– De fleste vil oppleve angst

Men når bør du oppsøke hjelp for angsten? Og hvilke angstformer er mest vanlig?

VANLIG: Det er helt vanlig å oppleve angst i løpet av livet. Om du trenger hjelp avhenger om det gir deg nedsatte funksjoner i hverdagen. Foto: All Over Press
VANLIG: Det er helt vanlig å oppleve angst i løpet av livet. Om du trenger hjelp avhenger om det gir deg nedsatte funksjoner i hverdagen. Foto: All Over Press Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, viser internasjonale befolkningsundersøkelser.

Mer enn 10 prosent til enhver tid har en slik lidelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Har folk mer angst nå enn før?

– Det kan virke slik, men økningen kan også skyldes at folk snakker mer om det nå. Det kan også være at angsten har utviklet seg, sier Adrian Lorentsson, landsleder for Mental Helse Ungdom, til Lommelegen.

LES OGSÅ: Symptomene på angst

Den vanligste formen for angst

Det finnes det ikke noe begrep som heter «hverdagsangst», men det finnes forskjellige angstformer som er mer eller mindre utbredt, og som plager folk i hverdagen, ifølge psykiater Gunnar Cramer, Lommelegens svarlege.

– Et diagnostisk kriterium er at angsten skal være så uttalt at den gir uttalt besvær i form av nedsatt funksjoner i hverdagen innenfor områder som arbeid, sosial kontakt eller forhold. Denne nedsatte funksjonen går ut over hverdagsfunksjonene med tilbaketrekking, isolasjon og symptomer, sier Cramer:

– Alle former for angst kan gi denne funksjonsnedsettelsen, og generell angst er kanskje den som er vanligst, da den er der hele tiden i alle situasjoner.

LES OGSÅ: Flyskrekk, angst, fibromyalgi

– Angsten kommer som lyn fra klar himmel

Det er ingen som vet hvordan de forskjellige angstformene oppstår.

– Panikkangst eller sosial angst og diverse former for fobier, forekommer mer i akutte situasjoner og er mer tidsavgrenset, men veldig invalidiserende, forklarer Cramer.

Det er vanlig med en blanding av genetikk og sårbarhet i personligheten, samt utløsende traumer.

– De fleste opplyser at det kommer som lyn fra klar himmel uten grunn, og blir derfor veldig satt ut når det skjer. En mer psykodynamisk forklaring er at angsten eller uroen er en «feiloversetting» av andre undertrykte følelser, som sinne og sorg, hvilket jeg beskriver i boka «Våg mer», opplyser psykiateren.

LES OGSÅ: Klassiske angstsymptomer

Får ofte både angst og depresjon

– Sosial angst er en av de vanligste lidelsene. Det kan for eksempel innebære å at du har så sterk angst at du ikke klarer å være ute blant folk. Ofte opptrer sosial angst sammen med depresjon. Jo mindre du tør å gå ut, desto større blir redselen for å gå ut. Er du deprimert over lengre tid, kan du også utvikle angst, forklarer Lorentsson i Mental Helse Ungdom.

Han ser at folk ofte sliter seg i hjel både når det gjelder karakterer, kropp og klær.

– Det er ikke måte på hva du skal være flink til. Jeg tror de som klarer å gi mer 'f' i dette presset, slipper billigere unna, men det er ikke alle som klarer å gi slipp. Vi mennesker er skrudd sammen på en måte hvor vi trenger bekreftelse på vår verdi. Vi skal ha de beste karakterene, men samtidig ha mange venner - og til slutt utvikles det en type stress, som kan føre til en angstlidelse, opplyser Lorentsson.

LES OGSÅ: Sosial angst

– Menn er dårligst på egenomsorg

Det er vanskelig å si noe om det er flere kvinner enn menn, eller motsatt, som sliter med angst. Undersøkelser som tar for seg depresjon og angst, baserer seg ofte på selvrapportering.

– Menn er dårlige enn kvinner på å svare ærlig. Menn har typisk aldri noen problemer, der er det alltid fint. Menn er nok dårligere på egenomsorg, opplyser Lorentsson.

Han mener det også kan gjenspeiles når man ser på markedet for velværeprodukter.

– Der er det lite produkter som retter seg mot menn, og det er nok også et uttrykk for at menn ikke føler behov for det å ta vare på seg selv på samme måten. Menn går heller ikke til legen når livet er kjipt. De synes det er flaut å snakke om, sier Lorentsson.

LES OGSÅ: Sliter med angst og uro

Når bør du søke hjelp?

Det er likevel mange som opplever forskjellige grader av angst og uro, uten å bli syke av det, ifølge psykiater Cramer.

– Det er først når hverdagens gjøremål, som arbeid og sosialt, blir så lidende at de ikke fungerer, at det virkelig blir et problem som man bør søke hjelp for, påpeker han.

Mange får hjelp av fastlegen via medikamenter, som hjelper for noen.

– Hvis det er mer følelsesblokkeringer eller tankeforstyrrelser som ligger til grunn, bør man vurdere terapi, råder Cramer.

Men det er ikke alle som vil trenge å oppsøke hjelp.

– De fleste av oss vil i forskjellige situasjoner oppleve angst, uten at det går ut over funksjonen over tid. Det ordner seg som regel av seg selv, med noen forandringer og justeringer, forteller psykiateren.

LES OGSÅ: Psykopati er en form for personlighetsforstyrrelse

  • Har du spørsmål om selvtillit, stress, sorg, utbrenthet og problemer i forhold, vennskap og på jobb? Eller psykiske problemer, depresjon, angst, spiseforstyrrelser, fobier og psykoser? Send inn ditt spørsmål til psykiater Gunner Cramer.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer