Dekondisjoneringssyndromet

Når man har hatt en skade eller sykdom vil skaden/sykdommen ofte i seg selv føre til at man mister styrke og utholdenhet. Dette er til dels en direkte følge av skade/sykdommen. Har man for eksempel gått med gips på en fot, vil styrken i foten når gipsen fjernes være betydelig nedsatt (det ser du på at musklene har "skrumpet inn", såkalt muskelatrofi). Men i tillegg vil ofte den inaktiviteten skaden eller sykdommen har medført gi en generell svekkelse av styrke og utholdenhet i hele kroppen. Det kalles dekondisjonering.

Ved kroniske smerter vil mange være forsiktige med fysisk aktivitet for å unngå og provosere eller forverre smertene. Når man tester kondisjon og styrke hos personer med kroniske, utbredte muskelsmerter er det ikke uvanlig å finne verdier på 30-50% av det som er normalt for alderen. Da er det ikke rart at selv små belastninger/anstrengelser tåles dårlig og gir forverring av smertene. Ut av dette uføret finnes ingen snarveier annet enn gradvis opptrening, der smertene må trosses i noen grad, og der det er trening av kroppens styrke og utholdenhet generelt som må vektlegges, ikke bare trening/behandling av de delene av kroppen der smertene kommer fra.

Et dekondisjoneringssyndrom er lettere å forebygge enn å komme ut av igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen