DEPRESJON RAMMER FLERE: Det er vanskelig å leve med en person som lider av depresjon. Foto: NTB Scanpix
DEPRESJON RAMMER FLERE: Det er vanskelig å leve med en person som lider av depresjon. Foto: NTB ScanpixVis mer

Depresjon kan gjøre pårørende syke

Pårørende av personer som sliter med alvorlig depresjon, kan selv bli syke ettersom det er en så stor belastning.

Depresjon er en sykdom som stadig flere blir rammet av – Rådet for psykisk helse mener at nesten halvparten av oss vil oppleve depresjon i løpet av livet. Det er tøft for personen som er syk, men det kan også bli nesten like vanskelig for nærmeste familie og venner.

Dersom en person sliter med depresjon, vil familie og nære venner være viktige støttespillere. Det kan bli en stor belastning for de pårørende, som kan føre til utbrenthet, utmattelse eller depresjon.

Familien har verdifull kunnskap om sykdomsforløpet, men i møte med helsevesenet er det mange som synes at de ikke får nok anerkjennelse og respekt for jobben de gjør.

LES OGSÅ: Antidepressiva, medisinene mot depresjon

Mange får ikke rask hjelp

Hege Kletthagen, førstemanuensis ved Seksjon for sykepleie ved NTNU i Gjøvik, har undersøkt hvordan hverdagslivet til pårørende av pasienter med alvorlig depresjon påvirkes.

Førstemanuensis ved Seksjon for sykepleie ved NTNU i Gjøvik: Hege Kletthagen Foto: Privat
Førstemanuensis ved Seksjon for sykepleie ved NTNU i Gjøvik: Hege Kletthagen Foto: Privat Vis mer

Kletthagens studie tok utgangspunkt i pårørende til personer som lider av alvorlig depresjon, ofte tilbakevendende depresjoner, og som var innlagt på sykehus.

– Undersøkelsen viste at det for mange tar lang tid fra depresjonen starter til vedkommende får hjelp.

- Dette kan være fordi vedkommende selv ikke forstår eller aksepterer det som skjer, eller at pårørende heller ikke fanger opp eller orker å ta inn over seg det som er i ferd med å skje, understreker hun.

Flere opplevde også at det ikke var en selvfølge å få rask hjelp, selv der det var kjent at vedkommende hadde en tilbakevendende depresjon.

– Pårørende opplevde at de levde på andres premisser. De tilpasset dagliglivet, og forsøkte å håndtere sin situasjon i balansegang mellom egne, personen som led av depresjon, og andre familiemedlemmers behov, sier Kletthagen.

LES OGSÅ: De fleste vil oppleve angst

Depresjon tærer på helsen

Å føle at du alltid må være i beredskap tærer på helsen både fysisk og psykisk. Depresjon påvirker relasjonene i familien, og atmosfæren kan for eksempel være preget av dysterhet, passivitet og irritasjon. I noen tilfeller ønsker den som er syk å ta sitt eget liv.

– For å unngå at belastningen på pårørende blir for stor, er det viktig med støtte fra familie og venner, men også helsepersonell, sier Kletthagen.

Pårørende ønsker informasjon fra helsepersonell, men også å dele sine egne erfaringer om den som lider av depresjon.

– Det å bli inkludert og sett på som en viktig ressurs i pasientens behandling og pleie, er av stor betydning.

LES OGSÅ: Test deg selv for depresjon

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Friederike Rieger

Friederike Rieger

PSYKISK HELSE

Send inn spørsmål

Hvordan stilles depresjonsdiagnosen?

Depresjon kan vises på mange måter: Tristhet og håpløshet, lav selvfølelse, kognitive symptomer med konsentrasjonsvansker, manglende motivasjon, somatiske symptomer med søvnløshet, appetittmangel og smerter i kroppen, er noen av de vanligste symptomene på depresjon. Ofte har pasienter med depresjon også symptomer på angst, og man kan oppleve symptomer på både angst og depresjon samtidig.

– Depresjonsdiagnosen stilles dersom pasienten har hatt et utvalg av depresjonssymptomer i mer enn to uker, og har betydelig funksjonssvikt, forklarer Kletthagen.

Det er viktig å skille mellom depresjon og naturlig sorgreaksjoner på livshendelser, slik som for eksempel tap av kjære, alvorlig sykdom eller lignende.

– Det viktigste de pårørende kan gjøre er å snakke om sine observasjoner og bekymringer med den det gjelder. Deretter er det naturlig at man først kontakter fastlegen sin for en videre vurdering av behandling og tiltak, sier Kletthagen.

LES OGSÅ: Depresjon hos barn

Husk at det er en sykdom

En person som lider av depresjon vil ofte slutte å ta sin del av oppgavene, bry seg mindre om andre, snakke stort sett negativt, og omtale alt som vanskelig.

Nils Håvard Dahl, psykiater og overlege ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger, er enig i at det å være pårørende er en belastning som kan gi sykdom hos pårørende.

– En person som lider av depresjon vil miste glede og engasjement. Det kan for eksempel føles som at man har mistet følelsene for kjæresten, mens det egentlig er en del av depresjonen. En deprimert person vil gi veldig lite.

En deprimert person vil ofte miste lyst på intimitet og sex, og det å leke med barna føles som et ork.

– For en eventuell partner er det lurt å hele tiden minne seg selv på at det er en sykdom. Det er ikke slik partneren er til vanlig, han eller hun er syk. Det har blitt sånn på grunn av sykdommen, sier Dahl.

LES OGSÅ: Panikkangst

Partner skal fortsatt være partner

Familie og venner kan ofte føle seg maktesløse. De kan bli redde og bekymret, men også sinte og irriterte.

– Personen som er deprimert må få hjelp. Helsevesenet skal hjelpe vedkommende, sier Dahl.

Partneren skal fortsatt være en partner, og ikke en behandler!

Som pårørende er det viktig å ta hensyn. Deprimerte har ikke like mye ork, og kan ikke noe for at de ikke føler glede lenger. Men samtidig må man kreve at vedkommende går til behandling, og ikke bare forblir deprimert.

– Man kan ikke sitte og prate om depresjonen hele tiden. Personen som er deprimert kan ikke forvente at resten av familien skal sitte og høre på hvor fælt det er hele tiden. Da kan partneren gjerne fortelle at dette er noe han eller hun må snakke med legen om.

Personer som lider av mild eller moderat depresjon, kan få hjelp på internett.

PSYKIATER: Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. Foto: Paal Audestad
PSYKIATER: Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. Foto: Paal Audestad Vis mer

Pårørende - hva kan de gjøre?

Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening, gir bekymrede pårørende følgende råd:

- Det har ikke noe med moral å gjøre, man kan ikke bare ta seg sammen og komme seg ut av det. Det er en sykdom, og er ikke noe man kan noe for.

- Det lureste er å snakke med den som er deprimert. Gi uttrykk for din bekymring, for eksempel ved: - Jeg kjenner en uro over at du ikke har det bra, råder Bergem.

Hun anbefaler ikke å konfrontere personen med depresjon, men du kan stille spørsmål rundt symptomer.

- Hvordan sover du? Hvordan spiser du? Har du mange triste tanker?

- Det er grunn til tro at folk vil svare. De fleste folk liker at andre bryr seg.

Bergem presiserer at man ikke kan «snakke folk ut av» en depresjon. Det er lite vits i å si ting som ”du som har så mye leve for”.

Bergem anbefaler å bidra med tilrettelegging og praktisk hjelp til å komme i gang.

- Det beste er å si ”jeg forstår at du har det vanskelig, la oss sammen bestille en time hos fastlegen. Så kan jeg komme å hente deg og kjøre deg dit”.

- Du kan med trygghet si ”jeg vet du har det vanskelig, men det vil bli bedre. Depresjon går over, særlig hvis du tar imot litt hjelp”.

LES OGSÅ: Dette er bipolar lidelse - depresjon og mani

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Martha Lamøy
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-