Fargeløse dager

Torkil Berge er redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han har arbeidet som psykolog siden 1985, og er psykologspesialist. Depresjoner har han jobbet med i alle år, både hos barn og voksne. Nylig skrev Arne Repål og Torkil Berge boka -Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon.- Lommelegen.no møtte Berge på hans kontor i Oslo for å snakke om boka og om depresjoner.

Med lett ærbødighet tar Lommelegens utsending heisen opp i åttende etasje. Vel oppe møter Berge meg, og vi rusler inn på kontoret. Sola skinner inn av vinduet, og blottlegger Oslo vakkert fra oven. Vakkert, og nesten litt parodisk, her vi sitter og skal snakke om det å være deprimert; om fargeløse dager.

Psykologen begynner å beskrive depresjonens vesen, før jeg rekker å spørre. - Depresjon er å miste evnen til å være glad og samtidig evnen til å føle sorg. Den angriper selvbildet hos den som er deprimert. En alvorlig deprimert person kan beskrive seg selv som verdiløs, livet som meningsløst og fremtiden som håpløs. Depresjonen kan prege hele måten du ser verden på. Berge åpner sterkt. - Depresjonen forsterker de problemene som finnes i livet. Psykologen beskriver depresjonen som antihumanisme fordi man mister egenstøtten. - I verste fall blir man sittende igjen med en kald, barmhjertighetsløs kritiker inne i seg selv, i en situasjon der man har det vanskelig og trenger oppmuntring.

Hvem blir deprimert?
- Depresjon er en folkesykdom, bekrefter Berge. Antallet mennesker som opplever en eller flere depresjoner i løpet av livet er vanvittig høyt. Ifølge Verdens helseorganisasjon sliter 300 millioner mennesker årlig med depresjoner på verdensbasis. - Noe av årsaken er at depresjon har en tendens til å vende tilbake. Jo flere tidligere episoder med depresjon, desto større er risikoen for å få en ny. Psykologen ser alvorlig ut.

- Når det gjelder de som får den aller tyngste depresjonen, er det ofte arv med i bildet. De lettere depresjonene har som regel liten sammenheng med arv. Men det å ha vokst opp i et hjem der en eller begge foreldrene sliter med alvorlige depresjoner, kan i seg selv gjøre en sårbar. Berge presiserer at det heldigvis er mye mor og far kan gjøre for å skjerme barna.

Hvorfor man blir deprimert
- Sorg, tap, mobbing eller omsorgssvikt kan gi sårbarhet for å utvikle depresjon senere i livet. Psykologen forklarer at man kan tenke seg mange ulike veier inn i en depresjon. Men ofte kan en vanskelig livssituasjon i utgangspunktet medvirke til depresjon. Berge kommer med et eksempel. - Dersom man er utbrent, har økonomiske problemer, har vært i en bilulykke eller er alvorlig syk, kan dette utløse en depresjon som suger ut ennå mer energi.

Torkil Berge har erfart at mange deprimerte har hatt en god og trygg oppvekst. Likevel mener han det kan være nyttig å vende blikket bakover og stille spørsmål ved fortiden. - Hvis depresjonen har røtter i vonde erfaringer, vil det å snakke med de nærmeste, eller gå i psykoterapi, være viktig. - Depresjonen ernærer seg på taushet. Samtalen virker derfor antidepressiv, sier Berge stille.

Hva depresjon gjør med mennesker
Berge presiserer at sorg og depresjon er ulike. - Sorgen har aspekter som er positive og er del av livets salt, det er ikke depresjonen. Kjærlighet og sorg er to sider av samme sak, vi knytter oss til andre og føler smerte når vi mister dem. Psykologen forklarer at depresjonen er uløslig knyttet til energimangel. - Folk faller ut av arbeidet, og blir sykemeldt. Motstandskraften mot sykdom blir redusert. Depresjonen minker sjansene for mestring av livets mange problemer. Derfor skal man ikke normalisere denne tilstanden, kommenterer psykologen.

Berge lister opp hva som skjer med den som er alvorlig deprimert. - Man mister livsgnisten, blir følelsesmessig død og man føler seg utilstrekkelig. Mange opplever dessuten at de blir sinte og irriterte. Det gjelder, ifølge Berge, særlig for menn når de føler seg utilstrekkelige.

- Depresjonen kjennetegnes ofte av et paradoks, nemlig av ønske om bekreftelse samtidig som man skyver andre fra seg. Det er som om lide av tørst i ørkenen, med et glass vann like foran seg, sier psykologen.

Hva pasienten og pårørende kan gjøre
- Forsøk først å forstå den deprimerte før du gir råd. Rådene får større styrke når de gis av en som kan lytte. Berge er dessuten opptatt av at den som tar vare på en som er deprimert, også må ta vare på seg selv, slik at han ikke rives med selv.

Depresjonen kjennetegnes av onde sirkler. Berge kommer med noen enkle råd til den som er deprimert. - Når du kjenner at du vil skyve fra deg folk og isolere deg; ta kontakt! Det er dessuten viktig at omgivelsene viser at de fremdeles bryr seg og tar kontakt. Videre sier psykologen: - Den som er deprimert føler seg trøtt og energiløs. Da er det viktig å delta på aktiviteter. For depresjon ernærer seg på passivitet. Alle former for gjøremål kan da være nyttige, fra å ta en telefon til å gå en tur, oppfordrer psykologen. Han forteller at mange deprimerte har sluttet med aktiviteter som før ga dem tilfredshet og følelse av mestring. - Da er det lurt å ta opp disse igjen. Depresjonen din vil si at du ikke skal, men den er en dårlig rådgiver. Kanskje gir aktivitetene deg noe større glede enn du tror på forhånd. Til slutt sier Berge: - En som er deprimert sitter ofte og grubler over problemer. Hun kan anklage seg selv for ikke å gjøre noe med problemene. Det blir som kvikksand, der den ene negative tanken tar den andre. Da kommer positive tanker og minner vanskelig fram. Når det er slik, er det lurt å sette av tid til tenke gjennom problemene senere, gjerne en tid på dagen da man ikke er fullt så deprimert.

Berge kommer med tre tiltak for å komme ut av den dypeste gropen. - Skap distanse til depresjonen. Aksepter de tunge tankene, men prøv og ikke ta dem for personlig. Selvkritikk og pessimisme må for eksempel ikke ta overhånd. Distraher deg selv når tankene er på sitt tyngste. Prøv å sysselsette deg selv med aktiviteter. Dessuten, sier Berge, når du får overskudd, gå inn og diskuter med de depressive tankene. Mobiliser de to støttespillerne du har i deg, oppfordrer han. Berge forklarer disse to som en fornuftig og en vennlig støttespiller. Den fornuftige kan stille spørsmål ved hva de negative tankene egentlige bygger på. Den vennlige støttespilleren kan oppfordre til større barmhjertighet og toleranse mot deg selv. Psykologen forklarer: - Man er gjerne overdrevent selvkritisk og pessimistisk, men har større toleranse og håp ovenfor andre.

Går depresjonen over
Berge beroliger med at depresjonen pleier å gå over av seg selv etter 6-12 måneder. Dette er viktig at den som er deprimert får vite, kommenterer han.

- Dersom du har opplevd depresjon flere ganger tidligere, bør du sette deg ned å tegne en depresjonssignatur. Prøv å finne ut i hvilke situasjoner du tidligere har blitt deprimert. Har det vært for kaldt eller varmt, det vil si. for mye stress og konflikter, eller for sterk ensomhet? Berge oppfordrer nok en gang til å snakke med noen om depresjonen. Velg et menneske du føler du kan snakke til, og som du stoler på. - Slike samtaler virker også forebyggende, sier han til Lommelegen.no. Prøv å få svar på hvordan og når depresjonen pleier å starte. Slik kan du være forberedt. Da kan du finne ut når du kan fange den opp mens du ennå har energi til det.

Prøv å tenk ut hva som har hjulpet mot depresjonen før. - Har det vært hjelp i å møte mennesker, har aktiviteter eller din egen måte å jobbe med den på hjulpet, spør Berge.

- Når en pasient skal få medisiner mot depresjonen, er det viktig at legen får fram at å ta medisiner er et aktivt tiltak pasienten gjør for å hjelpe seg selv. Slik kan man unngå at pasienten føler seg enda mer passiv. Berge mener en pasient som er deprimert og får beroligende medisiner, trolig er feilmedisinert.

Berges oppfordring
- Vi må tørre å være mer åpne om psykisk helse. Vi må våge å spørre om angstproblemer og depresjoner, for eksempel når en arbeidskollega kommer tilbake etter å ha vært sykemeldt. Jeg mener vi burde ha en like lav terskel for å snakke om dette som andre årsaker til sykemelding. Men vanlig taktfullhet gjelder selvsagt her som ellers, sier psykolog Berge.

Torkil Berge synes statsminister Bondevik var modig da han var åpen om sin depresjon. - Mange kjente statsledere har slitt med depresjoner, men jeg tror det er første gang i nyere tid at noen har gått åpent ut på denne måten. Tenk så positivt det hadde vært om Norge kunne bli et foregangsland med større åpenhet om psykisk helse!

Berge tror ikke nødvendigvis julen fremkaller depresjon, selv om det kanskje er særlig tungt å være deprimert på denne tiden. - Det er mye antidepressivt i julens budskap. Den representerer det motsatte av depresjon, nemlig håp, kjærlighet og samhold, avslutter Berge mens solen fremdeles smiler over tigerstaden.