Akutte smerter i korsryggen

Akutte korsryggsmerter har ofte ingen kjent årsak. For å bli kvitt smertene raskest mulig, er det viktig å være i aktivitet.

Akutte smerter i korsryggen: 85 prosent av alle korsryggsmerter er uspesifikke. Foto: NTB Scanpix
Akutte smerter i korsryggen: 85 prosent av alle korsryggsmerter er uspesifikke. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Akutte smerter i korsryggen er smerter i nedre del av ryggen, med en varighet på under seks uker. Akutte korsryggsmerter er ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago eller hekseskudd. Blir tilstanden vedvarende etter 12 uker, betegnes det ikke lenger som en akutt korsrysggsmerte men som kroniske korsryggsmerter.

Årsaker til smertene deles vanligvis inn i to forskjellige grupper: Uspesifikke og spesifikke ryggsmerter. Omtrent 85 prosent av tilfellene går under kategorien uspesifikke ryggsmerter.

– Det finnes mange mulige årsaker til akutte smerter i korsryggen, men i de aller fleste tilfellene er det umulig å påvise en spesifikk årsak, sier Paul Jarle Mork.

Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.

Hos de resterende pasientene kan det påvises én eller flere mulige årsaksfaktorer, men det er ikke alltid en klar sammenheng mellom slike funn og ryggsmertene.

Professor og forsker: Paul Jarle Mork Foto: Privat
Professor og forsker: Paul Jarle Mork Foto: Privat Vis mer

– Alle strukturer innervert av smertefibre kan være en potensiell kilde til ryggsmerter, og akutte smerter kan for eksempel oppstå som følge av skader på leddstrukturer, mellomvirvelskiver, sener, leddbånd eller muskler, sier Mork.

Svai rygg? Normalvariant eller uttalt lordose eller kyfose?

Mulige årsaker til akutte korsryggsmerter

Mulige risikofaktorer for akutte korsryggsmerter er for eksempel vridning med samtidig belastning på ryggen, slitasjeforandringer eller for tunge løft og arbeid i kroppsstillinger som gir stor belastning på ryggen. Genetiske faktorer, livsstil og psykososiale forhold kan også spille en rolle.

– Underliggende årsaker til korsryggsmerter kan være revmatisk sykdom, infeksjoner, betennelser, kreft, trange nevrotkanaler eller brudd, sier Mork.

Årsaker til ryggsmertene deles vanligvis inn i to forskjellige grupper: Uspesifikke og spesifikke ryggsmerter. Omtrent 85 prosent av tilfellene går under kategorien uspesifikke ryggsmerter.

Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.

Hos de resterende pasientene kan det påvises én eller flere mulige årsaksfaktorer, men det er ikke alltid en klar sammenheng mellom slike funn og ryggsmertene.

Veldig få tilfeller med akutte korsryggsmerter (1-5 prosent) er forårsaket av alvorlig underliggende sykdom. Prolaps utgjør 10-15 prosent av alle ryggplager.

– Det er selvfølgelig viktig å avdekke slike tilfeller slik at man kan få mer spesialisert behandling.

Mye stillesitting kan føre til nakke- og ryggplager.

Smerter i korsryggen: Smertene sitter i nedre del av ryggen. Foto: NTB Scanpix
Smerter i korsryggen: Smertene sitter i nedre del av ryggen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dette kan du selv gjøre

Hos de aller fleste som sliter med akutte korsryggsmerter, vil smertene forsvinne i løpet av få uker. Å være i aktivitet og bevegelse er viktig, og vil hjelpe på smertene.

– I de generelle retningslinjene for håndtering av uspesifikke korsryggsmerter, er det lagt vekt på at pasienten skal rådes til å være mest mulig normalt aktiv, og fortsette eller gjenoppta jobb så snart som mulig.

Smertestillende kan benyttes hvis man føler at det er nødvendig.

Skoliose - skjevhet i ryggen kan gi ryggsmerter

– Det er veldig viktig at pasienten får vite at prognosene for å bli frisk er gode – hos de aller fleste vil smertene forsvinne etter ganske kort tid, sier Mork.

Det er ikke uvanlig med tilbakefall – omtrent 70 prosent vil få tilbakefall det første året. Regelmessig fysisk aktivitet og styrke og/eller bevegelighetstrening kan redusere risikoen for tilbakefall.

Legen svarer: Det er vanlig med ryggplager.

Når man bør oppsøke lege for korsryggssmerter

Hvis man akutt får store smerter i korsryggen, samt lammelser og nedsatt kraft i et eller begge ben, bør man oppsøke lege raskt.

Spesialist i ortopedisk kirurgi: Håkon Sjøbrend Foto: Privat
Spesialist i ortopedisk kirurgi: Håkon Sjøbrend Foto: Privat Vis mer

– Disse symptomene kan være en indikasjon på at pasienten må opereres. Man kan også oppleve å miste kontroll på urin og avføring, og bli følelsesløse i skrittet. Da må man kontakte lege med én gang, sier Håkon Sjøbrend, spesialist i ortopedisk kirurgi, med spesialisering innen ryggkirurgi.

Sjøbrend sier at det er viktig å være i aktivitet – ved akutte korsryggsmerter er det viktig å komme seg opp på beina så raskt som mulig.

– Så lenge det ikke er snakk om en skade er det viktig å ta godt med smertestillende, for eksempel Paracetamol og Ibuprofen, slik at man kan komme seg opp og være i aktivitet.

Det er viktig å unngå belastning på ryggen og vridning samtidig – dette kan føre til prolaps.

Kilde: www.nhi.no

Har du spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til ortoped Gard Kristian Anderssen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer