AUTISME HOS BARN: Symptomer er synlige allerede de første årene i barnets liv. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
AUTISME HOS BARN: Symptomer er synlige allerede de første årene i barnets liv. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Autisme hos barn

Barneautisme er en funksjonshemning som rammer sosial samspill, språk og adferd.

Autisme hos barn har den medisinske betegnelsen infantil autisme. Barneautisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Tilstanden oppstår i de aller første leveår og er tydelig før 3-års alder og er kjennetegnet ved avvikende fungering/skjevutvikling på områdene sosialt samspill og kommunikasjon, samt en begrenset gjentagende (repetitiv) adferd.

Denne artikkelen handler om autisme hos barn, les også om autisme hos voksne.

Hvor vanlig er autisme hos barn?

I henhold til FHI sine nettsider har studier vist en forekomst av autismespekterforstyrrelse hos 6 av 1000 personer.

Tilstanden finnes 4 ganger så hyppig hos gutter som hos jenter.

Ulike typer autisme

Autisme er en samlebetegnelse for ulike undergrupper av såkalte "gjennomgripende utviklingsforstyrrelser".

Ulike autismeformer er blant annet:

I denne artikkelen omtales infantil autisme.

RITUALISTISK LEK:  I stedet for å ta lekene i bruk kan autistene stille dem opp i lange rekker og bruker da som regel samme leker og samme rekkefølge hver gang.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RITUALISTISK LEK: I stedet for å ta lekene i bruk kan autistene stille dem opp i lange rekker og bruker da som regel samme leker og samme rekkefølge hver gang. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på barneautisme

Personer med autisme killer seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene noen ganger å forstå funksjonshemningen.

  • Symptomene oppstår tidlig, før tre års alder
  • Kontaktsvikten (selve autismen) er mest uttalt i småbarnsårene. Barnet atferd kan fremstå som påfallende ved at barnet fore eksempel ikke rekker opp armene, ikke viser gjensynsglede, ikke søker trøst og/eller ikke stabber etter voksne slik som toåringer har for vane. Blikkontakten er som regel forstyrret (granskende blikk som ikke brukes til kommunikasjon eller avverger å gi blikkontakt). Autistiske barn deltar som regel ikke i lek med jevnaldrende og forstår ofte ikke andres følelsesliv.
  • Man kan se tegn til språkforstyrrelsen svært tidlig ved at det barnet ikke pludrer, ikke imiterer og kan mangle mimikk og gester. Språkutviklingen kan både være forsinket og forvridd. De gjentar ofte det andre sier mekanisk (ekkolali) og skjønner ikke reglene for spørsmål og svar eller bruken av ord. Grov regel for normal språkutvikling: Fra 2-års alder kommer to-ords setninger og fra da av øker ordforrådet i rasende fart. NB hørsel! Barn med gjentatte ørebetennelser kan få en forsinket språkutvikling. Dette må ikke forveksles med autisme hos barn.
  • Den gjentagende ritualistiske adferden kan arte seg på mange måter. I stedet for å ta lekene i bruk kan autistene stille dem opp i lange rekker og bruker da som regel samme leker og samme rekkefølge hver gang. Det er vanlig at de har en sterk tilknytning til et spesielt objekt, og denne må være med overalt. Det er også typisk at de blir overopptatt av noe, for eksempel togtabeller, datoer, elektriske ledninger og lignende. De viser sterk motstand mot forandringer som for eksempel å flytte på møbler hjemme eller endre rutiner. Det skal være på den samme måten hele tiden.
  • I tillegg har de ofte andre problemer som ikke er spesifikt for autisme som frykt, fobier, søvnforstyrrelse og sinneutbrudd.

LES OGSÅ: Dette er symptomene ved ADHD

Utvikling videre

Det er ofte vanskelig å forutse hvordan utviklingen blir, og dette må man ha med i betraktningen når man setter i gang tiltak. Enkelte autister kan være høyt begavede. De kan greie pensum på skolen godt, men kan for eksempel være helt ute av stand til å bli en deltager i andre barns sosiale liv.

LEK MED ANDRE: Barn med autisme deltar som regel ikke i lek med jevnaldrende og kan ha vansker med å forstå andres følelsesliv. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LEK MED ANDRE: Barn med autisme deltar som regel ikke i lek med jevnaldrende og kan ha vansker med å forstå andres følelsesliv. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan stilles diagnosen?

Det er enten BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) eller Habiliteringstjenesten for barn ved de lokale sykehus som stiller diagnosen (noe ulik organisering i de forskjellige fylkene). Ring gjerne til den lokale BUP og spør om det er de som utreder autisme. Man trenger en henvisning fra helsestasjonslege eller fra fastlegen.

Foreldrene vil bli intervjuet (begge to) for å få tak på utviklingshistorien, ofte ved et standardisert intervju som kalles ADI (autisme diagnostisk intervju). Barnet blir undersøkt og observert. Det kan brukes video i hjemmet eller i barnehage for å fange opp detaljer. Det er viktig å utelukke andre årsaker, derfor bestilles ofte både blodprøver, MR av hodet, hørselsundersøkelse, nevrologisk undersøkelse og så videre. En samlet vurdering av alle symptomer og atferd gir diagnosen.

LES OGSÅ: Slik stilles en ADHD diagnose hos barn

Hjelp videre

Man setter i gang tiltak for å hjelpe både barnet og familien. Autisme dreier seg om en funksjonshemning der det trengs allsidig hjelp.

  • Behandlingsprogrammet bør innebære et nært samarbeid med foreldrene med rikelig informasjon og kunnskap.
  • Barnet må få et individuelt tilrettelagt læringsprogram, og det er behov for veiledning til barnehage/skole og spesialpedagogisk oppfølging.
  • Det finnes gode læringshjelpemidler som er spesielt rettet mot autisme.
  • Noen trenger også avlastningstiltak.
  • Økonomisk hjelp kan man eventuell få gjennom trygdekontoret.

Individuell plan

Det blir ofte opprettet ansvarsgrupper der representanter fra skole/barnehage, fagfolk, fastlege/helsesøster møter sammen med foreldre. Det skal lages individuell plan som skal forankres i kommunen der alle tiltak og behov kartlegges.

Hva kan foreldre gjøre når de mistenker autisme hos barnet?

Ta kontakt med helsestasjon eller fastlegen. Ta gjerne med denne artikkelen. Det kan ta tid å etablere de nødvendige tiltaksordninger.

Man bør være på forskudd og begynne planlegging tidlig. De finnes ikke noen spesifikk behandling, men en rekke tiltak på mange områder.

​Denne artikkelen ble gjennomgått og oppdatert 23.11.2017 i sin helhet av Friedrieke Rieger, lege. ​Kilder:lommelegen.no, fhi.no. Oppdatert 11.12.09 av Cecilie Arentz-Hansen, lege og opprinnelig skrevet 28.02.2005 av Hege Borge, barne- og ungdomspsykiater.