Kunnskap om hvilke dødsårsaker som er hyppigst er viktig for å kunne iverksette effektive tiltak. For eksempel informasjonskampanjer om kosthold, målrettet medisinsk forskning eller forebygging av ulykker. Den nyeste statistikken for dødsfall i Norge er fra 2019, da døde 40.553 personer. Dette var kun 0,77 prosent av befolkningen, som er tidenes laveste andel dødsfall i løpet av et år. Men hva dør vi egentlig av i Norge?

Kreftsykdommer

Kreftsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Slik har det vært siden 2017, da passerte kreftsykdommer hjerte- og karsykdommer (se bilde under). Dødeligheten for begge sykdommene har vært synkende over mange år.

Hvilke kreftsykdommer flest dør av er et resultat av: (1) Hvor vanlig den aktuelle kreftsykdommen er i befolkningen og (2) hvor dødelig de ulike sykdommene er.

I Norge er den hyppigste kreftformen prostatakreft, etterfulgt av brystkreft, lungekreft og hudkreft.

For begge kjønn er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dette henger sammen med at svært mange av dagens eldre har stor røykehistorie, samt at sykdommen har høyere dødelighet enn mange andre former for kreft. For menn er prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken blant kreftsykdommene. Prostatakreft og lungekreft har de siste årene byttet på å være øverst på listen.

For kvinner er tykktarmskreft den nest hyppigste årsaken til kreftdød, sykdommen er den tredje øverste for menn. På tredjeplass for kvinner finner vi brystkreft.

På tross av at kreft er den vanligste dødsårsaken er det stadig flere som overlever sin kreftsykdom. I følge kreftregisteret overlever i dag 3 av 4 sin kreftsykdom i fem år eller mer.

Les også: De vanligste krefttypene i Norge

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge. Dette inkluderer blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt. Det er likevel stadig færre som får førstegangs hjerteinfarkt og stadig flere overlever. Dette innebærer at flere lever med hjertesykdom, og de som dør av sykdommen er i snitt eldre enn tidligere. (2)

Lungesykdommer

Den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge er lungesykdommer. I hovedsak KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), lungebetennelse og influensa, men også en lang rekke sjeldne lungesykdommer.

Så mye som 6% av befolkningen over 40 år har KOLS. KOLS er blitt vanligere av samme grunn som lungekreft, mange eldre har i dag lang røykehistorie. Sigarettrøyk er årsaken hovedårsaken til to av tre tilfeller med kronisk obstruktiv lungesykdom. Andre årsaker er eksponering for skadelige stoffer under arbeid (for eksempel asbest) og radonstråling.

For å forebygge lungebetennelse anbefales alle eldre fra 65 år vaksine både mot en vanlig form for lungebetennelse og influensa.

Demens

Demens er en økende dødsårsak i Norge. Årsaken er den økte levealderen da demens er en sykdom som primært rammer eldre. Her kan du lese om ulike typer demens.

Velstand påvirker

Hvor vi er født og hvilken levestandard vi har påvirker i stor grad sannsynligheten for ulike dødsårsaker. Generelt har utviklingsland problemer mye større problemer med smittsomme sykdommer og ulykker. Land uten vaksinasjonsprogram og med dårligere sanitær infrastruktur er særlig utsatt for dødelige infeksjoner. Infeksjoner kan spres fekalt-oralt grunnet dårlig hygiene ved toalettbesøk eller matlaging. Smitte spres gjennom drikkevann og tropiske innsekter/parasitter. Manglende fødselsomsorg gir høyere dødelighet blant barn og fødende. Lav eller ingen kontroll over trafikken gir mange ulykker og dødsfall.

I vestlige land er forventet levealder høyere. Dette medfører at flere dør av sykdommer som i størst grad rammer de eldste blant oss. Her er kreftsykdommer den største kategorien. Kreft oppstår ved gjentatte skader (mutasjoner) i arvestoffet (DNA). Jo eldre man blir jo større er sjansen for at arvestoffet er blitt så skadet at kreft oppstår. Her kan du lese mer om kreft og hvordan sykdommen utvikles.

Les også: De vanligste feriesykdommene nordmenn får i utlandet

Lungebetennelse

Nedre luftveisinfeksjoner er den ledende dødsårsaken i lavinntektsland. Nedre luftveisinfeksjon er et samlebegrep for sykdommene bronkitt, bronkiolitt, Luftrørskatarr (trakeitt) og lungebetennelse. Dødeligheten er høy på grunn av mangel på effektive legemidler og sykehusbehandling. Særlig barn med nedre luftveisinfeksjon kan ha behov for hjelp til å puste (respirasjonsstøtte) i en periode når sykdommen er på sitt verste. Uten dette kan en sykdom som hadde vært relativt ukomplisert å behandle i Norge få fatalt utfall.

Les også: Hvordan fungerer lungene? Hvilke ulike lungesykdommer eksisterer?

Smittsom diaré

Den nest hyppigste dødsårsaken i utviklingsland er smittsomme diaresykdommer. I Norge omtaler vi gjerne disse sykdommene som «turistdiare», da nesten samtlige syke nordmenn er blitt smittet på reise. Slike mage-tarminfeksjoner kan gi både kraftig diaré, oppkast og i noen tilfeller blodig diaré. Blir sykdommen kraftig og langvarig risikeres alvorlig dehydrering med døden til følge. I vestlige land behandles dehydrering med miksturer for raskt væskeopptak eller med intravenøs væske.

Andre årsaker

Øvrige dødsårsaker som er mye hyppigere i utviklingsland er:

• HIV og AIDS: Hiv er en forkortelse for humant immunsvikt-virus. AIDS er en betegnelse på den svikten i immunsystemet ubehandlet HIV medfører. På verdensbasis har over 40 millioner mennesker HIV eller AIDS. Med moderne medisinsk behandling kan de som er rammet leve et helt normalt liv, uten slik behandling er sykdommen dødelig.
• Malaria: Malaria er en parasittsykdom som spres gjennom myggstikk. Sykdommen er utbredt i deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika. Om du får feber i etterkant av reise til et av landene hvor malaria er utbredt bør du oppsøke lege. Få nordmenn får sykdommen i utlandet på grunn av bruk av myggmidler og forebyggende medisiner.
• Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som ofte gir alvorlig sykdom i lungene. Symptomene er langvarig hoste, feber og vekttap. Sykdommen behandles med antibiotika i flere måneder. Frem til 2009 fikk alle ungdomsskoleelever i Norge vaksine mot tuberkulose.

Les også: Luftveisinfeksjon: Når bør du å oppsøke lege?

Kilder:

• Folkehelseinstituttet, Dødsårsaker 2017, 04.12.2019
• Folkehelseinstituttet, Stadig færre dør av hjerte og karsykdommer,
• Dødsårsaksregisteret. Lest februar 2020.
• WHO, causes of death. 2018
• Kreftregisteret: Nøkkeltall om kreft. 2020.