Hvorfor har kutter så mange ut gluten fra kostholdet, selv om de ikke har cøliaki eller glutenintoleranse? Det er en utbredt feiloppfatning at de allikevel ikke tåler gluten, eller at et glutenfritt kosthold vil gjøre dem både sunnere og slankere.
Myte 1: Jeg blir sunnere og slankere av å kutte ut gluten
- Det er helt unødvendig kutte bort gluten fra kostholdet og det speiler en uheldig samfunnsutvikling. Vi har aldri vært friskere, men heller aldri trodd at vi er så syke som dag, sier Ole Petter Hjelle, allmennlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania.
Gluten er et protein som finnes i kornslagene hvete, bygg, rug, spelt, emmer og enkorn. Alt mel laget av disse kornslagene inneholder gluten, ifølge Opplysningskontoret
Proteiner har mange livsnødvendige oppgaver i kroppen vår. Blant annet inngår de i oppbygging av alle celler og vev, og omtales derfor ofte som kroppens byggeklosser.

Ifølge Norsk Cøliakiforening er det rundt 7-8 prosent av den norske befolkningen som har en form for glutenintoleranse.
Tror de har matvareintoleranse
- Til tross for at vi nordmenn har verdens beste folkehelse oppsøker vi lege dobbelt så ofte i dag som for ti år siden. Et stort antall voksne nordmenn tror blant annet de har en form for matvareintoleranse, til tross for at studier viser at anslagsvis kun én av fem faktisk har det. Vi er så friske at vi har begynt å innbille oss at vi er syke, sier Hjelle.
Myte 2: Jeg har ikke påvist cølaki eller glutenintoleranse, men jeg tåler likevel ikke gluten
Glutenintoleranse er en fellesbenevnelse som benyttes om alle sykdommer relatert til inntak av gluten.
- Disse sykdommene er cøliaki, dermatitis herpetiformis (DH) som er en form for hudcøliaki, hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet, forklarer førstelektor og klinisk ernæringsfysiolog Hege Ulveland ved Høyskolen Kristiania.
Har du en av disse sykdommene er et glutenfritt kosthold helt nødvendig. Men både Ulveland og Hjelle er enige om at hvis du ikke har en av disse tilstandene, er det unødvendig med glutenfri-diett.
LES OGSÅ: Cøliaki skal ikke selvdiagnostiseres

Trenddiett for helt vanlige plager som går over av seg selv
- Det har liten hensikt å legge om kostholdet sitt til glutenfritt hvis du ikke har påvist cøliaki, forteller også Henriette Øien, Avdelingsdirektør for divisjon folkehelse i Helsedirektoratet.
- Vi sitter ikke på konkrete tall, men det er vårt inntrykk at mange setter seg selv på et glutenfritt kosthold, uten at det blir stilt diagnose. Årsakene til dette er nok at de har blitt inspirert av media, blogger eller venner som skriver om denne trenddietten og hvilke fantastiske resultater man kan oppnå.
Øien forteller at det finnes ingen vitenskapelig begrunnelse for å at et glutenfritt kosthold skal være til nytte for noe som helst annet enn å unngå plager ved cøliaki.
Myte 3: Glutenfritt kosthold hjelper generelt ved oppblåsthet og irritabel tarm.
- Man kan få inntrykk av at glutenfritt kosthold kan hjelpe mot oppblåsthet og irritabel tarm, men dette finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Dette er normale plager i ny og ne uten at dette trenger å behandles. Har man mistanke om cøliaki må man oppsøke lege, som kan undersøke deg og eventuelt henvise deg til videre undersøkelser.
Potensielt helseskadelig
- Det er ikke bare unødvendig, men også potensielt helseskadelig å spise glutenfritt. Glutenfrie matvarer er dyre og inneholder ofte mye salt, sukker og fett for å kompensere for glutenet som er fjernet, mener Hjelle.

Hvorfor trenger vi gluten?
Ifølge Hege Ulveland er matvarer som inneholder gluten, det vil si korn og kornvarer, er viktige kilder til blant annet protein, kostfiber, B vitaminet folat, vitamin E og jern.
- Gluten inngår altså i matvarer som er kilder til flere næringsstoffer som mange nordmenn sliter med å få i seg nok av, forteller henne.
Han viser til at flere studier viser økt hyppighet av feilernæring og mangelsykdommer hos pasienter som spiser glutenfritt, uavhengig av om de tåler gluten eller ikke.
- Det er også dokumentasjon på at et glutenfritt kosthold hemmer immunforsvaret og gode bakteriefloraen i tarmen vår. I min egen praksis har jeg sett flere barn og unge som har utviklet vitamin- og jernmangel, etter å ha begynt på glutenfri diett, sier Hjelle.
LES OGSÅ: Laktoseintoleranse
Et godt sammensatt kosthold kan kompensere
Et godt planlagt og sammensatt kosthold, vil kompensere for næringsstoffene du vanligvis får gjennom gluten, ifølge Øien. Hun mener da det ikke er grunn til bekymring for mangel på protein, folat, vitamin E og jern.
- Kan glutenfritt kosthold har noen negative effekter?
- Ja, det vil jeg si. Rent ernæringsmessig kan et glutenfritt kosthold rettes opp ved et variert sammensatt kosthold med næringsrike matvarer og eventuelt tilskudd. Mer bekymret er jeg for at mange setter seg selv og familien, og spesielt barna på diett uten at det er nødvendig. Selv om det ikke er skadelig for helsen direkte, kan man spørre seg hvor heldig er det at barn blir satt på denne type kosthold og de utfordringer det kan være i sosiale settinger, understreker Øien.
Hun påpeker at det som kanskje er mest krevende når man spiser glutenfritt er å sørge for nok kostfiber, som grove kornprodukter er en vanlig kilde til.
- Men det finnes også fiberrike varianter av glutenfritt brød. Dessuten er grønnsaker, frukt, bær og nøtter også gode kilder til kostfiber.
Kan ramme barna
Det er mange kostholdsgrep den generelle nordmann kan ta for å bedre helsen sin, men å spise glutenfritt er ikke ett av dem, mener lege Hjelle.
Det er mange kostholdsgrep den generelle nordmann kan ta for å bedre helsen sin, men å spise glutenfritt er ikke ett av dem.
- Det mest uheldige ved denne innbilte matvareintoleransen er allikevel sykeliggjøringen den medfører. Spesielt ille er dette når det rammer barn. Voksne må få overlates til sin egen dømmekraft og gjøre som de vil, men jeg er svært skeptisk til at barn blir satt på glutenfri kost, uten at det er medisinsk grunn til det, sier Hjelle.
- I tillegg til potensielle negative helseeffekter for barna, ilegges de unødvendige restriksjoner. Det er krevende å holde seg helt unna gluten og disse barna vil ofte føle seg annerledes enn andre barn, f. eks på skolen, i bursdager og andre sosiale settinger.
Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.