Anabole steroider: Dette er bivirkningene

Anabole steroider gir rask og stor muskelvekst når det kombineres med trening, men det kan også føre til en rekke alvorlige bivirkninger – spesielt blant unge.

ANABOLE STEROIDER: Gir større muskler i løpet av kort tid, men bivirkningene er det all grunn å frykte. Foto: NTB Scanpix - illustrasjonsbilde
ANABOLE STEROIDER: Gir større muskler i løpet av kort tid, men bivirkningene er det all grunn å frykte. Foto: NTB Scanpix - illustrasjonsbilde Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Anabole steroider er den syntetiske formen av testosteron, det mannlige hormonet som produseres i testiklene. Det vil gi større muskler i løpet av kort tid, dersom man trener ved siden av. De fleste bruker det for å få en trent kropp, eller for å forbedre idrettsprestasjoner.

Anabole steroider kan brukes for å behandle sykdommer som er forårsaket av androgen hormonmangel, slik som forsinket pubertet, noen typer impotens, og sykdommer som gir tapt muskelmasse (for eksempel kreft og AIDS).

LES OGSÅ: Ulike typer spiseforstyrrelser

Bruk av anabole steroider er et folkehelseproblem

Ifølge Dominic Sagoe, førstemanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, er bruk av anabole steroider et alvorlig og utbredt folkehelseproblem.

Sagoe har skrevet en doktoravhandling om utbredelsen av anabole steroider. I en undersøkelse fra 2015 ble 2055 nordmenn i alderen 17-19 år spurt om de noen gang hadde brukt anabole steroider. Omkring 1 prosent svarte ja, mens nesten 20 prosent svarte at de kjente minst én bruker.

– Vi har også undersøkt hvor utbredt bruken er i Norden, hvor rundt 2,1 prosent oppga at de hadde brukt anabole steroider. Globalt har 3,3 prosent av befolkningen prøvd anabole steroider, noe som er et stort helseproblem, sier Sagoe.

LES OGSÅ: Rabdomyolyse - Overdreven «machotrening» kan gi alvorlige muskelskader.

Førstemanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved UiB: Dominic Sagoe Foto: Privat
Førstemanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved UiB: Dominic Sagoe Foto: Privat Vis mer

Ofte underliggende problemer

Menn bruker anabole steroider i mye større grad enn kvinner. En av bivirkningene er økt hårvekst, også i ansiktet, noe som kan forklare hvorfor det er mindre populært blant kvinner.

Undersøkelser viser at mange av de som bruker anabole steroider har problemer med relasjoner til venner og familie, i tillegg til psykiske problemer slik som depresjon.

– Lav selvfølelse og et negativt syn på egen kropp er grunnen til at de fleste begynner med anabole steroider, på lik linje med å forbedre idrettsprestasjoner, sier Sagoe.

Endrede kjønnsorganer og sterilitet

Menn kan få dårligere spermkvalitet, og testiklene kan krympe. Noen kan også utvikle bryster.

– I tillegg til økt hårvekst kan kvinner få tykkere hud, mørkere stemme, mindre bryster, endringer i menstruasjonssyklus og forstørret klitoris. Begge kjønn kan bli sterile, sier Sagoe.

Flere bivirkninger ved bruk av anabole steroider:

  • Høyt blodtrykk
  • Hjerteinfarkt
  • Hjerneslag
  • Hudproblemer ( kviser, strekkmerker og pigmentering i huden.)
  • Dårlig ånde
  • Leverskader
  • Skader på sener og senefester
  • Tap av hår på hodet
  • Vekstforstyrrelser hos unge. Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent.
  • Psykiske og sosiale bivirkninger: Angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser og alvorlige depresjoner kan også forkomme.

Kilde: Antidoping.no

VANLIG BIVIRKNING: Tap av hår på hodet Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANLIG BIVIRKNING: Tap av hår på hodet Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Tenåringer ekstra utsatt

Avdelingsleder i Antidoping Norge: Fredrik Lauritzen Foto: Privat
Avdelingsleder i Antidoping Norge: Fredrik Lauritzen Foto: Privat Vis mer

Hvor lang tid det tar før man eventuelt opplever bivirkninger er svært individuelt. Noen vil oppleve bivirkninger raskt, mens det hos andre kan oppstå etter lang tid. Tenåringer er ekstra utsatt.

– Unge er i vekst og under utvikling, så det er klart at det å tilføre store mengder hormoner kan påvirke kroppens funksjoner. Noen av endringene som skjer kan være irreversible, og kan påvirke brukerens helse negativt i lang tid eller for resten av livet, sier Fredrik Lauritzen.

Lauritzen er avdelingsleder ved avdeling for forebygging og folkehelse, ved Antidoping Norge.

Dersom man gjennom dopingbruk bader hjernen i mannlige kjønnshormoner, er det naturlig at det kan påvirke personligheten og den psykiske helsen.

- I forskningsmiljøene er det foreslått at det kan føre til permanente strukturelle og funksjonelle endringer, spesielt på sentralnervesystemet, da deler av hjernen ikke er ferdigutviklet før man er i 20-årene.

Behandling for helseskader etter bruk av anabole steroider

Fokuset på helseskader etter bruk av anabole steroider er fremdeles relativt nytt i helsetjenestene både i Norge og internasjonalt. Det er derfor nødvendig at kunnskapsnivået på dette området økes. Steroideprosjektet er et nasjonalt behandlings- og kunnskapsutviklingsprosjekt som ble opprettet i 2014 som et svar på utfordringer mange klinikere opplever i møte med denne pasientgruppen.

Les mer om behandling ved helseskader etter bruk av anabole steroider

Har du et spørsmål? Send spørsmålet ditt til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer