SE ETTER SALTET: Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for å få slag og hjerteinfarkt.  Foto: Scanpix
SE ETTER SALTET: Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for å få slag og hjerteinfarkt. Foto: ScanpixVis mer

Derfor er salt helseskadelig

Et redusert saltinntak kan redde 1000 liv i året.

«Hvert år rammes mer enn 55 000 personer av hjerteinfarkt eller hjerneslag. En av fire voksne har for høyt blodtrykk. En av grunnene er at mange spiser for mye salt», advarer svenske Livsmedelsverket på sin nettside.

I den nordiske kampanjen «se etter saltet» (syna saltet) oppfordres forbrukere til å ha et bevisst forhold til saltinntaket, både hjemme på eget kjøkken og når de velger varer i butikken.

LES OGSÅ: Dårlig matlyst - hva kan årsaken være?

Tar livet av flere enn trafikkulykker gjør

– For mye salt i maten tar livet av mange flere enn det trafikkulykker gjør. Derfor oppfordrer vi alle til å vise saltet, sier Anette Jansson, ernæringsfysiolog ved Livsmedelsverket i en pressemelding.

Kampanjen «Syna saltet» er en felles nordisk kampanje på salt, med støtte fra Nordisk Ministerråd. Kampanjen er et samarbeid mellom Livsmedelverket, Embætti Landlæknis, Fødevarestyrelsen og Helsedirektoratet.

Kommunikasjon rundt salt til forbrukeren er et av de definerte tiltakene i den norske tiltaksplanen for salt som ble lansert i 2014.

– Vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for å få slag og hjerteinfarkt. Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Får vi ned blodtrykket, vil det redusere dødeligheten når det gjelder hjerte- og karsykdommer, opplyser Hilde Skyvulstad, avdelingsdirektør ved avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, til Lommelegen.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: Kreftfremkallende stoffer i snacks

Spiser dobbelt så mye salt som anbefalt

Nordmenn spiser i gjennomsnitt 10 gram salt per dag, dobbelt så mye som anbefalt.

– Beregningene er gjort i 2010, vi vet ikke helt eksakt hvor mye salt vi spiser nå. I år skal natriuminnholdet i døgnurinen til en stor befolkningsgruppe måles. Dette vil gi oss et mer eksakt mål på saltinntaket deres, forklarer Skyvulstad.

Helsedirektoratet har som mål å redusere saltinntaket gradvis til 30 prosent reduksjon innen 2025. Dette er et mål Verdens helseorganisasjon - WHO har satt og som Norge har forpliktet seg til å følge.

Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt.  Foto: Scanpix
Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor

Derfor skader høyt saltforbruk

– Vi vet at ved å endre livsstil kan man utsette en tidlig død, sier Skyvulstad.

Selv om mange har hørt at salt ikke er gunstig for helsen, tror hun likevel ikke at alle er oppmerksomme på hvor alvorlig et høyt saltforbruk kan være.

– Salt påvirker blodtrykket vårt direkte. Livsstilssykdommer er vår tids største helseutfordring. Før i tiden døde folk av infeksjonssykdommer, mens nå dør 80 prosent av befolkningen av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft eller kroniske lungesykdommer. Vi kan i stor grad forebygge disse sykdommene, påpeker avdelingsdirektøren.

Sukker, salt, mettet fett, tobakk, alkohol og stillesitting er seks kjente risikofaktorer.

Det er gjort en del analyser på amerikanske og britiske forhold på hvor mye det å redusere saltforbruket med 30 prosent vil ha å si for folkehelsen.

– Antall nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer vil gå ned med 10 prosent. I Danmark har beregninger vist at man ved å redusere saltinntaket med 3 gram, vil unngå 1000 dødsfall hvert år. Disse tallene er sammenlignbare for Norge siden danske og norske forhold er ganske like, sier Skyvulstad.

LES OGSÅ: Så lite godteri bør du spise

Tydelig merking av saltinnholdet

Helsedirektoratet samarbeider tett med matvareindustrien og og serveringsbransjen for å få til en saltreduksjon i maten vi kjøper, og som vi blir servert.

– Får vi ned saltnivået i matvarer vi bruker mye, som for eksempel brød, vil det ha mye å si, opplyser Skyvulstad.

Det er faktisk en god del salt i brødet du spiser.  Foto: Scanpix
Det er faktisk en god del salt i brødet du spiser. Foto: Scanpix Vis mer

I 2014 ble det innført et krav om at matprodusenter må oppgi hvor mye salt som er i matvaren. Dette er fortsatt en overgangsordning, men i løpet av 2015 skal alle ha fått merkingen på plass.

Alle nøkkelhulsprodukter har kriterier for mye salt de kan inneholde. Matvarer som er nøkkelhullmerkede inneholder mindre salt, slik at det blir lettere for forbrukeren å vite hva som er et sunnere valg.

Det er også en myte at det finnes sunnere typer salt.

– Mange tror at det er sunt med flaksalt som «Himalaya-salt», men det er det ikke. Det er natriuminnholdet i saltet som er helseskadelig, og det er like mye natrium i dette saltet som i annet salt, understreker Skyvulstad.

Fokuset bør heller ligge på hvordan du kan redusere saltinntaket ditt, ikke hva som er det «sunneste saltet».

LES OGSÅ: Bør du unngå gluten?

Slik kan du spise mindre salt

Hvorfor tilsettes salt?

Salt er en smaksforsterker og mange opplever at det får maten til å «smaker mer». I tillegg er salt et viktig konserveringsmiddel, som gjør at saltet mat holder seg lenger.

– Men en del av saltet kan man ta bort uten at det går ut over mattryggheten, påpeker Skyvulstad.

Selv om saltet gjør mye med hvordan maten smaker, kan man fort venne seg til en gradvis nedtrapping av saltmengden. Her er noen av Helsedirektoratets tips til hvordan man kan redusere saltinnholdet.

Helsedirektoratets ti grep for å spise mindre salt

1. Det meste av saltet får vi fra industribearbeidet mat. Derfor kan det å lage mat fra bunnen av ha mye å si for å redusere saltinntaket.​​

2. Se etter Nøkkelhullsmerket når du handler. Matvarer merket med nøkkelhullet inneholder gjerne mindre salt enn andre matvarer av samme type.

3. Bruk råvarer eller bearbeidede varer med lite salt.

4. Saltinnholdet i ferdigmat kan «tynnes ut» ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

5. Smak på maten før du griper etter saltbøssa når du lager mat og ved bordet. Tilsett salt litt av gangen. Ofte kan du bruke mindre salt enn det som står i oppskriften.

6. Ønsker du å sette mer smak på maten du lager? Istedenfor salt kan man bruke sitron, pepper, og ulike typer eddik – som hvitvins- eller kryddereddik og balsamico.

7. Maten kan også smaksettes med friske urter eller urtekrydder som oregano, basilikum og persille. Løk, hvitløk, chili og grønnsaker med sterk egensmak (for eksempel paprika, tomat) fremhever også smaken hos andre råvarer.

8. Vær obs på saltinnholdet i produkter som buljong, soyasaus, østerssaus, parmesan og blandingskrydder.

9. Bruk rent vann som tørstedrikk. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder sa​lt, mens noen typer mineralvann kan være tilsatt mye salt (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).

10. Bruk av salt er ofte en vanesak, men behovet kan reduseres! Prøv å kutte ned på saltet en periode og se om behovet for salt i maten blir mindre.