Flere problemstillinger? Gi beskjed med en gang hos legen!

Fastlegene er bekymret for at tidspress medfører at pasientene ikke får god nok behandling.

GOD TID: Fastlegene får stadig mer komplekse oppgaver, og ønsker mer tid til hver pasient. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GOD TID: Fastlegene får stadig mer komplekse oppgaver, og ønsker mer tid til hver pasient. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En undersøkelse som kartlegger totalbelastning i fastleger sin arbeidsdag ble nylig publisert i Tidsskrift for leger. Alle 4784 fastleger i Norge ble invitert til undersøkelsen, og 1032 deltok.

Så mange pasienter har en fastlege hver arbeidsdag

Undersøkelsen viste at en fastlege i gjennomsnitt har 20 konsultasjoner, og 43 ulike problemstillinger hver arbeidsdag.

– Vi observerer at fastlegen møter en høy forekomst av komplekse problemstillinger og psykisk uhelse, der legen ofte fungerer som pasientens livsveileder, konkluderer forfatterne av studien.

Derfor er fastlegen ofte forsinket

Har du sittet lenge på venteværelset og opplevd at legen er svært forsinket? Den vanligste årsaken er altså at pasienter før deg har hatt flere eller komplekse problemstillinger som tar lang tid.

– Andre ganger kan forsinkelser oppstå fordi det kommer inn akutte, alvorlige problemstillinger som er tidkrevende, forteller Børge Lønnebakke Norberg til Lommelegen. Han en av forfatterne av studien.

BØRGE LØNNEBAKKE: Spesialist i allmennmedisin.
BØRGE LØNNEBAKKE: Spesialist i allmennmedisin. Vis mer

Så lenge varer en «legetime»

– De fleste leger setter av 15 minutter til en ordinær time, noen mer. Det er vanligst å gjøre ferdig henvisninger i løpet av timen, mens pasienten er til stede, opplyser Lønnebakke Norberg.

I tillegg kommer det etterarbeid som å gå gjennom billeddiagnostikk, laboratorieprøver, medikamentoppdateringer, epikriser med mer.

– Dette gjøres på kveldstid, i helger eller på «morgenkvisten». Det tar den tiden det tar, ofte mange timer. Det er dokumentert fra Helsedirektoratet, Ernst and Young (EY) og Fastlegeordning 2.0 at gjennomsnittlig arbeidstid er 55.6 timer UTEN pålagt vakt, eller mer, sier allmennlegespesialisten, sier Lønnebakke Norberg.

Hvorfor bruker legen så mye tid på PC-en?

Hvis du noen gang har tenkt at fastlegen bruker mye tid på PC-en på din avmålte tid, så er grunnen at legen må dokumentere i din journal problemstilling og behandling, eventuelt bestille medisiner til deg på apoteket, bestille på blodprøver, eller sende en henvisning til undersøkelse eller legespesialist. Noen ganger kan legen din ønske å se hva andre som har undersøkt eller behandler deg har skrevet, hvis det har blitt sendt en rapport (epikrise) på dette.

Flere problemstillinger? Dette må du gjøre

Undersøkelsen viser at en stor andel av pasientene har flere helseproblem de ønsker å ta opp på en legetime.

TOR MAGNE JOHNSEN: Spesialist i allmennmedisin.
TOR MAGNE JOHNSEN: Spesialist i allmennmedisin. Vis mer

– Hva bør en pasient gjøre hvis han eller hun ønsker å ta opp flere problemstillinger på timen hos fastlegen?

– De fleste pasienter har mer enn en problemstilling, og vi leger liker å tenke helhetlig og hjelpe «hele» mennesket, forteller Tor Magne Johnsen. Han er også forfatter av studien, og spesialist i allmennmedisin. Både Johnsen og Lønnebakke Norberg jobber som fastleger og dessuten på Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

– Det er en stor fordel at legen tidlig i konsultasjonen får informasjon om pasienten ønsker å ta opp flere problemstillinger, slik at pasienten og legen sammen kan vurdere og rangere hvilke problemstillinger som haster mest og hvilke som eventuelt kan vente til neste time.

15 MINUTTER: Legene setter av 15 minutter til hver pasient. Det er beregnet nok tid til å ta opp et helseproblem - ikke flere. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
15 MINUTTER: Legene setter av 15 minutter til hver pasient. Det er beregnet nok tid til å ta opp et helseproblem - ikke flere. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Bestille dobbelttime?

En løsning kan være å bestille en dobbelttime hos legen, men ikke alle fastleger har praktiske muligheter for dette.

– I utgangspunktet anbefaler vi at man bestiller en vanlig legetime, men at pasient og lege på denne timen legger en plan for videre oppfølging og eventuelt behov for nye timer for å ta tak i alle problemstillingene. Ikke alle fastleger praktiserer en løsning med dobbelttimer i sine timebøker, derfor kan det nok være en bedre strategi at man i samråd med sin lege setter opp de nødvendige konsultasjoner, slik at man er sikker på at alle problemstillingene blir ivaretatt på en god måte, understreker legespesialistene.

Viktig at hver problemstilling blir grundig nok behandlet

– Hver problemstillinger krever tid både til en god anamnese (sykehistorie), vurdering og de riktige undersøkelser. Legene får bedre rammer til å gjøre en god jobb hvis hver problemstilling kan ivaretas med nok tid, derfor er det nok best både for pasient og legen at man ikke tar altfor mange problemstillinger på hver legetime. Vårt råd er at man sammen med legen legger en plan for vurdering av de ulike problemstillingene, råder Johnsen og Lønnebakke Norberg.

Skal fastlegen være pasientens livsveileder?

Studien konkluderer også med at fastlegen ofte fungerer som pasientens livsveileder.

– Er det egentlig en naturlig del av fastlegens rolle? Er det noe som forventes fra pasientene, eller er det i mangel på andre institusjoner?

– Dette er nok en av de viktigste endringene i fastlegenes arbeidsfelt de siste 20 årene. Mange pasienter opplever at hverdagen er travel og belastende, og strever med å håndtere alle problemstillingene og oppgavene i hverdagen. Stadig flere krav og oppgaver som krever tid og ivaretakelse gjør nok at mange opplever manglende mestring. For mange fastleger medfører nok dette økt stressnivå, noe som igjen kan gi uhelse.

Johnsen og Lønnebakke påpeker at den stabile relasjonen over tid mellom fastlege og pasient, kan gi gode forutsetninger for at legene kan vurdere pasientens utfordringer og bekymringer på en god måte, blant annet sett i lys av tidligere sykdommer, familiesituasjon, jobbsituasjon.

– Vi tror at det kan være helsegevinster for den enkelte pasient at fastlegene fungerer som livsveileder, men også store samfunnsgevinster gjennom at folk får råd og veiledning som holder dem friskere, og dermed blant annet kanskje kan unngå sykemeldinger. Men skal fastlegene ivareta denne problemstillingen på en god måte trenger de tid, men mange trenger nok også adekvat opplæring i både kommunikasjon og terapi. Ut fra dette er det lett å dra konklusjonen om at fastlegene trenger mer tid til hver pasient, med andre ord færre pasienter, avslutter Johnsen og Lønnebakke Norberg.

Kurser leger i konsultasjonsteori

Johnsen og Lønnebakke Norberg jobber også som lektorer ved NTNU ved det såkalte LegePasientKurset (LPK) ved NTNU. Der underviser de leger konsultasjonsteori fra Cambridge, som er den mest utbredte og anerkjente i verden i dag – og der vektlegges nettopp dette med å fange opp og avklare alle pasientens ønsker og agendaer, og helst i starten av konsultasjonen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer