Forskjell på akutt og kronisk smerte

Smerte beskytter oss mot farer. Men smerten i seg selv kan bli en fiende. Når bør vi undersøke årsaken nærmere, når kan det være farlig, og hvor mye skal man trosse smertene?

Hva kjennetegner akutte smerter?
Akutte smerter, det vil si smerter som kommer plutselig, er ofte er viktig signal om at det skjer noe i kroppen. Kroppen forteller oss at den er skadet eller utsatt for noe som kan komme til å skade den.

Vi skal være glad for evnen til å kunne føle smerter, den beskytter oss mot mulige farer. Når vi kommer nær den varme kokeplaten med fingeren, er det smertefølelsen som får oss til å trekke fingeren tilbake umiddelbart, før vi får tenkt oss om. Når nakken er smertefull etter en stressende dag på jobben, eller etter en krangel med noen som står deg nær, er det også et varsel fra kroppen om at du bør forsøke å endre på situasjonen.

Hvis vi ikke merket slike varsler ville vi kanskje "stå på til vi stupte"?

En akutt smerte bør føre til at en vurderer å gjøre noe. Ofte er det en opplagt og naturlig forklaring til smerten. Morgenen etter din første aerobictime pleier det å være smerter i endel muskler, det er som det skal være. Men andre ganger bør årsaken til smerten undersøkes nærmere? Kan akutt smerte være et symptom på noe farlig?

Hva karakteriserer farlige smerter?
Når man får smerter som man ikke kjenner igjen, eller har en naturlig forklaring på, gir det ofte grunnlag for bekymring. Er dette en farlig smerte? Er smerten et tegn på noe alvorlig? Bør jeg få undersøkt smerten? Hvor mye haster det å bli undersøkt?
Farlige smerter karakteriseres ofte av at de er:

  • akutte (kommer brått på)
  • sterke
  • vedvarende og
  • kombinert med svekket allmenntilstand.

Smerter som kommer gradvis, er svake og kortvarige, eller kommer og går, og ikke påvirker allmenntilstanden vil sjelden være tegn på noe farlig, og kan som regel ses an.

Smerter som øker gradvis på og er kombinert med svekket allmenntilstand og/eller vekttap bør også føre til at en søker lege for å bli undersøkt. Ved slike smerter vil en ofte forsøke å utelukke kreft som årsak til smertene.

Hvor i kroppen smertene kommer fra påvirker også vurderingen av om smertene kan være farlige. Brystsmerter er oftere alvorlige enn øresmerter.

Hva kjennetegner kroniske smerter?
Kroniske smerter er langvarige smerter. Det er ingen enighet om hvor lenge smerter må vare før de kalles kroniske, noen definerer kroniske smerter som smerter med varighet på minst 7 uker og mens andre mener at smertene må vare 1 år før de er kroniske. Det er også noe uenighet om begrepet kronisk innebærer at tilstanden er konstant tilstede. kan man f.eks si at en person som stadig har nye anfall av korsryggssmerter, men som enkelet ganger er helt bra innimellom anfallene, har en kronisk rygglidelse?

Noen tror imidlertid at kronisk betyr uhelbredelig, men ihvertfall i forbindelse med smerter brukes ordet kronisk som oftest bare som en indikasjon på at smertene er av lang varighet. Man kan bli bedre, og i noen tilfeller helt bra, selv om man har fått beskjed om at man har kroniske smerter.

Noen ganger kan en vevsskade pågå over lang tid, for eksempel når en kreftssvulst vokser og invaderer omgivelsene sine i kroppen. Men kroniske smerter kan vare lenge etter at en eventuell skade på kroppen er leget.

Kroniske smerter, f.eks fra muskler, er oftest ikke et signal til kroppen om at overbelastning eller skade truer. Slike kroniske smerter lindres sjelden ved ro og hvile, og kan med fordel "trosses" litt.

Hvis man unngår fysisk aktivitet for å unngå å "tirre" smertene, vil musklene over tid bli stadig svakere og tåle stadig mindre og dessuten vil kondisjonen avta. Dette kalles dekondisjoneringssyndromet.

Mange nordmenn lider av kroniske smerter. Hos mange (kanskje de fleste?) av dem finner man ingen årsak i form av alvorlig sykdom. De kroniske smertene sitter ofte i muskulaturen, i sener og ledd, eller er diffust utbredt. Slike kroniske smerter opptrer ofte samtidig med en rekke andre plagsomme symptomer som f.eks søvnproblemer, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, depresjon.