og masse stearinlys. Lampene kjenner vi ofte igjen fra en tidligere epoke hjemme. De er selvfølgelig fullt brukbare, men fyller de sin funksjon i sitt nye liv på hytta? Skaff deg et par gode flyttbare leselamper slik at du kan nyte aviser og bøker uten å overanstrenge øynene dine. Og ta for all del ikke med de bøkene du ikke vil ha hjemme, for de blir garantert ikke lest!

Kjøkkenutstyr. Det er utrolig hvor mange hankeløse kjeler og bulkete stekepanner som finner veien til hytta! Man må nesten være sjonglør og tusenkunstner for å håndtere alle variantene. I tillegg må de balanseres og plasseres på mangelfull benkeplass av varierende høyde. Det er fullt ut akseptert at arbeidsbetingelsene våre skal være dårligere på hytta enn hjemme. Ta en sjekk og se om du kan få et mer praktisk kjøkken med enkle grep. Og husk: Fisken du selv har bidratt med til middag fortjener en bedre skjebne enn å bli slitt i stykker av en sløv hyttekniv!

Hageredskap. Selv om litt slit hører med til det norske hyttelivet, trenger vi ikke å påføre oss selv ekstra belastninger som følge av dårlig arbeidsredskap. Med litt planlegging på hyttekontoen har vi råd til å investere i nytt utstyr. Har du gressklipper, må den være enkel for alle å starte. Bruker du ljå, må du kunne slipe den også. Har du en kombinasjon av hage og naturtomt er en bensindrevet kanteklipper et funn, for med den kommer du til over alt og den tåler mye. Kast gamle stiger med råtne trinn og malekoster som har stivnet der du satte dem fra deg for noen år siden.

Båten. Synes du båten er blitt tung å håndtere? Den virket da mye lettere for noen år siden, og lot seg greit dra opp i naustet. Dersom alt er et slit nå, bør du vurdere å sette opp et taljeverk eller bytte til en lettere båt. Poenget må være at alle kan komme seg lett på sjøen, uansett alder og krefter.

Konklusjon: Godt utstyr halverer slitet, og dobler hyttelivets gleder, slik at du kan få maksimalt utbytte av dine velfortjente fridager på hytta.