Forskjeller mellom anoreksi, bulimi og overspising

Er de forskjellige typene av spiseforstyrrelser atskilte psykiatriske fenomener - eller er de varianter av samme psykologi?

Det kan argumenteres godt for det siste; ikke minst på grunn av det faktum at mange pasienter beveger seg mellom de diagnostiske gruppene.

Men det er allikevel viktige forskjeller, som behandlere bør gi rom for i sine tilnærminger.

AnoreksiDen anorektiske lukker seg inne i seg selv. Hennes strategi er avstengning og innkapsling. Det er som om hun gjør sin kropp til et lite bur. Den er som et bærbart én-persons kloster. Hun kan lukke seg inne i det, dyrke sin askese og benekte sine behov. Få og ingen får slippe inn.

Nei-et til mat er ofte også et nei til foreldre, til venner og til behandlere. Hennes atferd er ofte forutsigbar.

Anorektikeren forsøker å sulte ut sine behov.

BulimiMange med bulimi tenker om seg selv at de er mislykkete anorektikere. Og mange som har hatt en kortere eller lengre forhistorie med anoreksi, kan romantisere og lengte tilbake til den tiden. -Da var jeg sterkere. Nå er jeg svak.-

Bulimikeren kan bestrebe seg på samme absolutthet som anorektikeren, men -sprekker-. Hun forsøker, men får det ikke til: -I morgen skal jeg klare det.- Sprekken blir en vond bekreftelse på hennes lave selvrespekt. En slik sprekk har i vår kultur lav moralsk og psykologisk status.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hos bulimikeren vil vi ofte oppleve en følelsesmessig ustabilitet som ligner hennes pendling mellom å spise lite for så å sprekke. Gråt og latter kan avløse hverandre, og de plutselige humørsvingningene kan utmatte henne. Hun opplever sin egen følelsesmessige ustabilitet, og at impulser og begjær plutselig renner over. Hun kan oppleve at hun følelsesmessig -lekker som en sil-. Impulser blir raskt omsatt til handling: Hun spiser eller tyr til annen utagering for å kvitte seg med uro og ubehagelige følelser. Hun kan ha begeistret tro på behandlingen og behandleren, og hun har ingen tro i det hele tatt. Bulimikere har større problemer med rusmisbruk enn anorektikere.

Bulimikeren gir etter for og motarbeider sine behov: overspising og renselse.

Et sommerlig bildeDet er en varm sommerdag, og det solblanke vannet innbyr til et bad. Anorektikeren setter fotne sin ned i vannet, men våger ikke. Hun blir stående alene og vegrer seg ved vannkanten. Bulimikeren kaster seg ut i det, men løper ut og inn av vannet. Hun finner ikke ro og tilfredsstillelse noe sted. Drømmen er å ta seg en svømmetur, for å kunne hvile velfortjent etterpå, sammen med de andre. Slik ble det ikke.

Bildet er inspirert av psykolog Charlotte Buhl.