Atferdsforstyrrelser hos barn og unge

Atferdsforstyrrelser er karakterisert ved et gjentatt og vedvarende mønster av asosial, aggressiv og trassig atferd.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Definisjon

Atferden viser klare brudd på de sosiale forventninger og normer som gjelder for aldersgruppen.
  • eksempel på slik atferd kan være: bruk av vold, tyveri, løgn, skoleskulk, uvanlig hyppige og svære raserianfall, kriminalitet.
  • for å kalles atferdsforstyrrelse skal det dreie seg om mer enn vanlige barnestreker eller ungdomsopprør
  • Forekomst

    Atferdsforstyrrelser er en av de vanligste barnepsykiatriske tilstandene, og forekommer hos ca 7 % av alle norske barn.

    Årsaker

    Ulike risikofaktorer for å utvikle atferdsforstyrrelser er kartlagt.

    Hos barnet: 

  • uro/hyperaktivitet
  • vanskelig temperament.
  • I familien:
  • kriminalitet og rusmisbruk hos foreldre
  • konflikter mellom foreldre
  • autoritær barneoppdragelse eller oppdragelse som verken er konsekvent eller forutsigbar 
  • omsorgssvikt, overgrep og traumatiske opplevelser
  • Behandling

    Atferdsforstyrrelser er ofte hardnakkede og kan være vanskelige å behandle. Klassisk terapi (leketerapi og samtaleterapi) er lite effektiv i forhold til disse problemene. Medisiner finnes ikke.

    Ofte kan en se at barnet er fanget i vonde sirkler som det er vanskelig å komme ut av. Behandlingen virker best hvis den starter tidlig og rettes mot barnet i sitt eget miljø. Behandlingen må gis av et tverrfaglig team som samarbeider om en rekke tiltak.

  • Hjem: råd og veiledning til foreldre, støtte med tanke på å forebygge slitasje.
  • Skole: nok voksenressurser til å begrense negativ atferd i timen, pedagogiske tiltak i forhold til lærevansker.
  • Fritid: faste fritidstiltak med gode rollefigurer: voksne/eldre barn
  • Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å yte hjelp til barn med atferdsforstyrrelser. Forebyggende barneverntiltak som besøkshjem, støttekontakt og miljøarbeider er ofte aktuelt. Mange steder tar en i bruk mer systematiske metoder der en søker å rette tiltakene inn mot både hjem, skole og fritidssituasjon, for å få tiltak som henger sammen og er konsekvente. Disse metodene har vist lovende resultater i forhold til atferdsforstyrrelser av ulike slag. (MST (multisystemisk terapi) og PMT (parent management training) og Webster Stratton metoden).

    For ungdom med alvorlige atferdsvansker, som trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet, har en forsøkt ulike alternativer. Plassering i fosterhjem har vært forsøkt, men er ofte for krevende for fosterfamiliene. Behandling ved innleggelse i ungdomspsykiatriske institusjoner har gitt skuffende resultater, tross omfattende ressursbruk.

    Barnevernet i mange fylker har de siste årene bygget ut gode institusjoner. Barnevernet forvalter et lovverk som sannsynligvis gir bedre muligheter til å gi disse ungdommene nødvendig struktur og grenser enn en har i psykiatrien.

    Prognose

    Atferdsforstyrrelser kan være vanskelige å behandle. Forutsetningen for å få et vellykket resultat er et godt og ofte omfattende samarbeid mellom de voksne i familien og i behandlingsapparatet. For å få gode resultater er det viktig å komme tidlig til med tiltak.

    Oppdatert 03.01.10 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

    Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

    Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

    Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

    Les mer om medisinsk kvalitetssikring

    Vi bryr oss om ditt personvern

    Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

    Les mer