Se for deg din egen familie – eller vennekrets. Sannsynligvis finner du minst en som ofte fryser, både ute og inne, og pakker seg inn i lag på lag så fort temperaturen synker. Sannsynligvis kjenner du også den motsatte typen: Den som sjelden fryser, går uten lue om vinteren, og fort blir veldig varm når gradestokken kryper over 25 grader. Hvorfor er det sånn?
Fysiolog Randi Eidsmo Reinertsen, som er forskningssjef ved Sintef, sier at det finnes fysiologiske forklaringer på hvorfor noen fryser lettere enn andre.
Nattesvette - kan være symptom på sykdom
Kvinner fryser mer
- En kvinne føler seg kaldere ved høyere hudtemperatur enn menn gjør. Hvis mine føtter holder omtrent 30 grader, så vil jeg gjerne bli varmet. Hos en mann vil ikke det samme skje før ved en hudtemperatur på 28 grader eller lavere. Dette er genetisk, og derfor er kvinner mer følsomme for kulde enn menn. Det er derfor kvinner gjerne vil ha det litt varmere innendørs enn menn, forklarer Reinertsen.
Kvinner fryser for eksempel lettere enn menn – det er ikke bare en myte.
I et parforhold reguleres dette gjerne med at kvinnen kler på seg litt ekstra – eller at mannen kler av seg. Hvis vi tenker oss om har vi sikkert sett par som sitter i sofaen, han i t-skjorte, hun med en liten strikkejakke.
Kjerne- og hudtemperatur
Når det gjelder kroppstemperatur er det nemlig snakk om to forskjellige temperaturer som avgjør hvor lett vi fryser: Kroppens kjernetemperatur, altså den innvendige temperaturen som vi måler med termometer – aller helst rektalt, for å få den så nøyaktig som mulig. Men huden har sin egen, lavere, temperatur.
- Hvis huden var like varm som kroppstemperaturen ville vi miste varme til omgivelsene mye raskere. Gjennomsnittlig normal kjernetemperatur er på 37 grader, men varierer gjerne individuelt fra 36,5 til 37,5. Normal hudtemperatur er mellom 28 og 33 grader. Det betyr at det er denne temperaturen vi føler oss komfortabel i – da vil vi verken føle oss for varme eller fryse, sier Reinertsen.
Dette betyr at mennesket mellom 28 og 33 grader synes det er helt greit å være nakne. Inne i et hus er 28 grader for varmt – fordi vi bruker klær.
- Mennesket er et tropisk dyr, det betyr at vi trives best i disse temperaturene. Men i Norge med våre temperaturer handler det som regel mer om ikke å miste varme, derfor har vi hus og klær. Hvis du måler temperaturen mellom huden og klærne du har på, er den mellom 28 og 33 grader når du føler deg komfortabel.
36 – eller 37 grader?
Kroppens normale kjernetemperatur varierer fra person til person, og dette har altså innvirkning på hvor fort vi fryser – og blir varme. Vi fryser når kjernetemperaturen er lavere enn normalt. En person med en normal kjernetemperatur på 36,5 grader vil tåle litt lavere omgivelsestemperatur før personen fryser sammenlignet med en person med kjernetemperatur på 37,5, forklarer Reinertsen.
Og omvendt: En person med lav kroppstemperatur vil fort føle seg varmere enn en person med høy kroppstemperatur.
Feber - når kroppstemperaturen er over 38 grader
Fett og muskler
Det finnes enda to konkrete faktorer som virker inn på hvor lett vi fryser: Fett og muskler – fordi begge isolerer.
- Der finnes neppe ett entydig svar på hvorfor noen fryser lettere enn andre, men i alle fall er det slik at mengden underhudsfett påvirker dette, på den måten at et fettlag "isolerer" godt mot kulde, (Det er bl.a. derfor at seler har et svært fettlag), og tynne mennesker med lite underhudsfett fryser lettere, sier Lommelegens sjefssvarlege Brynjulf Barexstein.
Det er ikke nødvendigvis slik at tynne personer fryser mer enn de som har mer underhudsfett. Muskler – som ikke er i bruk, fungerer nemlig som isolasjon på samme måte som fett. Og tynne personer kan ha mye muskler.
- Ja, underhudsfett har absolutt noe å si for hvor lett man fryser. Når musklene ikke er i bruk, det vil si at det ikke strømmer blod gjennom dem som ved for eksempel trening, fungerer de som isolasjon på samme måte, sier Reinertsen.
Ser knærne dine slik ut? Det kan være tegn på betennelse i underhudsfettet, Erythema nodosum.
Kaldblodig og varmblodig
I dagligtalen snakker man ofte om å være kaldblodig og varmblodig – i den forstand at kaldblodige fryser mindre enn varmblodige – ikke omvendt, som mange tror. Men dette er ikke begreper man bruker om mennesker.
- Nei, disse begrepene brukes bare om dyr – for eksempel fisk, som ikke har jevn kroppstemperatur, men som følge rtemperaturen i vannet de lever i, sier Reinertsen.
Blod eller blodtype har heller ikke noe med saken i forhold til frysing.
- Før knyttet man nok veldig mye til blodet, men det har altså ikke noe med saken å gjøre. Kun når du skal kvitte deg med varme – da åpner du blodårene i huden, temperaturen på hudoverflaten stiger og varmetapet til omgivelsene skjer raskere.
Eldre sårbare for temperaturer
Eldre mennesker er mer sårbare for både varme og kulde – de både fryser og blir for varme lettere.
- Med alderen svekkes alle reguleringsmekanismer, også temperaturreguleringen. Man merker seinere at man fryser, og hvis kroppstemperaturen synker uten at du merker det kan den synke til et nivå der man ikke får den opp igjen. Eldre mennesker er også veldig følsomme for varmebølger, sier Reinertsen.
Eldre bør derfor være flink til å kle av og på seg når temperaturen stiger eller synker, og noen trenger hjelp til å minnes på dette.
Mange tenker at mennesker fra varmere land tåler kulde dårligere enn oss som er født i Norge – og omvendt. Dette er ikke noe man kan måle genetisk.
- De som har vokst pop i varmere land en Norge vil nok synes det er hustrig her. Men det har mer med preferanser enn med fysiologi å gjøre. Men det tar to-tre dager, eller mer, og tilvennes et nytt klima, sier Reinertsen.
Så, for å oppsummere: Kvinner fryser lettere enn menn. Tynne personer (hvis de ikke har masse muskler) fryser lettere enn de med mer underhudsfett. De med lavere kjernetemperatur (under 37 grader) fryser ikke så lett som de med høyere kjernetemperatur. Og eldre mennesker både fryser – og blir for varme – lettere enn yngre.
Lite testosteron og mannen sin overgangsalder
Kan skyldes sykdom
Hvis man fryser veldig lett og mye kan det også være et tegn på sykdom. Hvis du føler deg unormalt kald, og fryser hele tiden, bør du oppsøke lege.
Lav blodprosent og jernmangel kan også føre til at man fryser lettere. Dette finner legen din lett ut gjennom en blodprøve. Har man lite jern bør man ta tilskudd av jern, enten gjennom maten, eller i form av tabletter. Jern er nemlig viktig for å frakte oksygen rundt med blodet, og for lite jern vil gå ut over blodsirkulasjonen.
Med dårlig blodsirkulasjon menes som regel nedsatt sirkulasjon i arteriene eller pulsårene utover i kroppen. I de aller fleste tilfellene er det i beina, lengst vekk fra hjertet, at symptomene merkes først,
Hvis man fryser lett og mye kan det være et symptom på lavt stoffskifte - hypotyreose
- Det at man fryser lett kan gi en mistanke om at man kan ha hypotyreose/lavt stoffskifte, sier Barexstein.
Da bør man be legen ta en blodprøve for å måle stoffskiftet. Det er i hovedsak to hormoner som styrer stoffskiftet, tyroksin (T4) og thyreoidea-stimulerende hormon (TSH).
- Dersom du har TSH i "gråsonen", altså 3,5 og oppover, bør du ta en prøve som heter anti-TPO, og har du slike antistoffer kombinert med en lett forhøyet TSH (altså i gråsonen), kan du ha det som heter latent eller subklinisk hypotyreose. Når man har dette (noe som er en omdiskutert tilstand, rent behandlingsmessig) OG samtidig symptomer som kan være forenlig med en mulig begynnende hypotyreose, er det mange leger som mener at det da er riktig å prøve behandling for lavt stoffskifte, i form av tilskudd av hormonet thyroxin, sier Brynjulf Barexstein, som oppfordrer til å diskutere dette med legen.
Hypotyreose betyr at skjoldbruskkjertelen (som er en kjertel like ved strupehodet) ikke produserer nok hormoner – som føres med blodstrømmen ut til celler i hele kroppen. Dette skjer vanligvis fordi den har blitt angrepet av kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret). Man vet ikke helt hvorfor dette skjer, men genene har noe å si. Tilstanden er arvelig.
Kilder: SINTEF, helsenorge.no, Lommelegen, nhi.no