Bør smerter alltid tas alvorlig?

Akutte og kroniske smerter har ofte helt forskjellig betydning. Kroniske smerter bør ofte trosses en del, slik at du unngår å miste styrke og utholdenhet fordi du er inaktiv. Frykten for smertene og det å unngå aktiviteter av redsel for smertene er kanskje mer skadelig enn å trosse smertene!

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kroniske smerter tas ofte for alvorligSmerter kan ofte være et tegn på at kroppen skades eller er utsatt for påkjenninger som kan komme til å skade kroppen. En ny smertetilstand, medmindre den er helt ubetydelig eller helt kortvarig (ilinger, smerteglimt), bør føre til at en gjør seg opp en mening om hva smerten skyldes, og om smerten bør medføre en eller annen form for tiltak. Det kan være snakk om å ta det med ro, kanskje gjøre ting litt annerledes eller oppsøke lege for undersøkelse.

Kjente og langvarige (kroniske) smerter kan ofte tas for alvorlig. Akutte og kroniske smerter har ofte helt forskjellig betydning. Kroniske smerter bør ofte trosses en del, slik at en unngår å miste styrke og utholdenhet i kroppen fordi man er inaktiv på grunn av smertene over lang tid. Dette kalles dekondisjoneringssyndromet.

DekondisjoneringssyndrometNår man har hatt en skade eller sykdom vil skaden/sykdommen ofte i seg selv føre til at man mister styrke og utholdenhet.

Dette er til dels en direkte følge av skade/sykdommen. Har man for eksempel gått med gips på en fot, vil styrken i foten når gipsen fjernes være betydelig nedsatt (det ser du på at musklene har "skrumpet inn", såkalt muskelatrofi).

Men i tillegg vil ofte den inaktiviteten skaden eller sykdommen har medført gi en generell svekkelse av styrke og utholdenhet i hele kroppen. Det kalles dekondisjonering.

Ved kroniske smerter vil mange være forsiktige med fysisk aktivitet for å unngå og provosere eller forverre smertene. Når man tester kondisjon og styrke hos personer med kroniske, utbredte muskelsmerter er det ikke uvanlig å finne verdier på 30-50% av det som er normalt for alderen. Da er det ikke rart at selv små belastninger/anstrengelser tåles dårlig og gir forverring av smertene.

Ut av dette uføret finnes ingen snarveier annet enn gradvis opptrening, der smertene må trosses i noen grad, og der det er trening av kroppens styrke og utholdenhet generelt som må vektlegges, ikke bare trening/behandling av de delene av kroppen der smertene kommer fra.

Et dekondisjoneringssyndrom er lettere å forebygge enn å komme ut av igjen.

Kan det være farlig å ta for mye hensyn til smertene sine?Ja, det er uheldig både å være for opptatt av sine smerter, på samme måte som det ofte er uheldig å ignorere smertene. Nye smerter, akutte smerter, bør ikke fortrenges, men vurderes, forsøkes forklart og tatt hensyn til. Smerter med kjent årsak, som varer over tid, og ikke endrer seg vesentlig, bør til en viss grad "trosses" og man bør forsøke å avlede sin oppmerksomhet på smertene gjennom blant annet aktivitet.

Dette er imidlertid ikke alltid så lett. For det første er det vanskelig å "slå om" fra en strategi når det kommer nye smerter (å ta nye smerter på alvor), til en motsatt strategi når smertene er vurdert og har en kjent forklaring, men likevel vedvarer. Er det sikkert at de kroniske smertene ikke egentlig er et tegn på noe farlig? Kan jeg bli verre hvis jeg provoserer smertene ved aktivitet? 100% sikker på det kan man jo egentlig nesten aldri være.

Frykt og unngåelse mer skadelig enn smerteMen det er etterhvert kommet mye vitenskapelig dokumentasjon for at det har mange skadevirkninger å unngå alt som kan provosere smerter. Nylig har nederlenderen Johan Vlayen og Steven Linton fra Sverige gjennomgått all forskningslitteratur om såkalt "fear-avoidance" (kan oversettes med unngåelse på grunn av frykt) i tidsskriftet Pain. De konkluderer med at mye tyder på at frykt for smerte og de følger dette har, nemlig at man unngår å gjøre ting som man tror kan provosere frem eller forverre smerten, har større skadelig effekt på funksjonsevnen og prognosen på lang sikt, enn smerten og smerteintensiteten i seg selv har.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer