Gode og dårlige råd

Hvor alvorlig er det? Hva skal vi gjøre? Hva skal vi si? Hvordan skal vi oppføre oss?

Spørsmålene er mange. Generell rådgivning er vanskelig fordi det generelle ikke tar tilstrekkelig hensyn til det spesielle. Ethvert individ er unikt, og det er vanskelig å vite hva som hjelper ham eller henne best. Enhver familie er unik, og det er vanskelig å vite hvordan råd blir hørt og brukt. Et godt råd i én familie kan være et elendig råd i en annen familie. Velmente, men dårlige råd, blir i beste fall overført. I verre fall kan de bidra til splid og konflikter.

Men å unnlate å gi råd kan på den annen siden være ansvarsfraskrivelse. Det stritter litt imot denne forfatterens vesen å komme med så mange -bør- og -må-. Men la gå: Her kommer således noen forsøk på å bidra med mulige tips og veiledning i holdninger og handlinger.

Rådgivning er basert på kunnskap og erfaring. Det anbefales således å lese fra andre deler av disse nettsidene.

TIL FORELDREÅ være foreldre er en krevende oppgave. Selv når det meste går bra, vil mange bekymre seg. Når et barn får en spiseforstyrrelse, vil dette kunne oppleves som svært smertefullt. Spiseforstyrrelsen kan bli begivenheten som styrer svært mye av familielivet. Foreldre blir rådville, men ikke minst vil mange føle skyldfølelse: -Hva har vi gjort galt?-

Det er foreldrenes utfordring å søke å skille mellom skyld og ansvar. Skyld er i denne sammenheng destruktivt. Ansvar er påminnelsen om at foreldre er de viktigste i et barns oppvekst, og at de ofte vil være de beste hjelperne. Ansvar kan også være å se at man selv trenger å forandre atferd eller holdninger. En spiseforstyrret datter eller sønn har begrenset støtte av foreldre som blir handlingslammete eller for selvbebreidende av skyldfølelse. Dette kan bidra til å fremme datterens eller sønnens skyldfølelse. Og mange med spiseforstyrrelser har en overdreven ansvars- og skyldfølelse.

Skyld peker bakover, mens ansvar - fortrinnsvis med-ansvar sammen med profesjonelle hjelpere - peker fremover.

Spiseforstyrrelsen er også en utfordring til å få vist at man selv er voksen, og en trygg person for sine barn. Selv om det virkelig røyner på, er det god avlastning for den som har en spiseforstyrrelse, å få demonstrert at de voksne er i stand til å ta vare på seg selv. Mange har beskrevet spiseforstyrrelsen som -helvete på jord-. Når man sammen arbeider seg gjennom en spiseforstyrrelse, har det styrket mang en selvfølelse hos en mor eller far. De har på kropp og sjel fått erfare at de er kompetente.

De andre barna i familien er verdt ekstra omtanke. Tenk over hvordan det kan lages avslappete rom for dem og foreldrene.

TIL SØSKENNår en bror eller søster har en spiseforstyrrelse, kan dette også gå utover deg. Det kan være flere krangler, mor og far kan være slitne eller fortvilte, og din søster eller bror krever og tar oppmerksomhet.

Utfordringen er å forsøke å balansere: På den ene siden forsøke å hjelpe til på en god måte, være støttende og litt ekstra tålmodig. På den andre siden å hevde din rett og plass og si ifra om dine egne behov.

TIL KJÆRESTER, EKTEFELLER OG VENNERÅ ha en spiseforstyrrelse kan beskrives som å ha et forhold. Det kan være svært tette bånd. Et forhold til kjæreste og ektefelle kan derfor ligne et trekantforhold. Partneren kan føle seg som den som får minst oppmerksomhet. Dette utfordrer både evne til å forstå og til å vise tålmodighet. Man trenger å tenke over hvor langt man ønsker å gå - og evner å gå - i hjelperrollen, og hva dette kan gjøre med forholdet. Man trenger å tenke over hva som bør tas hånd om av profesjonelle i ens eget forhold.

Satt på spissen: Mange partnere gjør en flott innsats. De hjelper til både med kost og med positive bekreftelser. Dette kan styrke noen forhold, mens andre lider sterkt av det. Parforholdet kan bli skjevt og i det meste laget -terapeutisk-.

Seksualitet har stor betydning i de fleste forhold. Spiseforstyrrelsen vil svært ofte ramme seksualiteten - på forskjellige vis.