Atferdsforstyrrelser hos barn og unge

Atferdsforstyrrelser er karakterisert ved et gjentatt og vedvarende mønster av asosial, aggressiv og trassig atferd.

Definisjon

Atferden viser klare brudd på de sosiale forventninger og normer som gjelder for aldersgruppen.
  • eksempel på slik atferd kan være: bruk av vold, tyveri, løgn, skoleskulk, uvanlig hyppige og svære raserianfall, kriminalitet.
  • for å kalles atferdsforstyrrelse skal det dreie seg om mer enn vanlige barnestreker eller ungdomsopprør
  • Forekomst

    Atferdsforstyrrelser er en av de vanligste barnepsykiatriske tilstandene, og forekommer hos ca 7 % av alle norske barn.

    Årsaker

    Ulike risikofaktorer for å utvikle atferdsforstyrrelser er kartlagt.

    Hos barnet: 

  • uro/hyperaktivitet
  • vanskelig temperament.
  • I familien:
  • kriminalitet og rusmisbruk hos foreldre
  • konflikter mellom foreldre
  • autoritær barneoppdragelse eller oppdragelse som verken er konsekvent eller forutsigbar 
  • omsorgssvikt, overgrep og traumatiske opplevelser
  • Behandling

    Atferdsforstyrrelser er ofte hardnakkede og kan være vanskelige å behandle. Klassisk terapi (leketerapi og samtaleterapi) er lite effektiv i forhold til disse problemene. Medisiner finnes ikke.

    Ofte kan en se at barnet er fanget i vonde sirkler som det er vanskelig å komme ut av. Behandlingen virker best hvis den starter tidlig og rettes mot barnet i sitt eget miljø. Behandlingen må gis av et tverrfaglig team som samarbeider om en rekke tiltak.

  • Hjem: råd og veiledning til foreldre, støtte med tanke på å forebygge slitasje.
  • Skole: nok voksenressurser til å begrense negativ atferd i timen, pedagogiske tiltak i forhold til lærevansker.
  • Fritid: faste fritidstiltak med gode rollefigurer: voksne/eldre barn
  • Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å yte hjelp til barn med atferdsforstyrrelser. Forebyggende barneverntiltak som besøkshjem, støttekontakt og miljøarbeider er ofte aktuelt. Mange steder tar en i bruk mer systematiske metoder der en søker å rette tiltakene inn mot både hjem, skole og fritidssituasjon, for å få tiltak som henger sammen og er konsekvente. Disse metodene har vist lovende resultater i forhold til atferdsforstyrrelser av ulike slag. (MST (multisystemisk terapi) og PMT (parent management training) og Webster Stratton metoden).

    For ungdom med alvorlige atferdsvansker, som trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet, har en forsøkt ulike alternativer. Plassering i fosterhjem har vært forsøkt, men er ofte for krevende for fosterfamiliene. Behandling ved innleggelse i ungdomspsykiatriske institusjoner har gitt skuffende resultater, tross omfattende ressursbruk.

    Barnevernet i mange fylker har de siste årene bygget ut gode institusjoner. Barnevernet forvalter et lovverk som sannsynligvis gir bedre muligheter til å gi disse ungdommene nødvendig struktur og grenser enn en har i psykiatrien.

    Prognose

    Atferdsforstyrrelser kan være vanskelige å behandle. Forutsetningen for å få et vellykket resultat er et godt og ofte omfattende samarbeid mellom de voksne i familien og i behandlingsapparatet. For å få gode resultater er det viktig å komme tidlig til med tiltak.

    Oppdatert 03.01.10 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege