TEST DEG SELV: Depresjon gir mange ulike symptomer som kan scores i selvtester. Ønsker du en test, snakk med din lege.
TEST DEG SELV: Depresjon gir mange ulike symptomer som kan scores i selvtester. Ønsker du en test, snakk med din lege.Vis mer

Depresjon: Testene som kan fortelle om du er deprimert

Ved bruk av spørreskjema kan du få et score som sier noe om - og i hvor stor grad - du har en depresjon.

Dersom man mistenker depresjon er det viktig å få kartlagt og utredet det grundig. I denne artikkelen omtales det hvilke tester ofte benyttes for å kartlegge depresjon, samt hvilke selvtester er vanlig å bruke. Dessuten hvilke grader av depresjon finnes og hvilke andre undersøkelser legen gjør ved en mistenkt depresjon.

Listene nedenfor er ikke nødvendigvis uttømmende, det finnes mange tester for depresjon.

LES OGSÅ: Symptomene på depresjon

Selvtester:

Det finnes egenrapporteringsskjema for å kartlegge depresjon. Selvtester kan være dårlige til å skille akutte og/eller midlertidige stress-relaterte tilstander fra depresjon.

SELVTEST: Opplever du symptomer på depresjon? Flere tester kan fortelle deg hvor deprimert du eventuelt er, og om du trenger behandling. Vis mer

Beck depression inventory-II (= BDI-II)

Er et velkjent egenrapporteringsskjema. BDI-II måler ulike symptomer av depresjon og kan brukes til å gradere en depresjon. Testen lar seg godt bruke til å kartlegge og registrere endringer under en depresjon og/eller et behandlingsforløp.

Med hjelp av BDI-II kan man gradere depresjonen som følgende:

  • 0 – 13 poeng: ingen til minimal depresjon
  • 14 – 19 poeng: mild depresjon
  • 20 – 28 poeng: moderat depresjon
  • 29 – 63 poeng: alvorlig depresjon

Geriatrisk depresjonsskala (= GDS)

er en selvtest for å avdekke depresjon hos eldre. (1), (2)

Det er en screeningstest som omfatter 30 ja/nei-spørsmål. Dersom skåret er lik eller mer enn elleve bør man gå videre med utredningen, for eksempel ved å ta en MADRS (se nedenfor).

Her finner du GDS-testen.

LEGENS TESTVERKTØY: MADRS er «gullstandarden» for å kartlegge depresjon, og dette bruker leger ofte. Vis mer

LES OGSÅ: Testene som kan avdekke demens og Alzheimer

Montgomery and Aasberg depression rating scale (MADRS):

Dette er ikke en selvtest, men en test legen din kan utføre.

Blant leger gjelder MADRS som såkalt «gullstandard» for å kartlegge depresjon. MADRS er en test med spørsmål som omfatter følgende områder:

Med hjelp av MADRS har legen mulighet til å gradere dybden av depresjonen som følgende:

PoengTolkningTiltak
0-6 ingen depresjonIngen deprsesjonIngen
7-19Lett depresjonSamtaleterapi
20-34Moderat depresjonSamtaleterapi og evt. medkamentell behandling vurderes
> 35Alvorlig depresjonHenvisning til DPS eller innleggelse vurderes.

(3)

Her finner du testen på nett (skriv ut)

Anamnese

Anamnese er en viktig del av undersøkelsen der legen blant annet spør etter symptomene på depresjon. Legen vil dessuten som regel kartlegge forekomsten av depresjon i familien siden depresjon kan ha en familiær opphopning.

Kroppslig undersøkelse og blodprøver

Det finnes noen sykdommer som kan gi symptomer som ligner depresjon. Derfor er det viktig at andre mulige bakenforliggende fysiske sykdommer utelukkes før man stiller diagnosen depresjon. Legen vil derfor som regel foreta en generell undersøkelse av kroppen din.

Det er vanlig at blodprøver rekvireres slik at legen kan avdekke mulige andre sykdommer som kan gi lignende symptomer som for eksempel lavt stoffskifte. Som regel kartlegges det også om det kan foreligge vitaminmangel eller jernmangel.

LES OGSÅ: Depresjonen var lavt stoffskifte

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Utelukke andre psykiske sykdommer og gradere depresjon

Utenom det fysiske er det viktig å utelukke andre bakenforliggende psykiske sykdommer der depresjon er bare en del av sykdommen som for eksempel ved bipolar lidelse.

Dersom legen konkluderer med diagnosen depresjon bør den graderes. Dette gjøres som regel ved hjelp av testing som nevnt ovenfor.

Husk alltid at det å lese en artikkel ikke erstatter et legebesøk.
Kilder: 1) Kognitiv.no 2) s3EU-West 3) Helsebiblioteket 4) Helsedirektoratet - nasjonale retningslinjer