Dette dør vi av i Norge

Økt velstand og medisinske fremskritt gjør at vi blir stadig eldre. Denne endringen påvirker nordmenns dødsårsaker. Hva dør vi egentlig av i dagens Norge?

DØDEN: Vi skal alle ha en dødsårsak, de hyppigste i Norge er i endring i takt med medisinsk utvikling og økt levealder. Foto: Shutterstock.
DØDEN: Vi skal alle ha en dødsårsak, de hyppigste i Norge er i endring i takt med medisinsk utvikling og økt levealder. Foto: Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kunnskap om hvilke dødsårsaker som er hyppigst er viktig for å kunne iverksette effektive tiltak. For eksempel informasjonskampanjer om kosthold, målrettet medisinsk forskning eller forebygging av ulykker. Den nyeste statistikken for dødsfall i Norge er fra 2019, da døde 40.553 personer. Dette var kun 0,77 prosent av befolkningen, som er tidenes laveste andel dødsfall i løpet av et år. Men hva dør vi egentlig av i Norge?

Kreftsykdommer

Kreftsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Slik har det vært siden 2017, da passerte kreftsykdommer hjerte- og karsykdommer (se bilde under). Dødeligheten for begge sykdommene har vært synkende over mange år.

Hvilke kreftsykdommer flest dør av er et resultat av: (1) Hvor vanlig den aktuelle kreftsykdommen er i befolkningen og (2) hvor dødelig de ulike sykdommene er.

I Norge er den hyppigste kreftformen prostatakreft, etterfulgt av brystkreft, lungekreft og hudkreft.

KREFT HOS MENN: Lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Illustrasjon: Tabell fra FHI.no (1)
KREFT HOS MENN: Lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Illustrasjon: Tabell fra FHI.no (1) Vis mer

For begge kjønn er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dette henger sammen med at svært mange av dagens eldre har stor røykehistorie, samt at sykdommen har høyere dødelighet enn mange andre former for kreft. For menn er prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken blant kreftsykdommene. Prostatakreft og lungekreft har de siste årene byttet på å være øverst på listen.

For kvinner er tykktarmskreft den nest hyppigste årsaken til kreftdød, sykdommen er den tredje øverste for menn. På tredjeplass for kvinner finner vi brystkreft.

KREFT HOS KVINNER: Lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft. Illustrasjon: Illustrasjon: Tabell fra FHI.no (1)
KREFT HOS KVINNER: Lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft. Illustrasjon: Illustrasjon: Tabell fra FHI.no (1) Vis mer

På tross av at kreft er den vanligste dødsårsaken er det stadig flere som overlever sin kreftsykdom. I følge kreftregisteret overlever i dag 3 av 4 sin kreftsykdom i fem år eller mer.

Les også: De vanligste krefttypene i Norge

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge. Dette inkluderer blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt. Det er likevel stadig færre som får førstegangs hjerteinfarkt og stadig flere overlever. Dette innebærer at flere lever med hjertesykdom, og de som dør av sykdommen er i snitt eldre enn tidligere. (2)

Lungesykdommer

Den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge er lungesykdommer. I hovedsak KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), lungebetennelse og influensa, men også en lang rekke sjeldne lungesykdommer.

Så mye som 6% av befolkningen over 40 år har KOLS. KOLS er blitt vanligere av samme grunn som lungekreft, mange eldre har i dag lang røykehistorie. Sigarettrøyk er årsaken hovedårsaken til to av tre tilfeller med kronisk obstruktiv lungesykdom. Andre årsaker er eksponering for skadelige stoffer under arbeid (for eksempel asbest) og radonstråling.

For å forebygge lungebetennelse anbefales alle eldre fra 65 år vaksine både mot en vanlig form for lungebetennelse og influensa.

DØDSÅRSAKER: Kreft er nå den hyppigste dødsårsaken i Norge. Illustrasjon: FHI. (2)
DØDSÅRSAKER: Kreft er nå den hyppigste dødsårsaken i Norge. Illustrasjon: FHI. (2) Vis mer

Demens

Demens er en økende dødsårsak i Norge. Årsaken er den økte levealderen da demens er en sykdom som primært rammer eldre. Her kan du lese om ulike typer demens.

Velstand påvirker

Hvor vi er født og hvilken levestandard vi har påvirker i stor grad sannsynligheten for ulike dødsårsaker. Generelt har utviklingsland problemer mye større problemer med smittsomme sykdommer og ulykker. Land uten vaksinasjonsprogram og med dårligere sanitær infrastruktur er særlig utsatt for dødelige infeksjoner. Infeksjoner kan spres fekalt-oralt grunnet dårlig hygiene ved toalettbesøk eller matlaging. Smitte spres gjennom drikkevann og tropiske innsekter/parasitter. Manglende fødselsomsorg gir høyere dødelighet blant barn og fødende. Lav eller ingen kontroll over trafikken gir mange ulykker og dødsfall.

I vestlige land er forventet levealder høyere. Dette medfører at flere dør av sykdommer som i størst grad rammer de eldste blant oss. Her er kreftsykdommer den største kategorien. Kreft oppstår ved gjentatte skader (mutasjoner) i arvestoffet (DNA). Jo eldre man blir jo større er sjansen for at arvestoffet er blitt så skadet at kreft oppstår. Her kan du lese mer om kreft og hvordan sykdommen utvikles.

Les også: De vanligste feriesykdommene nordmenn får i utlandet

Lungebetennelse

Nedre luftveisinfeksjoner er den ledende dødsårsaken i lavinntektsland. Nedre luftveisinfeksjon er et samlebegrep for sykdommene bronkitt, bronkiolitt, Luftrørskatarr (trakeitt) og lungebetennelse. Dødeligheten er høy på grunn av mangel på effektive legemidler og sykehusbehandling. Særlig barn med nedre luftveisinfeksjon kan ha behov for hjelp til å puste (respirasjonsstøtte) i en periode når sykdommen er på sitt verste. Uten dette kan en sykdom som hadde vært relativt ukomplisert å behandle i Norge få fatalt utfall.

Les også: Hvordan fungerer lungene? Hvilke ulike lungesykdommer eksisterer?

RENT VANN: Uten nødvendig infrastruktur øker dødeligheten av mange sykdommer som er lite utbredt i Norge. Foto: Shutterstock.
RENT VANN: Uten nødvendig infrastruktur øker dødeligheten av mange sykdommer som er lite utbredt i Norge. Foto: Shutterstock. Vis mer

Smittsom diaré

Den nest hyppigste dødsårsaken i utviklingsland er smittsomme diaresykdommer. I Norge omtaler vi gjerne disse sykdommene som «turistdiare», da nesten samtlige syke nordmenn er blitt smittet på reise. Slike mage-tarminfeksjoner kan gi både kraftig diaré, oppkast og i noen tilfeller blodig diaré. Blir sykdommen kraftig og langvarig risikeres alvorlig dehydrering med døden til følge. I vestlige land behandles dehydrering med miksturer for raskt væskeopptak eller med intravenøs væske.

Andre årsaker

Øvrige dødsårsaker som er mye hyppigere i utviklingsland er:

  • HIV og AIDS: Hiv er en forkortelse for humant immunsvikt-virus. AIDS er en betegnelse på den svikten i immunsystemet ubehandlet HIV medfører. På verdensbasis har over 40 millioner mennesker HIV eller AIDS. Med moderne medisinsk behandling kan de som er rammet leve et helt normalt liv, uten slik behandling er sykdommen dødelig.
  • Malaria: Malaria er en parasittsykdom som spres gjennom myggstikk. Sykdommen er utbredt i deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika. Om du får feber i etterkant av reise til et av landene hvor malaria er utbredt bør du oppsøke lege. Få nordmenn får sykdommen i utlandet på grunn av bruk av myggmidler og forebyggende medisiner.
  • Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som ofte gir alvorlig sykdom i lungene. Symptomene er langvarig hoste, feber og vekttap. Sykdommen behandles med antibiotika i flere måneder. Frem til 2009 fikk alle ungdomsskoleelever i Norge vaksine mot tuberkulose.

Les også: Luftveisinfeksjon: Når bør du å oppsøke lege?

HIV-MEDISIN: I Norge har vi tilgang på både effektiv behandling mot HIV og kostnadsfri forebyggende behandling. Foto: Shutterstock.
HIV-MEDISIN: I Norge har vi tilgang på både effektiv behandling mot HIV og kostnadsfri forebyggende behandling. Foto: Shutterstock. Vis mer

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer