E-stoffer er tilsetningsstoffer i maten. Men trenger vi dem?
Mange er bekymret for tilsetningsstoffer i maten. Mat som inneholder mange tilsetningsstoffer kan oppfattes som «kunstig», og mange frykter at tilsetningsstoffene kan gi allergi eller framkalle kreft.
Vil du ha et sunt kosthold kan du la være å spise mat med mye fett og sukker. Men hva med innholdet av tilsetningsstoffer, plantevernmiddelrester og miljøgifter i maten?
I denne artikkelen kan du lese om hva tilsetningsstoffer er, hvordan du kan finne ut om det er tilsetningsstoffer i en matvare, hvorfor de brukes og hva myndighetene gjør for å sikre at bruken av tilsetningsstoffer ikke gjør maten helsefarlig å spise.
Hva er tilsetningsstoffer?
Svært mye av maten vi spiser inneholder tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en spesiell farge. Ingredienser som eddik, salt, sukker og krydder er ikke tilsetningsstoffer.
Tilsetningsstoffene deles inn i ulike grupper etter hva som er hensikten med å bruke dem. De mest vanlige er konserveringsmidler, fargestoffer, antioksidanter, konsistensmidler og søtstoffer.
Konserveringsmidler
Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
Fargestoffer
Mange matvarer blir tilsatt farge for å gi et tiltalende og «riktig» utseende. Godterier og leskedrikker inneholder ofte ingredienser som ikke gir farge, og bruken av fargestoffer er derfor svært utbredt. Fargestoffer brukes også ofte i ulike sauser, dressinger og posesupper.
Det er ikke lov å bruke fargestoffer for å villede forbrukeren eller for å skjule dårlig kvalitet.
Myter om magnesium: Trenger du tilskudd?
Antioksidanter
Antioksidanter tilsettes for å hindre at maten ødelegges eller misfarges i kontakt med luft. Antioksidantene hindrer fett og olje i å harskne og sørger for at frukt og syltetøy ikke blir mørkt eller misfarget. På denne måten forlenges holdbarheten.
Konsistensmidler
Emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer brukes for å gi matvarene ønsket konsistens. Ofte brukes flere stoffer samtidig for å oppnå dette.
En emulgator brukes for å blande stoffer som i utgangspunktet ikke er blandbare. For eksempel tilsettes en emulgator majones for å hindre at den skiller seg. Fortykningsmidler gir blant annet saus og syltetøy en tykkere konsistens.
En stabilisator gjør det mulig å bevare å forsterke fargen i maten eller opprettholde en fysisk/kjemisk tilstand. Et eksempel er at stabilisator i iskrem, som gjør at den tåler endring i temperatur.
Søtstoffer
Søtstoffer brukes for å erstatte sukker i godterier, brus, tyggegummi og pastiller. Noen stoffer, såkalte sukkeralkoholer, som sorbitol og xylitol inneholder nesten like mye energi som sukker, men skader ikke tennene.
Sakkarin, cyklamat, aspartam, og acesulfam K er 30 til 300 ganger så søtt som sukker, og kan derfor brukes i så små mengder at de praktisk talt ikke gir energi. Det er disse stoffene som brukes i lettprodukter. Det er vanlig å bruke flere søtstoffer i kombinasjon for å gi en god smak på produktene.
Urinsyregikt, podagra
Andre tilsetningsstoffer
Tilsetningsstoffene omfatter også surhetsregulerende midler, hevemidler, overflatebehandlingsmidler, antiklumpemidler og smaksforsterkere. Disse stoffene brukes for å gi produktene andre egenskaper, for eksempel blanke pastiller, posesaus som ikke klumper seg og økt kjøtt- eller fiskesmak i ferdiglagede retter.
Er tilsetningsstoffer nødvendige?
Industrialisert matvareproduksjon, ønsket om lang holdbarhet og de lange strekningene mange matvarer transporteres over har økt behovet for tilsetningsstoffer.
Bringebærsyltetøy står det på etiketten. Glasset inneholder sukker, bringebær, vann. Så langt alt vel. Men hva er fortykningsmiddel (E440), surhetsregulerende middel (E330) og konserveringsmiddel (E202, E211)? Hører de hjemme i bringebærsyltetøyet? Er de nødvendige?
Det er fullt mulig å lage bringebærsyltetøy ved å koke opp bær og sukker, men hvis du ikke bruker store mengder sukker, blir resultatet et tyntflytende syltetøy med kort holdbarhet. Det blir lett mugg på syltetøy som ikke inneholder konserveringsmidler eller store mengder sukker. Muggsoppene kan lage giftstoffer, og muggent syltetøy bør derfor ikke spises.
Det er ikke mulig å gi et entydig svar på om tilsetningsstoffer er nødvendige eller ikke. Det avhenger av hvem du spør. Matvarefabrikantene mener det er nødvendig å bruke tilsetningsstoffer for å lage produkter som har den smak, konsistens, holdbarhet og pris forbrukerne forventer. Som forbruker har du en selvsagt rett til å stille spørsmål ved hvilke tilsetningsstoffer som brukes og hvorfor dette gjøres.
Hvordan vil vi ha det?
De fleste av oss har ganske bestemte oppfatninger om hvordan maten skal smake, hvilken farge og konsistens den skal ha. Maten blir tilsatt farge for at den skal se tiltalende ut, fortykningsmidler for å gi en bestemt konsistens eller surhetsregulerende midler for å gi en bestemt smak. Den ernæringsmessige verdien av maten ville kanskje vært den samme uten disse tilsetningsstoffene, men spørsmålet er om vi ville spist den om den så, føltes og smakte annerledes enn forventet.
Hvis du benytter ferdigmat, lettprodukter og lettvinte produkter må du godta at maten inneholder en del tilsetningsstoffer dersom den skal likne på «hjemmelaget» mat.
Lang tradisjon
Bruk av tilsetningsstoffer i mat og drikke har lang tradisjon. Farging av vin er beskrevet for mer enn 2000 år siden. I forrige århundre økte bruken av tilsetningsstoffer kraftig. Ukritisk bruk av mineralfarger skapte store problemer. For eksempel ble gamle og brukte teblader farget med giftige mengder kopperarsenikk, blykromat og indigo for å se ferske og ubrukte ut. Slik bruk av tilsetningsstoffer er ikke tillatt i dag.
De fleste av oss bruker også tilsetningsstoffer hjemme på kjøkkenet – kanskje uten at vi tenker over det. Vi bruker bakepulver for å få sukkerbrødet til å heve seg. Vi kan tilsette syltepulver for at det hjemmelagde syltetøyet skal få fyldigere konsistens og eventuelt for å hindre mugg. Og mange tilsetter noen dråper sukkerkulør til den brune sausen for at den skal få ønsket farge.
Regelverk, godkjenning og kontroll
Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat skal være godkjent av norske myndigheter, og det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i et produkt. Alle stoffer er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller lure kjøperen.
Risikovurdering
Alle tilsetningsstoffer har vært gjennom en vitenskapelig undersøkelse for å avdekke om de kan medføre helsefare. Undersøkelsene omfatter mange typer helseskader som skader på arveanlegg, forstyrrelser i forplantningsevnen, fosterskader og kreft. Hvordan stoffene blir tatt opp i, omdannet og skilt ut av kroppen blir også undersøkt.
Undersøkelsene omfatter både forsøk på dyr og laboratorieanalyser. Resultatene av forsøkene vurderes av eksperter i EU og Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse ekspertene fastsetter grensen for hva som er et Akseptabelt Daglig Inntak (ADI-verdien) av hvert enkelt tilsetningsstoff. Allergi- og overfølsomhetsreaksjoner har hittil i liten grad blitt tatt hensyn til i disse risikovurderingene.
Sikkerhetsmarginer
ADI-verdien angir den mengden ekspertene har beregnet at et menneske kan spise hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Det betyr ikke at høyere inntak automatisk er helsefarlig. Fordi ADI-verdiene er fastsatt ut fra forsøk på dyr, ikke mennesker, er det bygget inn romslige sikkerhetsmarginer. Det er likevel internasjonal enighet om at ADI-verdiene ikke skal overskrides, og at det ikke skal brukes større mengder av et tilsetningsstoff enn nødvendig.
Når Mattilsynet vurderer hvor mye tilsetningsstoff som kan godkjennes brukt i en matvare, tas det utgangspunkt i det totale inntaket av tilsetningsstoffet fra alle aktuelle mat- og drikkevarer. Det totale inntaket av tilsetningsstoffet skal ikke overskride ADI-verdien verken hos en gjennomsnittsforbruker eller en storforbruker.
Kontroll
Det er de som produserer, importerer og selger mat som har ansvaret for at tilsetningsstoffene brukes og merkes riktig. De er pålagt å ha systemer som sørger for at dette blir ivaretatt.
Maten gravide bør unngå
Myndighetenes kontroll består i første rekke i å sørge for at produsenter og importører kjenner til og følger de regler som gjelder. Det er ikke praktisk mulig for myndighetene å kontrollere hvert enkelt produkt som er i handelen. Myndighetene tar ut prøver av mat ved import, i butikker og hos næringsmiddelprodusentene. Slik stikkprøvekontroll skjer dels ved å sjekke merkingen og dels ved analyser. Det er de lokale næringsmiddeltilsynene som utfører denne typen kontroller. Resultatene fra disse kontrollene brukes til å fange opp eventuelle feil slik at de kan bli rettet. Mattilsynet gjennomfører større analyseprosjekter rettet mot spesielle stoffer. Resultatene brukes til å sjekke at det ikke er spesielle grupper, som til tross for reguleringen, spiser slik at de får i seg mer enn det som er akseptabelt. Resultatene er åpent tilgjengelig.
Positivlista
Alle tilsetningsstoffer som brukes i næringsmidler skal være godkjent av Mattilsynet og kan bare brukes i samsvar med de bruksbetingelser er gitt. Tilsetningsstoffer er regulert positivt, det vil si at all annen bruk enn det som er gitt i denne forskrift er forbudt.
Alle tilsetningsstoffer som er tillatt brukt i maten i Norge er oppført i den såkalte positivlista. Her angis også hvor store mengder tilsetningsstoffer det er tillatt å bruke og i hvilke matvarer det er tillatt å bruke stoffene. Tilsetningsstoffene kan bare brukes i de matvarene der det er gitt tillatelse. Det er forbudt å bruke tilsetningsstoffer som ikke står i positivlista. I dag finnes det om lag 400 stoffer på den norske positivlista. Tilsetningsstofforskriften har gjennomført EUs direktiver for tilsetningsstoffer.
Myter om tilsetningsstoffer
Det verserer mange rykter og myter om tilsetningsstoffer. I engelskspråklige land har det for eksempel vært hevdet at «E» i E-stofflisten står for «evil» eller ondskap. Andre har fått høre at E-stoffene er rangert etter farlighetsgrad: Jo høyere nummer, desto større helsefare. Stoffene har en europeisk kode, et E-nummer, som brukes i merking av matvarene, derfor kalles de ofte E-stoffer.
Falske lister
Fra tid til annen dukker det opp lister som advarer folk mot bestemte E-stoffer. I disse listene blir tilsetningsstoffene inndelt etter om de er «uskadelige», «mistenkelige», «farlige», «helseskadelige» eller «kreftframkallende». Listene kan ha forskjellig utseende og utforming, men opphavet er ofte det samme. Mange av listene er merket slik at de gir inntrykk av at det står seriøse forskningsinstitutter bak, men de kan også ha anonyme avsendere.
Slike lister har sirkulert i Europa i mer enn tjue år. Noen av listene er oversatt fra fransk, andre er mer eller mindre bearbeidede norske versjoner av engelske lister. Opplysningene i listene er stort sett uriktige og utsagnene om de forskjellige tilsetningsstoffene temmelig tilfeldig.
Høye nummer farlig?
Enkelte har fått den oppfatning at tilsetningsstoffene eller E-stoffene er rangert etter farlighetsgrad, slik at de stoffene som har høyest nummer er mest helseskadelige. Noen slik sammenheng finnes ikke.
Regelen er at tilsetningsstoffene numres etter hva slags gruppe de tilhører: Fargestoffer nummereres fra 100-199, konserveringsmidler fra 200 til 299, antioksidanter fra 300 til 399 og konsistensmidler fra 400 til 499. Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre typer tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).
Er naturlige bedre enn kunstige?
Mange av de vanligste tilsetningsstoffene finnes naturlig i maten. For eksempel rødbetfarge, klorofyll, bivoks, sitronsyre og pektin. De fleste tilsetningsstoffer framstilles på fabrikken, også slike stoffer som forekommer naturlig. Det stilles krav til at tilsetningsstoffene ikke skal inneholde planterester eller kjemikalier fra produksjonsprosessen.
Det er ikke slik at syntetiske stoffer er mer «farlige» enn naturlige stoffer. Noen av de giftigste stoffene vi vet om dannes naturlig i planter, sopp eller bakterier. Mange matvarer hadde ikke blitt tillatt dersom de skulle vært bedømt så strengt som tilsetningsstoffer.
Det er mengden av et stoff vi får i oss som avgjør om det kan ha noen helsevirkning eller ikke. Det gjelder næringsstoffer (fett, vitaminer og mineraler), naturlige gifter og tilsetningsstoffer. Det er derfor myndighetene setter begrensninger på hvor mye som er tillatt å bruke av de stoffene som i store mengder kan gi helseskade.
Cocktaileffekt?
Er det slik at jo flere tilsetningsstoffer, jo verre? Matvarer kan inneholde flere forskjellige tilsetningsstoffer samtidig. Selv om det finnes lite håndfast dokumentasjon på området, er det ikke vitenskapelige holdepunkter for å mene at dette innebærer økt helserisiko. En viktig grunn er store sikkerhetsmarginer ved bruk av de enkelte tilsetningsstoffene.
Mange ønsker å unngå tilsetningsstoffer. En grunn kan være et ønske om mer «naturlig» mat. En annen grunn kan være frykt for at slike stoffer kan gi helseskade. Størst frykt knytter det seg til om tilsetningsstoffene kan gi allergi-liknende reaksjoner eller kreft. Enkelte mener også det er en sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet hos barn.
Det er liten helserisiko forbundet med den bruken av tilsetningsstoffer som er tillatt i Norge, men noen av dem kan gi allergiliknende symptomer eller ubehag hos enkelte spesielt følsomme personer.
Kan vi få kreft av tilsetningsstoffer?
Enkelte tilsetningsstoffer har vært mistenkt for å gi økt kreftfare, og disse har vært gjenstand for spesielt omfattende undersøkelser. Det gjelder i første rekke stoffene nitrat og nitritt som brukes som konserveringsmidler i kjøtt, antioksidantene BHA og BHT og søtstoffene sakkarin, cyklamat og aspartam.
Nitrat og nitritt er ikke i seg selv kreftframkallende, men de kan føre til at det dannes små mengder nitrosaminer. Dyreforsøk har vist at nitrosaminer i store mengder kan være kreftframkallende. De mengder nitrat og nitritt som brukes i matproduksjon i Norge i dag ansees for å være ufarlig for mennesker. Kjøttindustrien i Norge benytter små mengder nitritt og nitrat som et konserveringsmiddel samt for å stabilisere farge i kjøttprodukter. Det brukes også i enkelte oster og kryddersild. Høye mengder nitritt til kjøttproduksjon kan også skjule dårlig hygiene. Det er ikke lov å bruke tilsetningsstoffer for å dekke over dårlig matkvalitet.
Antioksidantene BHA og BHT gitt i store mengder, har gitt kreft i enkelte dyreforsøk. I andre forsøk hvor stoffene er brukt i små mengder, viste de seg å være krefthemmende. Det er mengden av et stoff som inntas som betyr noe. De mengdene av BHA og BHT som er tillatt som tilsetningsstoffer ansees å være uten skadelig virkning på mennesker.
Sakkarin ble oppdaget allerede i forrige århundre og har vært brukt lenge. Sakkarin har vært mistenkt for å kunne forårsake blærekreft på grunn av forsøk hos hannrotter. Resultatene fra disse forsøkene viser at det skal svært store mengder til. Mengden som framkalte kreft hos hannrottene tilsvarte et inntak av sakkarin tilsvarende flere hundre liter kunstig søtet leskedrikk om dagen for et menneske. Store befolkningsundersøkelser har ikke kunnet vise at inntak av sakkarin gir risiko for kreft hos mennesker.
Kan tilsetningsstoffer gi hyperaktivitet?
Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Vitenskapelige undersøkelser har så langt ikke kunnet dokumentere noen sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet. Et problem med å tolke slike undersøkelser er at begrepet hyperaktivitet betegner ulike typer atferdsproblemer som kan ha mange og sammensatte årsaker.
En studie fra 2007 utført ved Universitetet i Southampton viser en mulig sammenheng mellom inntaket av to blandinger av syntetiske fargestoffer og natriumbenzoat og en økning i hyperaktiv atferd hos barn med ADHD. Vurderingene av studien viser at det ikke er grunnlag til å endre regelverket.
Mattilsynet anbefaler likevel at foreldre som har barn med hyperaktiv atferd bør være spesielt oppmerksom på disse stoffeneog vurdere å begrense inntaket av matvarer som inneholder de omtalte tilsetningsstoffene (kinolingult, tartrazin, paraoransje, nycockin, allurarød og natriumbenzoat.
Allergi og annen overfølsomhet?
De aller fleste allergiske reaksjoner på mat skyldes naturlig forekommende proteiner i vanlige matvarer som fisk, egg, melk, skalldyr, nøtter, bønner og erter. Men det finnes også enkelte tilsetningsstoffer som kan utløse allergiske reaksjoner hos spesielt følsomme personer. Blant disse er ulike svovelforbindelser (svoveldioksid, natriumsulfitt, kaliumdisulfitt, kalsiumsulfitt), lecitin fra soyabønner og enkelte fortykningsmidler (johannesbrødkjernemel, guargummi, trafikant og gummi arabicum).
Blant de stoffene som kan gi eller er mistenkt for å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner er de syntetiske azofargestoffene (tartrazin, azorubin, paraorange og nyckokin), enkelte konserveringsmidler (sorbinsyre- og benzosyreforbindelser) og antioksidantene BHA og BHT. Det samme gjelder smaksforsterkeren glutamat. De vanligste reaksjonene er hevelser, elveblest, eksem eller diaré.
Stoffer som kan gi andre plager
Søtstoffer som sorbitol, mannitol, xylitol, laktitol, maltitol og fortykningsmiddelet polydekstrose kan gi diaré og magesmerter hos noen, selv i små doser.
Av hensyn til personer som plages av slike reaksjoner, skal matvarer som inneholder mer enn ti prosent av disse sukkeralkoholene merkes med «Overdreven bruk kan ha avførende (eller lakserende) virkning».
Ikke til barn under tre år
Små barn, det vil si barn under tre år, er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder tilsetningsstoffer. Årsaken er at små barn har en lav kroppsvekt og maten de spiser betyr derfor mye for inntaket av stoffer. Regelverket for tilsetningsstoffer sier at mat til små barn skal reguleres restriktivt ut ifra et føre-var-prinsipp.
Helsemyndighetene fraråder å gi barn under tre år kunstige søtningsstoffer. Det er heller ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år. En rapport fra 2007 av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) påpeker at det beregnede inntak av acesulfam K fra sukkerfri brus, saft og nektar nærmer seg ADI for de minste barna.
Sukker har flere egenskaper i næringsmidler utover det å gi søt smak. Å fjerne sukker betyr at man må bruke andre og flere tilsetningsstoffer (for eksempel benzoater) som ingredienser for å oppnå samme effekt. VKM rapporten viser inntaksberegninger at barn i alderen 1-4 år har det høyeste inntaket av benzosyre i forhold til kroppsvekten og at inntaket overskrider ADI.
Du kan velge selv
Ønsker du å unngå eller redusere inntaket av bestemte tilsetningsstoffer, bør du lese teksten på pakningene nøye. Du kan også lage mer av maten selv.
Hvis du av en eller annen grunn vil unngå eller bruke mindre tilsetningsstoffer er det beste rådet å lese nøye på pakningene hva maten inneholder og velge bort produkter som inneholder stoffer du ikke ønsker å spise eller ikke tåler. Personer som er allergiske eller overfølsomme bør være særlig nøye med å sjekke alle ingrediensene i den maten de kjøper.
Hovedregelen er at alle ingredienser i en matvare skal merkes i fallende orden etter vekt. Det vil si at det som det finnes mest av skal stå først. Ettersom tilsetningsstoffene oftest utgjør en svært liten del av produktet havner de langt nede på listen.
I tilknytning til tilsetningsstoffet skal det angis hvorfor stoffet er brukt, en såkalt klassebetegnelse. Eksempler på klassebetegnelser er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer.
For å gjøre merkingen enklere og mer entydig har tilsetningsstoffene fått tildelt et E-nummer. Det er valgfritt om man vil bruke kjemiske betegnelser eller E-nummer når matvarer merkes. Ved å henvende deg til Mattilsynet kan du få tilsendt en kodenøkkel der det står hvilke stoffer som skjuler seg bak E-numrene. Kodenøkkelen blir oppdatert jevnlig for å få med nye tilsetningsstoffer.
Enkelte produsenter velger merking med kjemiske betegnelser fordi mange forbrukere er skeptiske til E-numre. Andre foretrekker slik merking fordi undersøkelser har vist at forbrukerne ønsker kjemiske navn.
Lag maten selv
Mange synes det er praktisk og raskt med ferdige retter, saus på pose og kjøpebrød. Men vil du redusere inntaket av tilsetningsstoffer bør du satse på å lage mer av maten selv. Ved å basere kostholdet på råvarer som frisk frukt og grønnsaker, egg, melk, kornprodukter, ubearbeidet kjøtt og fisk unngår du mange av de tilsetningsstoffene som må brukes i ferdigmat og halvfabrikata.
Still spørsmål, krev svar
Dersom du er usikker på om et produkt inneholder tilsetningsstoffer, eller hvilke tilsetningsstoffer et produkt inneholder, bør du spørre i butikken. Kan de ikke svare umiddelbart kan du be dem undersøke, eller du kan henvende deg direkte til produsenten. Bevisste forbrukere fører til større bevissthet også blant importører, produsenter og hos butikkansatte.
Nye produkter og produksjonsprosesser fører ofte til at nye tilsetningsstoffer tas i bruk eller at kjente tilsetningsstoffer tas i bruk i nye matvarer. Du bør stille spørsmål til bruken av tilsetningsstoffer i matvarer og vurdere om dette er til nytte eller om det er tilbud du ikke ønsker.
Bruk av tilsetningsstoffer handler om hvilke matvarer vi vil ha på markedet. Dette er det opp til deg som forbruker å signalisere overfor produsenter, importører og butikker.
Kilde: