Alois Alzheimer - mannen bak sykdommen

Sykdommen som senere har blitt oppkalt etter Alois Alzheimer, ble første gang beskrevet i 1906. I tillegg til symptomene beskrev han helt spesielle funn i hjernen.

Ekspert på ørevoks!Alois Alzheimer ble født i Bavaria i 1864. Han utdannet seg til lege og tok doktorgraden på de små kjertlene i øregangen som produserer ørevoks.

Imidlertid var det nevropatologi som ble hans store lidenskap - en gren av medisinen hvor man undersøker hjernen og nervevev etter at pasienten er død.

Han arbeidet dessuten på et asyl i Frankfurt og München, og det var i München han først beskrev sykdommen som senere skulle få hans navn.

1. gang beskrevet i 1906I 1906 la han frem resultatene fra en kvinne som døde på asylet i en alder av 51 år. Kvinnen hadde hatt symptomer i ca. 5 år, hun ble gradvis mindre og mindre i stand til å ta vare på seg selv hjemme, hun var desorientert, hadde dårlig hukommelse, problemer med å lese og skrive.

Symptomene økte gravis inntil hun fikk hallusinasjoner, vrangforestillinger og store mentale funksjonsproblemer.

Spesielle funn i hjernevevetDr. Alzheimer undersøkte kvinnens hjerne og fant at hjernebarken var tynnere enn normalt. Dessuten påviste han helt spesielle celleforandringer i hjernens grå substans, og senere undersøkelser bekreftet at disse forandringene forekommer ved et spesielt sykdomsbilde, lidelsen som senere har blitt oppkalt etter Alois Alzheimer.

Diagnosen Alzheimers sykdom stilles i dag på nesten samme måte nå som på Alzheimers tid. Alois Alzheimer døde selv av hjertesvikt i 1915, kun 51 år gammel.