VONDT KNE: Svært mange idrettsutøvere, og stadig flere ivrige mosjonister, rammes av seneskaden jumpers knee - eller hopperkne. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VONDT KNE: Svært mange idrettsutøvere, og stadig flere ivrige mosjonister, rammes av seneskaden jumpers knee - eller hopperkne. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Dette er jumpers knee

Jumpers knee rammer ikke bare toppidrettsutøvere, men stadig flere mosjonister. Lidelsen er svært vanskelig å bli kvitt.

Jumpers knee, eller hopperkne på godt norsk, er et begrep som stadig oftere dukker opp i media. Som regel fordi en toppidrettsutøver er rammet av lidelsen. Og den kan være veldig vanskelig å bli kvitt denne knesmerten.

Den medisinske betegnelsen på tilstanden er patellar tendinopati.

Jumpers knee gir senesmerter

- Når jeg forklarer hva jumpers knee er bruker jeg ofte begrepet senevondt. Det er en tilstand som hovedsakelig rammer patellar-senen i kneet. Dette er en kronisk senelidelse, ikke en betennelse, det er viktig å få fram, forklarer lege og kirurg Håvar Visnes, som har tatt sin doktorgrad nettopp i tilstanden jumpers knee.

Selv om jumpers knee kan likne på mer vanlige tilstander som akillessenebetennelse, eller senebetennelser i skulderen, en vanlig arbeidsrelatert skade, så er det altså ikke en betennelse når den har varighet på mer enn tre måneder.

- Jumpers knee er en patologisk tilstand, altså en kronisk endring i senen som gjør at den blir smertefull. Selv om jumpers knee først og fremst rammer idrettsutøvere er det stort sett samme prosess som foregår i alle sener, dette er derfor overførbart til flere andre sykdommer, sier Visnes.

LES OGSÅ: Tren vekk akillessenebetennelse

FOTBALLSKADE: Svært mange profesjonelle idrettsutøvere, blant annet fotballspillere, lever med jumpers knee. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FOTBALLSKADE: Svært mange profesjonelle idrettsutøvere, blant annet fotballspillere, lever med jumpers knee. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Jumpers knee forekommer mest eksplosive idretter

Som navnet tilsier har jumpers knee noe med hopping å gjøre, og patellar-senen belastes spesielt ved gjentatte hoppebevegelser. Og da er det snakk om mengder. Det er derfor lidelsen som regel rammer topptrente idrettsutøvere – eller personer som trener mye eksplosivt.

- Jo mer eksplosiv idretten er, jo høyere andel av utøverne rammes. På elite og landslagsnivå har nesten 40 prosent av alle mannlige volleyballspillere jumpers knee, mens 20 prosent av fotballspillere på høyt nivå lider av det samme. I idretter som svømming og orientering finner vi nesten ingen tilfeller. Vi pleier å si at jumpers knee er en vanlig lidelse i idretter som volleyball, basketball, håndball, høydehopp, sprint og fotball, sier Visnes.

Det er desidert flest menn som rammes- hvorfor vet man ikke sikkert.

- Vi vet ikke helt sikkert hvorfor, men det kan handle om at menn ofte er sterkere enn kvinner, hopper høyere og bruker mer kraft. Dette utgjør en større belastning på sene, sier Visnes. Studier viser at risikoen for at menn skal rammes er to til fire ganger høyere enn for kvinner.

LES OGSÅ: Plantarfacitt - smerter under foten eller i hælen?

DOKTORGRAD: Lege og kirurg ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen tok sin doktorgrad på tilstanden jumpers knee. Foto: UiB
DOKTORGRAD: Lege og kirurg ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen tok sin doktorgrad på tilstanden jumpers knee. Foto: UiB Vis mer

Rammer også supermosjonister

- Den største risikofaktoren er treningsmengde. Jo mer og hardere man trener, jo større er sjansen for å få jumpers knee, og det er altså de mest eksplosive utøverne som er mest utsatt. Men genetikk kan også spille inn – hvis du har en kropp som kan hoppe høyt har du større sjanse for å utvikle skaden, sier Visnes, som selv er tidligere volleyballspiller.

Da jumpers knee ble et begrep var det stort sett toppidrettsutøvere som ble rammet. I dag ser man at stadig flere “vanlige” mennesker rammes.

- Vi møter stadig vekk mosjonister med jumpers knee – i dag blir det jo flere og flere ekstrem-mosjonister, og vi får henvist mange hit med plager og vondt. Dette er ofte personer som stiller store krav til seg selv og sin egen kropp. Så selv om lidelsen tradisjonelt har vært forbeholdt ungdom og unge voksne idrettsutøvere som trener aktivt 3-5 dager i uka, som rammer den stadig flere når mosjonistene trener like mye som idrettsutøvere, sier Visnes, som jobber ved ortopedisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, og er også tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning.

LES OGSÅ: Derfor får du belastningsskader

Forebygging

Enkelt forklart oppstår jumpers knee når patellar-senen, som går mellom kneskåla og den store knestrekkmuskelen på framsiden av låret, belastes mer enn den tåler. Og her er folk forskjellig – noen tåler mye belastning før de får vondt, noen tåler lite, men når summen av belastning blir for stor oppstår det smerte. Og det finnes egentlig bare en måte å forebygge lidelsen på: Trene mindre.

- Det er gjort lite studier på forebygging. Det vi ser at man må prøve å styre belastningen kontrollert, spesielt hos unge utøvere. Ungdommer som blir et talent i sin idrett dobler treningsdosen, og spiller kanskje på fire-fem forskjellige lag samtidig. De får dermed en stor økning i belastning i forhold til det de hadde, og så tåler de ikke det, sier Visnes, som er opptatt av at atleter må bygges opp gradvis for å klare de voldsomme belastningene kroppen utsettes for ved økende treningsmengde.

- Det er også viktig å tenke på å trene uten å hoppe veldig mye. Så bør man kanskje spørre seg hvor mange lag skal ditt talent egentlig spille på?

VANSKELIG BEHANDLING: Hopperkne er vanskelig å behandle, men fysioterapi og eksentrisk trening har gitt best resultater. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANSKELIG BEHANDLING: Hopperkne er vanskelig å behandle, men fysioterapi og eksentrisk trening har gitt best resultater. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vanskelig å behandle

Flere idrettsutøvere har fått karrieren ødelagt på grunn av jumpers knee. Enda flere lever med den. Jumpers knee er nemlig vanskelig å behandle, enda vanskeligere å bli kvitt.

- Det er en skikkelig trist sykdom å få, fordi den er vanskelig å behandle. Hos ungdom handler det om belastningsstyring, altså finne en belastning som kroppen tåler. Av ren behandling er det fysioterapi som gjelder – i form av treningsbehandling. Det handler om å gjøre senen sterk nok til å tåle trening, og da må man jobbe eksentrisk. Det viktigste er å drive en kontrollert, langvarig opptrening på minimum tre måneder. Det er dessverre veldig vanskelig å blir frisk så lenge man driver idrett samtidig, sier Visnes.

For en toppidrettsutøver er det svært vanskelig å droppe eller kutte drastisk ned på treningen så lenge som tre måneder, og derfor er det mange som lever med lidelsen – og venner seg til den.

- Mange klarer å hoppe like høyt selv med smerter. Mange idrettsutøvere lever med lidelsen, og har kontroll over den. Da ligger de ofte helt på grensen av hva de tåler. Det er nok flere idrettsutøvere som lever med lidelsen enn som må slutte på grunn av den. Det blir som en uvenn de må ha i mange år. Men su skal ha veldig mye uflaks om det ødelegger karrieren, sier Visnes.

LES OGSÅ LEGESVAR: - Bør jeg operere jumpers knee?

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Gard Kristian Anderssen

Gard Kristian Anderssen

ORTOPEDI

Send inn spørsmål

- Ikke bruk betennelsesdempende

Mens vanlige senebetennelser ofte behandles, eller lindres, med betennelsesdempende midler, i alvorlige tilfeller hydrokortison, er dette meningsløst ved jumpers knee. Dette kan faktisk påvirke senetilhelingen i feil retning, og bør derfor unngås. Hvis man trenger smertelindrende kan man bruke vanlig paracet.

Det finnes også flere “nyere” typer behandling, som for eksempel trykkbølgebehandling, som blir stadig vanligere på idrettsskader.

-Trykkbølgebehandling har vist lovende resultater i noen studier. Det som også er veldig i vinden er såkalt PRP-behandling, der du tar ut en del av pasientens blod og sentrifugerer det, og sitter igjen med en ekstra platerik plasma. Dette skal stimulere senen til å hele seg selv, forklarer Visnes.

LES OGSÅ: Dette er trykkbølgebehandling

Metoden har foreløpig vist lite dokumenterbare resultater. Det er også mulig å forsøke kirurgi, men sjansen for å lykkes er bare omtrent femti prosent. Prinsippet er det samme, nemlig å ta bort noe av det syke senevevet, og stimulere senen til å lage nytt og friskt vev.

- De aller fleste behandles uten kirurgi. Og når det gjelder kirurgi er man usikker på om det er kirurgien som faktisk hjelper, eller om det er de ni månedene med påfølgende opptrening, sier Håvard Visnes, ekspert på jumpers knee.

LES OGSÅ: