Ved forsinket pubertet er det fravær av spesifikke pubertetstegn ved en gitt aldersgrense, som er litt ulik for gutter og jenter.
Puberteten er avhengig av et kompleks samspill mellom flere organer og ulike hormoner. Det kan være være ulike årsaken til at puberteten ikke har kommet i gang. Hos noen få er ikke puberteten bare forsinket, men også helt manglende.
Hva er forsinket pubertet?
Forsinket pubertet defineres som:
- manglende vekst av testikler hos gutter (ved en alder av 14,5 år)
- manglende brystutvikling hos jenter (ved en alder av 13,5 år)
Puberteten igangsettes normalt ved at hjernen produserer kjønnshormoner, som videre stimulerer gonadene, som er henholdsvis testiklene hos gutter og eggstokkene hos jenter.
Gonadene produserer de mer velkjente kjønnshormonene testosteron og østrogen. Disse hormonene er nødvendige for de mange endringene som skjer i kroppen forbundet med puberteten.
Hvis en av disse prosessene ikke skjer til rett tid, vil man kunne få en forsinket pubertet - eller en manglende pubertet om de ikke skjer i det hele tatt.
LES OGSÅ: Derfor får du ikke mensen
Man deler gjerne inn de ulike typer av forsinket og manglende pubertet på følgende måte:
a) Konstitusjonelt forsinket pubertet
Puberteten er forsinket uten at det foreligger en annen sykdom. Dette er ofte arvelig, men puberteten kan også forsinkes av stress, urelatert kronisk sykdom som ikke direkte påvirker kjønnshormonproduksjonen, eller hard fysisk eller psykisk belastning.
Trolig er dette den vanligste formen for forsinket pubertet, og ved undersøkelse finner legen normale proporsjoner hos barnet og stort sett ingen andre funn enn den forsinkede puberteten og som regel en redusert lengdevekst. Forsinket pubertet av denne typen er vanligere hos gutter.
BARNELEGEN SVARER: For tidlig pubertet -grunn til bekymring?
b) Primær hypogonadisme
Dette begrepet (primært) innebærer at problemet sitter i kjønnsorganene som produserer kjønnshormoner, (gonader - det vil si testikler eller eggstokker). Hypo - betyr «for lite», altså betyr primær hypogonadisme at det produseres for lite kjønnshormoner, og at årsaken sitter der.
Dette kan man se ved ulike tilstander som:
- Lokalisert sykdom, manglende utvikling av eller misdannelse av gonader
- Medfødte syndromer som Turner eller Noonan syndrom
- Kryptorkisme (når testiklene ikke ligger i pungen slik som de skal)
LES OGSÅ: Hva er en normal menstruasjonssyklus?
c) Sekundær hypogonadisme
Sekundær hypogonadisme betyr at det produseres for lite kjønnshormoner i gonadene (eggstokk eller testikler), men at det er sekundært til noe annet, noe som i denne sammenhengen betyr manglende produksjon av kjønnshormoner i hjernen, som normalt videre skal stimulere til hormonproduksjon i gonadene. Årsaker til dette kan inkludere:
- Svikt i hypofyse eller hypothalamus av ulike årsaker (områder i hjernen ansvarlige for kjønnshormonproduksjon)
- Medfødte syndromer som Prader-Willi eller Kallmann syndrom
- Svulst, infeksjon eller annen sykdomsprosess i hjernen
LES OGSÅ: Hva er normal størrelse på penis?
d) Forbigående/funksjonell sekundær hypogonadisme
Sekundær hypogonadisme kan ha en forbigående årsak som forsinker den normale kjønnshormonproduksjonen i hjernen.
Dette kan skyldes tilsynelatende urelaterte kroniske sykdommer som for eksempel tarmsykdommer, cøliaki eller astma.
Det kan også skyldes dårlig ernæring, stress, overdreven trening eller lav vekt - som ved spiseforstyrrelser. (1) (2)
Når bør man oppsøke lege?
Ved mistanke om forsinket pubertet bør man oppsøke lege. Som regel vil fastlegen henvise barnet videre til barnelege, om det ikke foreligger en stor mistanke om at det er snakk om arvelig forsinkelse uten noen bakenforliggende årsak.
LES OGSÅ: Veganer - dette bør du tenke på
Diagnose
Barnet med familie søker ofte lege når det oppstår problemer med tanke på jevnaldrede, eller med en bekymring for barnets slutthøyde.
I diagnosevurderingen er vekstmønsteret til barnet sentralt, da ulike årsaker kan ramme veksten på ulik måte. Ved konstitusjonelt forsinket pubertet er det for eksempel vanlig med en avflating i vekstkurven rett før puberteten etter hvert begynner.
Faktorer som ernæring, trening, sykdommer, medikamentbruk og foreldrenes veksthistorikk tas også i betraktning. Videre vil legen undersøke barnet klinisk, spesielt for å se etter pubertetstegn. Det kan også bli aktuelt å ta et bredt sett av blodprøver, inkludert hormonprøver, men også prøver med tanke på underliggende sykdommer, for eksempel relatert til stoffskiftet eller ernæring.
Blodnivåer av ulike kjønnshormoner kan fortelle om problemet sitter i hjernen eller i gonadene. Forskjellige røntgenundersøkelser kan også bli aktuelle, for eksempel et røntgenbilde av hånden for å stadfeste såkalt skjelettalder (en bildemessig vurdering av hvor gammelt skjelettet ser ut - en «biologisk alder» som kan avvike fra den kronologiske alderen), samt undersøkelser av gonader eller hjerne med henholdsvis ultralyd eller MR. (1)
LES OGSÅ: Svær, rød og hoven pung
Behandling
Dersom det foreligger en familiehistorie med forsinket pubertet og man har utelukket underliggende sykdom, vil man ofte tillate seg å avvente behandling i noen måneder for å se om puberteten starter av seg selv, noe som den ofte vil gjøre.
Dersom det er nødvendig, eller for eksempel ved stor psykisk belastning som følge av den forsinkede puberteten, vil man vurdere å igangsette puberteten med syntetiske kjønnshormoner. Hvis det foreligger en underliggende sykdom, vil en målrettet behandling av denne som regel være aller første prioritet. (2)