Brenner for Alzheimer

Knut Engedal har sammen med sin kollega Per Kristian Haugen gitt ut en ny versjon av læreboken "Demens - fakta og utfordringer". De er blant Norges fremste eksperter på temaet, og vi har intervjuet Engedal om utfordringene innen behandlingene av Alzheimers sykdom.

Knut Engedal (bildet) arbeider til daglig på Nasjonalt Knut Engedalkompetansesenter for aldersdemens (Nordemens). Senteret ble opprettet i 1997 og rommer tverrfaglig spisskompetanse på fagområdene demens og alderspsykiatri, alt fra leger til landskapsarkitekter er representert. Senteret er tilknyttet Ullevål Universitetssykehus og Psykiatrien i Vestfold.

Hvorfor får man Alzheimers sykdom?-De siste 10 årene har man fått ny kunnskap om Alzheimers sykdom. Blant annet vet man nå at dersom man har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer har man også økt risiko for å få Alzheimers. Dette gjelder ting som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, eller for lite vitamin B12 (eller høyt nivå av homocystein).
-Vi vet også at det finnes genetiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. På det 19 kromosom finnes et allel for apolipoprotein. Det finnes i tre varianter; e2, e3 og e4. Mennesker med allelet e4 har en betydelig høyere risiko for å få Alzheimers sykdom enn dem med 2e eller e3. Homozygote (e4/e4) har en mye høyere risiko enn heterozygote.

Nytt innen behandling-For 10 år siden fantes det ingen medisiner som kunne behandle Alzheimers, forteller Engedal. I dag finnes to typer legemidler med en beskjeden, men dog signifikant symptomatisk effekt; kolinesterasehemmere og memantin.

Det forskes nå på å finne et legemiddel som kan binde seg til betasekretase slik at nedbrytning av amyloidprecursorprotein (APP) til betaamyloid kan reduseres.

Vaksine?-Det arbeides fortsatt med å finne fram til en -vaksine-, det vil si å bruke et immunologisk prinsipp for å bryte ned betaamyloid (injisere betaamyloid for å lage antistoffer mot betaamyloid). Dette har vært prøvd ut, men behandlingen medførte store bivirkninger.

-Diagnostisk er det bevis for at bruk av MR med måling av hippokampusvolum og spinalvæskeundersøkelse med måling av tauprotein og betaamyloid kan være nyttige hjelpemidler i en tidlig fase av sykdommen.

-I tiden fremover vil det være viktig å finne ut mer om avleiringen av betaamyloid i hjernen, hva som kan forhindre dette og hvordan denne kan løses opp. I tillegg vil det være viktig å forsøke og finne biologiske markører for sykdommen i en meget tidlig fase, for eksempel bedre og enklere komputerstyrte metoder for avbilding av hippokampus og nye proteiner i spinalvæsken som kan avsløre en tidlig Alzheimer.

Kan man gjøre noe selv for å unngå Alzheimer?
-Muligens. Man kan styre unna faktorer som fører til hjerte- og karsykdommer og/eller opphopning av frie radikaler (antioksydanter).- men dette er enda noe usikkert. Selv om man i epidemiologiske studier finner risikofaktorer for Alzheimers sykdom, er det ikke gitt at man får en risikoreduksjon ved å passe på sitt blodtrykk, diabetes, kolesterol - eller ved å spise antioksydanter.

Råd til pasient og pårørende-Dersom man får diagnosen Alzheimer er rådet mitt å fortsette med livet som før. Vær aktiv, gjør ting sammen med andre. Bli gjerne med i en støttegruppe og søk informasjon der du kan finne det. Når det gjelder medisiner: Prøv ut ulike alternativer, dersom det ikke virker kan du stoppe.

Dersom du er lege og har pasienter med Alzheimers bør du følge disse (og de pårørende) opp 2-3 ganger i året. Gi informasjon om sykdommen, prøv ut medisiner, men stopp dersom de ikke har effekt. Formidle kontakt med omsorgsapparatet dersom det er nødvendig.

-Fremover vil det å finne behandlingsformer som kan redusere eller stoppe progresjonen av sykdommen være det viktiste. I mellomtiden må vi ta i bruk alle de metoder vi har for å behandle pasienten og pårørende for å lindre, heriblant legemidler og ikke medikamentelle tiltak som f.eks pårørende-intervensjon og aktivisering av pasientene, avslutter Engedal.

Boken "Demens - fakta og utfordringer" kan bestilles på Nordemens: post@nordemens.no.

Ordliste
Betaamyloid: Et protein som er "feilprodusert" og som er skadelig for hjernen. Hoper seg opp i nervesystemet til Alzheimers-pasienter.
Allel: En del av et kromosom.
Hippokampus: En del av hjernen som er viktig for hukommelsen.
Spinalvæske (ryggmargsvæske): Veske som befinner seg rundt ryggmargen og i hjernen.