ANSTRENGT FORHOLD TIL MAT: Spiseforstyrrelser er akkurat den samme lidelse for alle, uansett kroppsvekt eller kjønn. Foto: NTB Scanpix/Michelle Gibson
ANSTRENGT FORHOLD TIL MAT: Spiseforstyrrelser er akkurat den samme lidelse for alle, uansett kroppsvekt eller kjønn. Foto: NTB Scanpix/Michelle GibsonVis mer

De aller fleste med spiseforstyrrelse er normalvektige

Det er faktisk bare en liten gruppe som er ekstremt tynne av de som lider av spiseforstyrrelse.

Nettsider og magasiner bugner med gode råd hvordan du oppnår den perfekte binikikroppen på denne tiden av året.

Samtidig rettes det også stadig oftere fokus på at dette kan være uheldig og at mange unge jenter sliter med et normalt kroppsbilde.

Mange ser for seg en tynn, ung jente når de tenker på spiseforstyrrelse. Det er faktisk helt feil.

– Det er viktig at folk får vite at det bare er en liten gruppe som er undervektig. De aller fleste er normalvektig og en god del er overvektig. Felles for dem er at alle vil kontrollere hva de spiser, sier Asle Halvorsen, som er psykolog og arbeider ved Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus, til Lommelegen.no.

Statistikken på spiseforstyrrelser er ikke kjent, men man regner med at mellom 2 til 10 prosent av befolkningen har en spiseforstyrrelse. Av disse er det kun 5-10 prosent som er undervektige.

– Hvis vedkommende er undervektig er det lettere å oppdage. Disse blir nærmest jaktet på. Men man aner jo ikke at en som er normalvektig kan lide av spiseforstyrrelse, det er jo helt umulig å se hos de aller fleste. Og det kan være folk vi kjenner godt, opplyser Halvorsen.

LES OGSÅ: Oppsøker apotek før de går til legen

Normalvektig, men likevel syk

De normalvektige har ofte bulimiske symptomene, som de synes er skamfullt og skjuler for andre, ifølge Øyvind Rø, professor ved UiO, overlege og forskningsleder ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), OuS.

– Ofte tenker de mye på frykt for vektoppgang og at det er vekten som sier om de har en verdi. «Min verdi er delvis bestemt av dette vekttallet jeg har». Mange er helt styrt av regler og ritualer, særlig i forhold til mat, utseende og trening, forklarer Rø.

Det er to former for symptomer på spiseforstyrrelser. Den ene går på adferd og hva du faktisk gjør, mens den andre går på kognitive symptomer, som er måten å tenke på.

I tillegg finner vi den relativt nye merkelappen ortoreksi.

– Ortoreksi er ikke en formell diagnose for spiseforstyrrelser, men går ut på den enorme opptattheten av å leve og spise sunt, som også kan blir veldig hemmende i hverdagen, sier Rø.

LES OGSÅ: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

Menn med spiseforstyrrelse

Siden mange ser for seg en tynn, ung jente når de tenker på spiseforstyrrelse, er det også mange som tror at menn ikke kan få det. Inkludert mennene selv.

– Menn har det ofte på samme måte som kvinner, men det er vanskeligere for dem å få hjelp. Menn er ofte mer skamfulle og tenker at de ikke har en spiseforstyrrelse, opplyser Halvorsen.

– Det er få menn som søker hjelp. Vi tror det er en del mørketall siden de diagnostiske kriteriene er litt feminint laget og fanger ikke like godt opp menns kroppsopptatthet. Det kan også være problematisk å være mann og erkjenne at man har «en sykdom som bare kvinner har», forklarer Rø.

Hvis menn ber om hjelp, er det også lite sannsynlig at helsepersonell tenker at han har en spiseforstyrrelse.

– Menn er ofte veldig dårlige når vi kommer i kontakt med dem, sier Halvorsen.

– Lidelsen er ikke forskjellig, men mange tror det.

Menn med spiseforstyrrelse kan for eksempel bygge muskler og leve et veldig ritualisert liv, på samme måten som kvinner. Men de kan like gjerne slite med anoreksi, bulimi eller tvangsspising.

SPISEFORSTYRRELSE: I starten ble bare de med undervekt behandlet for spiseforstyrrelse. Nå vet man at man kan ha det selv om man er normalvektig eller overvektig. Foto: Scanpix
SPISEFORSTYRRELSE: I starten ble bare de med undervekt behandlet for spiseforstyrrelse. Nå vet man at man kan ha det selv om man er normalvektig eller overvektig. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Har venninnen min spiseforstyrrelse?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Tegn på spiseforstyrrelse

Hvis man ser på internasjonale tall, vil det si at cirka 50 000 i Norge har en spiseforstyrrelse, men det avhenger også av hvor man setter grenser for hva som er en spiseforstyrrelse.

Spiseforstyrrelser er ofte en måte å håndtere et følelseskaos på. Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse.

Den landsdekkende interesseorganisasjonen Rådgivning for Spiseforstyrrelse (ROS), er for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vanlige tegn på spiseforstyrrelser, er ifølge ROS:

  • Vekttap eller vektoppgang
  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preges av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

– Det handler ikke om kroppsvekt, men noe som de ønsker å kontrollere, påpeker Halvorsen.

LES OGSÅ: Anstrengt forhold til mat og kropp

Unnskylder seg fordi de ikke er tynne

Siden mange ser for seg avmagrede personer når de tenker på spiseforstyrrelse, kan det gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp.

– Mange tenker at de ikke har en spiseforstyrrelse for de er ikke undervektig. De opplever ofte at de ikke blir tatt på alvor og sier gjerne noe diffust til legen. Mange er samfulle og redd for å ikke å bli møtt på en god måte fordi de ikke er tynne, forklarer Halvorsen.

– Det er flere pasienter med overvekt enn med undervekt. Men det er viktig å få fram det er ikke slik at alle overvektige sliter med spiseforstyrrelser, sier Rø.

Uansett hvilken kroppsfasong du har, vil Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) ta deg alvorlig. ROS tilbyr støtte, råd og veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som er redd for at de er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse.

«Unnskyld, jeg er ikke undervektig. Jeg har nok ikke et problem» sier de. Mange tror de må være tynn nok for å få hjelp, men det er akkurat samme lidelse for alle - uansett vekt, sier Halvorsen.

Siden det ikke er helt innlysende at den normalvektige har et problem, kan det dessverre skje at helsepersonell tar for lett på det, tror Halvorsen.

– De fleste som lider av overspisingslidelse vil over tid utvikle en overvekt. Ofte klarer de i perioder å holde en normalvekt, men klarer ikke dette over tid, sier Rø ved RASP.

LES OGSÅ: – Jeg sliter med å spise

Dette kan trigge en spiseforstyrrelse

Ifølge psykologen er det to veier som kan trigge en spiseforstyrrelse:

1. Når en person opplever mye kaos i sin verden. Det kan være traumatiske ting, som overgrep, eller enkle ting som de fleste opplever som bare er litt for mye for den enkelte å takle.

– Det kan være skilsmisse, erting, man går fra å være student til å jobbe - det er et kaos som de ikke har kontroll på. Siden kropp er noe som det er mye fokus på i samfunnet vårt, går det lett ut over den, sier Halvorsen.

Når personen mestrer det, går alt bra. Da forsvinner kaostingene i bakgrunnen, fordi de har noe som fungerer.

2. Så har man dem som skal gjøre noe bra for seg selv, men så går det galt.

«Jeg vil at andre skal like meg. Jeg vil slanke meg!» Mange i dagens samfunn gjør dette, men for noen bikker det over og de havner i «point of no return», forteller Halvorsen.

Han synes ofte at pasientene er en blanding av disse to veiene.

– Felles for dem er at de tenker på det hele tiden. Å kontrollere kropp, vekt og mat tar stor plass, og de har gjerne en haug med regler. Tanker som «jeg er verdt hvordan kroppen min ser ut», gjør at andre ting forsvinner, forklarer Halvorsen.

LES OGSÅ: Søker overvektige til forskningsprosjekt

SYMBOLET PÅ SPISEVEGRING? Det er faktisk ikke bare sykelig undervektige som sliter med spiseforstyrrelse.  Foto: Scanpix
SYMBOLET PÅ SPISEVEGRING? Det er faktisk ikke bare sykelig undervektige som sliter med spiseforstyrrelse. Foto: Scanpix Vis mer

Bli kvitt spiseforstyrrelse

De fleste tror at de ikke kan bli helt friske, men der tar de feil, ifølge Halvorsen.

– Vi har gode behandlinger som fungerer bra. Det handler om å endre tankemønsteret. Vi er ikke så opptatt av hvorfor personen fikk spiseforstyrrelse, men fokuserer på det som opprettholder spiseforstyrrelsen i dag, sier psykologen.

Tankene og reglene om hva man skal gjøre og ikke gjøre, går veldig ut over livet til vedkommende som lider av dette.

– Vi vil hjelpe dem med å få dette systemet til å rakne og hjelpe dem med å endre måten de spiser på. Vi ønsker at de skal lære å ha kontroll selv og skjønne at mat kan være enkelt, forteller Halvorsen.

Når pasienten er på bedringens vei, er psykologene opptatt av å lage en plan for fremtiden slik at dette ikke vil skje igjen. Mange blir overrasket over at det ikke er en ernæringsfysiolog som er tilknyttet behandlingen for spiseforstyrrelser.

– De som lider av spiseforstyrrelser elsker å snakke med dem, men de blir jo ikke friske av det. Vi sier ikke hva personen skal spise, men ønsker at vedkommende skal bestemme det. Målet er at vi til slutt skal være overflødige for dem, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Hva er overvekt? Og slik regner du ut din BMI

Har du en spiseforstyrrelse?

Det beste er å snakke med noen om problemet.

– Gå til fastlege eller sjekk ut informasjonen på nettros.no. Her kan du få veiledning uten henvisning og det er helt anonymt, råder Halvorsen.

Ifølge Nettros.no kan du oppsøke følgende alternativer:

  • Helsesøster
  • Helsestasjon for ungdom
  • Fastlege
  • Psykolog/psykiater

​Er du pårørende til noen som har spiseforstyrrelse? Her kan du få tips om hvordan du skal forholde deg til situasjonen

Fakta om de ulike spiseforstyrrelsene

Anoreksi: Typiske kjennetegn er stort vekttap, restriktivt næringsinntak, et stort ønske om å bli tynnere og en intens frykt for å legge på seg. Forstyrrende kroppsbilde, manglende menstruasjon og en BMI på under 17,5 hos voksne.

Bulimi: Overspisingsepisoder med påfølgende «renselse» er typiske kjennetegn. Oppkast, bruk av avførende og vanndrivende midler, og intens fysisk aktivitet, ifølge ROS.

Overspisingslidelse: Episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen (for eksempel oppkast) som er til stede ved bulimi. Vedkommende mister kontrollen når man spiser, og klarer ikke å stoppe før han/hun har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon. Personen kan spise raskere enn vanlig, spise når han/hun ikke er sulten, eller spise alene fordi de er flau over det store matinntaket. Ofte slutter personen å spise når han/hun er ubehagelig mett. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker. En del personer med overspisingslidelse er overvektige, ifølge ROS.

Uspesifisert spiseforstyrrelse: Personer som lider av dette kan ha noen symptomer fra flere enn de overnevnte spiseforstyrrelsene, uten det komplette sykdomsbildet. Man kan ha mange av symptomene på anoreksi, men perioder med overspising, slik at vekten er høyere enn det man se hos de med anoreksi, ifølge Spiseforstyrrelsesklinikken. Klinikken er ledet av Marianne Hatle, som er norsk lege med amerikansk og norsk spesialitet i psykiatri.

Ortoreksi: Er ikke en formell diagnose for spiseforstyrrelser, men ofte omtalt som den fjerde spiseforstyrrelse. Kjennetegn: Stort fokus på sunn mat og trening, som kan utvikle seg til å bli et sykelig forhold til mat og kropp.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Martha Lamøy
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-