SMERTER: Som syklist er du mest utsatt for det kne- og korsryggsmerter .
SMERTER: Som syklist er du mest utsatt for det kne- og korsryggsmerter .Vis mer

Derfor får du belastningsskader

En feil mange mosjonister gjør er å ignorere smerten. Da kan skaden bli større, sier ekspert på belastningsskader.

Den kommer gradvis. En smerte i et kne, en albue eller kanskje ankelen.

Benjamin Clarsen har en doktorgrad i belastningsskader i idrett, og jobber i dag som forsker Senter for idrettsskadeforskning og fysioterapeut ved Olympiatoppen. Han har sett både mosjonister og toppidrettsutøvere ignorere smerter så lenge at skaden blir omfattende.

- Jeg ser ofte at folk ignorerer problemet. Det kommer gradvis, og skjer også blant de beste utøvere. Da blir det ofte bare verre og verre, før man blir tvunget til å søke hjelp hvis det ikke skal gå utover prestasjon og deltakelse, sier Clarsen.

LES OGSÅ: Hvorfor skal jeg trene?

Symptomer

Belastningsskader er sjelden like alvorlige som akutte skader, men ifølge Clarsen er omfanget gjerne mye større.

Benjamin Clarsen har en doktorgrad i belastningsskader i idrett, og jobber i dag som forsker Senter for idrettsskadeforskning og fysioterapeut ved Olympiatoppen Vis mer

- Det mest typiske er at det er vondt. En smerte som ikke går vekk i en sene eller muskel.

De mest vanlige belastningsskadene blant både toppidrettsutøvere og mosjonister er senelidelser og stressfrakturer (brudd grunnet overbelastning over lang tid), men belastningsskader kan også oppstå i leddbrusk, muskel, og leddbånd.

LES OGSÅ: Plattfothet

- Hovedsymptomene er smerter og nedsatt prestasjon, sier Clarsen.

I motsetning til et overtråkk, som blir bedre over tid, blir belastningsskader sjelden bedre med hvile.

- Med for eksempel en belastningsskade i akillessenen, vil den ikke vise tegn til bedring med hvile. Du kan sitte i sofaen i seks måneder, men med en gang du igjen er ute og løper gjør det vondt.

Hvis problemet ikke går vekk etter en hvileperiode bør man oppsøke hjelp, mener Clarsen.

Et svært vanlig problem blant mosjonister er akillestendinose, på folkemunne akillesbetennelse. Dette er en feilaktig betegnelse, sier Clarsen.

- Det er en smerte, ikke betennelse. Den medisinske tilstanden heter akillestendinose, som er en degenerasjon i akilles, som fører til smerte, sier fysioterapeuten.

Et svært vanlig problem blant løpere er akillestendinose, på folkemunne akillesbetennelse. Vis mer

Løpere mest utsatt

Akillessenen er senen til den store leggmuskelen (triceps) bak på leggen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.

- Hovedsymptomen er smerte, men av og til føler man også knekking og følelsen av kram snø med bevegelser av foten. Smerten er gjerne litt verre når du står opp om morgenen, og verst når du starter å løpe. Etter at du har løpt litt og akillesen varmes opp, kan smerten gi seg litt hvis det er snakk om en mild variant, forklarer Clarsen.

Men smerten forsvinner ikke hvis du hviler i en uke eller to.

LES OGSÅ: Astma og trening

To tilstander

Clarsen avkrefter myten om at de som har smerter i akillesen oftere ryker senen.

- De som ryker akilles har veldig sjelden symptomer fra før. Det er ikke påvist noen sammenheng.

Det finnes to tilstander av akillestendinose. Når smerten ligger helt nede ved hælen, der senen treffer hælbeinet. Og når smerten ligger midt på senen som en liten kul. Sistnevnte gir best resultat av behandling.

- Den beste behandlingen er øvelser. Det finnes gode treningsprogram der man skal belaste senen samtidig som man tøyer den.

Ifølge Clarsen har injeksjoner har vist liten effekt.

- Noen blir bra med trening, andre ikke. Man ser at hvis smerten sitter nede ved hælen er ikke alltid resultatet like bra. Hvis man har prøvd alt, kan man gjøre kirurgiske inngrep.

Årsaker

Hvis du løper er det skader i akilles, legg, fot og kne du er mest utsatt for. Hvis du liker å trene sykkel er det kne- og korsryggsmerter du er mest utsatt for. Mens ski er en veldig skånsom idrett for kroppen, selv om det forekommer belastningsskader også i skisporet.

- Hvis du gjør hva som helst mye nok, kan du få en belastningsskade, sier Clarsen.

- Det er mange årsaker til belastningsskader. Faktorer som menneskelig styrke, genetikk, fleksibilitet, og eksterne faktorer som teknikk, underlag og omgivelser kan være en del av årsaken. Men som regel er det belastning. Feil belastningsstyring er bakgrunnen for nesten alle belastningsskader.

- Mange mosjonister har sesongmønster. De trener ski om vinteren, landeveissykling om våren, terrengsykling om sommeren og løping om høsten. Overgangsperioder fra det ene til andre er det aller farligste. Hvis man løper, bør man løpe gjennom hele året, sier Clarsen.

Å finne rett belastning er det aller viktigste for å unngå en belastningsskade.

LES OGSÅ: Skade av fremre korsbånd i kneet

Behandling

Manuellterapi, elektroterapi og massasje har begrenset effekt på en belastningsskade, mener Clarsen. Han advarer også mot betennelsesdempende medikamenter som kortison, Voltaren, og Ibux.

- Det er ikke bra i det hele tatt, og ofte direkte dumt å bruke. En belastningsskade har sjelden noe med betennelse å gjøre. Det er bedre ta en Paracet for smertene, selv om det også er dumt å hemme smerte. Man bør være veldig forsiktig med å medisinere en belastningsskade, sier Clarsen.

Å slutte å trene er også en dårlig behandling.

- Det er ikke så mange belastningsskader som trenger hvile. Det viktigste er rett belastning og et godt treningsprogram! Hvis du finner riktig dose, belastning og hvile, kan du stimulere til bedring.

Han anbefaler alle, uavhengig av om du har en belastningsskade eller ikke, å lage et systematisk treningsprogram.

- Overbelastning eller usystematisk trening er hovedårsaken. Man bør sette opp et systematisk belastningsregime som gjør at skaden blir bra over tid. Husk at det tar tid, det er ikke gjort på en uke.

Clarsen sier at han og miljøet i Norge er spesielt bekymret for to grupper når det gjelder belastningsskader.

- Lovende unge utøvere og de som er i 40-årskrisen. Sistnevnte har ikke gjort noen ting i 15 år før de kjøper sykkel og blir hektet. De er i en risikogruppe. De vet ikke hva de driver med, får treningsrådene sine av blader og har sjelden trener og et godt opplegg. Jeg ville heller investert i en trener enn en dyr sykkel, sier Clarsen.

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for behandling av belastningsskader, og relativt få internasjonale retningslinjer.

- Det er et relativt ungt forskningsfelt, men det betyr ikke at det ikke finnes informasjon.

Har du et spørsmål om din helse? Send inn ditt spørsmål til vår treningsekspert, Håvard Bergesen Dalen eller fysioterapeut, Roald Danielsen.