Belastningsskader i idrett og trening

Belastningsskader i idretten skyldes oftest gjentatte traumer, eller belastninger. I lengden blir dette mer enn vevet tåler.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvor stor belastning som skal til for at et vevs toleransegrense skal overskrides, avhenger av mange faktorer. Disse utløsende faktorene deles ofte i ytre og indre faktorer.

De ytre faktorene

Hastverk er lastverk
Den største treningsfeilen utøveren gjør er å trene for mye for fort. En utøver med et mål i sikte synes alltid at progresjonen går for sakte. Derfor er det fristende å ta i litt ekstra. Selv om fysioterapeuten har avtalt 15 repetisjoner i 3 serier i med utøveren tar noen 45 repetisjoner, og synes det går fint. Utøveren tenker ikke alltid så mye på hensikten med doseringen. Hun kan også ha et galt treningsopplegg eller et opplegg som ikke utføres riktig med hensyn til valg av aktiviteter eller øvelser.

Treningsfeil
Hver vår er det mange som trener feil. Etter en lang vinter, kanskje uten særlig grundig trening, er mange opptatt av å komme i form til sommeren. Den bleke vinterkroppen åpenbarer seg kanskje ikke slik vi hadde ønsket. Med den korte sommersesongen vi har i Norge er det ikke mye tid vi har til rådighet for å framstå slik vi ønsker til badesesongen starter! Nå er det mange som starter med intensiv trening. Men vil den skjøre og utrente vinterkroppen tåle et slikt skippertak? Belastningen på usmurte ledd og utrent muskulatur kan fort bli for stor. Derfor er det viktig å starte aktivitetene i et tempo og med en progresjon som er i tråd med utøverens forutsetninger, og øke gradvis på etter hvert.

Aktive idrettsutøvere bør ha et kontrollert treningsprogram fra fysioterapeuten med riktig dosert trening. Slik kan utøveren trene slik vevet tåler ut fra undersøkelser og faglige kriterier. En utøver tenker ofte på å komme i form til en viss dato. Men en overbelastning kan faktisk hindre idrettsutøveren i å delta i den konkurransen han trente til. Derfor er det viktig at den som legger opp treningen og utøveren i fellesskap blir enige om målet og hvordan de skal nå det.

Dårlig utstyr
Det er ikke alle som tenker over at godt og riktig utstyr forebygger overbelastninger og skader. Utstyret koster kanskje litt. Da er det lett å tenke at det gamle får holde en sesong til? Ryggsekker må sitte godt. Gamle, brukte sekker er ofte slett ikke er tilpasset din kropp. Det samme gjelder joggesko. Det er viktig å ha gode sko tilpasset foten din. Fjellturen kan bli et mareritt for nakke, skuldre og rygg, og det er mange som må ta lange pauser fra aerobicstreningen når de smertefulle tegnene på beinhinnebetennelse melder seg! Derfor er investering i riktig utstyr en god investering som kan spare deg for mange plager og penger til behandling.

Klima og værforhold
Selv om vi hungrer etter sol og varme, setter mange av oss pris på klimavariasjonen i Norge. Vi må bare huske å kle oss etter været, også om sommeren. Det kan bli nokså kjølig ved sjøen og på fjellet. Dersom armer og bein blir kalde er det lettere å få belastningsskader fordi blodsirkulasjonen til de nedkjølte vevene reduseres.

De indre faktorene

Stillingsforandringer
Knoklene våre står i et visst innbyrdes forhold til hverandre. Dette kan måles i grader med et vinkelmål. Det er standarder for hvor store disse vinklene skal være, altså hva som er mest vanlig for de fleste av oss. Kroppen vår er ikke symmetrisk. Derfor er det vanlig med avvik fra disse standardene, særlig i de vektbærende leddene i beina. Noen er hjulbeinte, noen er kalvbeinte og noen har utflatede fotbuer på langs eller på tvers. Dette kan være medfødt, eller et resultat av skade eller sykdom.

Ved store treningsdoser kan stillingsforandringer være årsak til overbelastninger. Slike forandringer i foten kan føre til belastningsskader som senebetennelser, beinhinnebetennelser, smerter fra strukturene rundt kneskjellet og stressbrudd i fotbena eller i leggen. Det er viktig at slike stillingsforandringer blir korrigert ved hjelp av rett fottøy, tape eller spesiallagede såler som kompenserer for feilstillingen.

Muskelsvakhet
En muskel kan ha nedsatt kraft av ulike grunner. Det er ikke alltid du merker det engang. Bruker du muskelen til trening slik du er vant til, kan dette føre til overbelastninger. Muskelsvakhet i en gruppe fører også til ubalanse i forholdet til andre samarbeidende muskelgrupper. Dette kan føre til dårligere muskulær kontroll av leddene. Det er viktig å gjenopprette så normal kraft som mulig. Dersom du sammenligner høyre og venstre side hos seg selv får du et inntrykk av hva som er normal kraft for deg.

Nedsatt eller økt bevegelighet i ledd
Der leddene har stivnet til må muskulaturen slite for å få bevegelse. På samme måten stiller det høye krav til muskulaturen for å holde kontroll på leddforbindelser som er for myke. Begge tilstanderne fører til endret funksjon i området. Dette disponerer for belastningsskader selv ved normal bruk. Normalisering av leddutslag vil i begge tilfeller virke forebyggende hvis mulig. Ved for eksempel hofteleddslitasje kan leddet bli så lite bevegelig at leddelene må byttes ut ved kirurgi for å gjenopprette tilnærmet normal bevegelighet.

Overvekt
Ved 10 kilo overvekt kan vi tenke oss at kroppen bærer med seg 20 ½ kilos margarinpakker ekstra. Det fører til øket belastning både på skjelettet og muskulaturen og disponerer for belastningsskader. Vektreduksjon reduserer denne risikoen, og gir dessuten overskudd til økt aktivitet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer