Akutte smerter i korsryggen er smerter i nedre del av ryggen, med en varighet på under seks uker. Akutte korsryggsmerter er ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago eller hekseskudd. Blir tilstanden vedvarende etter 12 uker, betegnes det ikke lenger som en akutt korsrysggsmerte men som kroniske korsryggsmerter.
Årsaker til smertene deles vanligvis inn i to forskjellige grupper: Uspesifikke og spesifikke ryggsmerter. Omtrent 85 prosent av tilfellene går under kategorien uspesifikke ryggsmerter.
– Det finnes mange mulige årsaker til akutte smerter i korsryggen, men i de aller fleste tilfellene er det umulig å påvise en spesifikk årsak, sier Paul Jarle Mork.
Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.
Hos de resterende pasientene kan det påvises én eller flere mulige årsaksfaktorer, men det er ikke alltid en klar sammenheng mellom slike funn og ryggsmertene.

– Alle strukturer innervert av smertefibre kan være en potensiell kilde til ryggsmerter, og akutte smerter kan for eksempel oppstå som følge av skader på leddstrukturer, mellomvirvelskiver, sener, leddbånd eller muskler, sier Mork.
Svai rygg? Normalvariant eller uttalt lordose eller kyfose?
Mulige årsaker til akutte korsryggsmerter
Mulige risikofaktorer for akutte korsryggsmerter er for eksempel vridning med samtidig belastning på ryggen, slitasjeforandringer eller for tunge løft og arbeid i kroppsstillinger som gir stor belastning på ryggen. Genetiske faktorer, livsstil og psykososiale forhold kan også spille en rolle.
– Underliggende årsaker til korsryggsmerter kan være revmatisk sykdom, infeksjoner, betennelser, kreft, trange nevrotkanaler eller brudd, sier Mork.
Årsaker til ryggsmertene deles vanligvis inn i to forskjellige grupper: Uspesifikke og spesifikke ryggsmerter. Omtrent 85 prosent av tilfellene går under kategorien uspesifikke ryggsmerter.
Mork er professor ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, og koordinator for EU-prosjektet selfBACK, samt medlem av forskningsgruppen for muskel og skjelett ved ISM.
Hos de resterende pasientene kan det påvises én eller flere mulige årsaksfaktorer, men det er ikke alltid en klar sammenheng mellom slike funn og ryggsmertene.
Veldig få tilfeller med akutte korsryggsmerter (1-5 prosent) er forårsaket av alvorlig underliggende sykdom. Prolaps utgjør 10-15 prosent av alle ryggplager.
– Det er selvfølgelig viktig å avdekke slike tilfeller slik at man kan få mer spesialisert behandling.
Mye stillesitting kan føre til nakke- og ryggplager.

Dette kan du selv gjøre
Hos de aller fleste som sliter med akutte korsryggsmerter, vil smertene forsvinne i løpet av få uker. Å være i aktivitet og bevegelse er viktig, og vil hjelpe på smertene.
– I de generelle retningslinjene for håndtering av uspesifikke korsryggsmerter, er det lagt vekt på at pasienten skal rådes til å være mest mulig normalt aktiv, og fortsette eller gjenoppta jobb så snart som mulig.
Smertestillende kan benyttes hvis man føler at det er nødvendig.
Skoliose - skjevhet i ryggen kan gi ryggsmerter
– Det er veldig viktig at pasienten får vite at prognosene for å bli frisk er gode – hos de aller fleste vil smertene forsvinne etter ganske kort tid, sier Mork.
Det er ikke uvanlig med tilbakefall – omtrent 70 prosent vil få tilbakefall det første året. Regelmessig fysisk aktivitet og styrke og/eller bevegelighetstrening kan redusere risikoen for tilbakefall.
Legen svarer: Det er vanlig med ryggplager.
Når man bør oppsøke lege for korsryggssmerter
Hvis man akutt får store smerter i korsryggen, samt lammelser og nedsatt kraft i et eller begge ben, bør man oppsøke lege raskt.

– Disse symptomene kan være en indikasjon på at pasienten må opereres. Man kan også oppleve å miste kontroll på urin og avføring, og bli følelsesløse i skrittet. Da må man kontakte lege med én gang, sier Håkon Sjøbrend, spesialist i ortopedisk kirurgi, med spesialisering innen ryggkirurgi.
Sjøbrend sier at det er viktig å være i aktivitet – ved akutte korsryggsmerter er det viktig å komme seg opp på beina så raskt som mulig.
– Så lenge det ikke er snakk om en skade er det viktig å ta godt med smertestillende, for eksempel Paracetamol og Ibuprofen, slik at man kan komme seg opp og være i aktivitet.
Det er viktig å unngå belastning på ryggen og vridning samtidig – dette kan føre til prolaps.
Kilde: www.nhi.no
Har du spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til ortoped Gard Kristian Anderssen.